Skulle du ønske du var religiøs?

Nei, det har jeg aldri hatt noe ønske om.

Jeg har heller aldri hatt noe ønske om å tro på noe, dog tilbrakte jeg store deler av ungdomsårene i en kristen menighet hvor det florerte av baksnakking, mobbing og fordømmelse av andre mennesker. Jeg har aldri opplevd noe så falskt noensinne. Takke meg til å være ateist sier jeg.

Ja noen ganger.
Jeg skulle ønske at jeg kunne tro at det var noe mer etter døden.

Dronningen skrev:

Ja noen ganger.
Jeg skulle ønske at jeg kunne tro at det var noe mer etter døden.

Det er jeg sikker på at det er.

Ja. Hvis man faktisk tror, uten å samtidig ha en nagende tvil om at "kanskje dette egentlig ikke er virkelig?", er verden mye lettere å være i. Masse dritt kan bortforklares, man har et håp, og "det er en mening med ting!"

Samtidig skulle jeg også ønske at jeg var så dum at jeg ikke skjønte at jeg var dum.

Livet hadde vært sabla mye enklere da.

Jeg vokste opp i et kristent hjem, og definerte meg sjøl som kristen fra jeg var rundt 14-15 år. Var deretter såkalt aktiv kristen, dvs. aktiv innen menigheter etc fram til jeg var i tidlig 20-årene.

Deretter møtte jeg litt for mye av medaljens bakside, litt for mye mennesker med to ansikter, stilte litt for mange spørsmål ved vedtatte sannheter, og i dag definerer jeg meg ikke som kristen lenger.

Innimellom savner jeg tryggheten og gleden jeg følte ved å ha den kristne dimensjonen og jeg savner samholdet blant vennene jeg hadde i menigheten... Men det er ikke ofte, for nå har jeg andre dimensjoner i livet mitt som gir meg trygghet og glede, og andre venner som har et minst like godt samhold.

Så nei - jeg ønsker vel egentlig ikke at jeg var religiøs. Been there - done that.

Nei, er veldig glad jeg slipper. Er oppvokst med barnetro, og det var en befrielse da jeg som ungdom kunne innse at det ikke finnes noen gud som dømmer og ser oss hele tiden. Og veldig glad for å slippe de selvgode kristne sørlendingene.

Med det jeg legger i ordet relgiøs, så nei.
Jeg har ikke noe ønske eller savn etter å være relgiøs.
Men jeg tror på Gud ja.

Nei, men jeg kunne godt vært mer engasjert i noe jeg tror på. Det savner jeg.

Når det gjelder religion, så er jeg vokst opp i kristent hjem og jeg har hengt i kristne miljøer store deler av ungdommen. Det er vanskelig for meg å si at jeg ikke er kristen, selv om jeg, når jeg stikker fingeren skikkelig dypt i jorda, nok ikke er det lenger (og hadde mitt femtenårige jeg sett meg nå, hadde hun nok vært enig og fryktelig bekymret ).

Floksa skrev:

Med det jeg legger i ordet relgiøs, så nei.
Jeg har ikke noe ønske eller savn etter å være relgiøs.
Men jeg tror på Gud ja.

Du er jo religiøs om du tror på Gud.

Husk at det finnes almenngyldige betydninger av disse ordene. Om du tenker på "religiøs" som "dame med blått hår som synger falskt på indremisjonsmøtene" eller ett eller annet så teller ikke det.

Nja, nei. Jeg tror ikke det.
Jeg har noen gang tenkt tanken. Spesielt under begravelsene av mine besteforeldre liksom. Da har jeg prøvd kjenne etter om det å tro hadde gitt meg trygghet og ro, eller ikke. Men jeg synes det er vanskelig, og det er for mye rundt religion som definitivt ikke gir meg ro. Så det blir bare feil.

Esme skrev:

Du er jo religiøs om du tror på Gud.

Husk at det finnes almenngyldige betydninger av disse ordene. Om du tenker på "religiøs" som "dame med blått hår som synger falskt på indremisjonsmøtene" eller ett eller annet så teller ikke det.

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)religiøsreligiø's a1 1som har med religion å gjøre 2from, troende være dypt r-

Jeg greier ikke å identifiser jeg med noen av disse nei, selv om jeg tror på Gud.

Floksa skrev:

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)religiøsreligiø's a1 1som har med religion å gjøre 2from, troende være dypt r-

Jeg greier ikke å identifiser jeg med noen av disse nei, selv om jeg tror på Gud.

Er du ikke troende om du tror på Gud? Jeje, whatever. Jeg kjenner jeg orker ikke.

Floksa: Hvordan definerer du religiøs, da?

Divine sier det veldig godt. Jeg har en tro, den er min personlige og ikke noe jeg flagger høyt. De som kjenner meg godt vet det, men ikke mange andre, det har jeg ikke behov for.
Jeg kunne aldri finne på å dytte troen min på barna min, begge guttene har selv valgt å gå på bibelskole i sfo-regi og begge er selverklærte ateister. Det er hel greit, de har vært nyskjerrige, har lært om kristendommen og tatt et valg jeg respekterer. Det vet at mamma tror på Gud og Jesus og at andre tror anneledes.

Susse skrev:

Divine sier det veldig godt. Jeg har en tro, den er min personlige og ikke noe jeg flagger høyt. De som kjenner meg godt vet det, men ikke mange andre, det har jeg ikke behov for.
Jeg kunne aldri finne på å dytte troen min på barna min, begge guttene har selv valgt å gå på bibelskole i sfo-regi og begge er selverklærte ateister. Det er hel greit, de har vært nyskjerrige, har lært om kristendommen og tatt et valg jeg respekterer. Det vet at mamma tror på Gud og Jesus og at andre tror anneledes.

Føler du at du passer inn i "gruppa" religiøs?

Veronal skrev:

Floksa: Hvordan definerer du religiøs, da?

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)religiøsreligiø's a1 1som har med religion å gjøre 2from, troende være dypt r-


Hvor vanskelig kan det være egentlig?
Er det umulig å tro på Gud, uten å tilhøre noen religion?
Uten å være from?
Ordbøka ser også ut til å sette et slaks likhetsteng mellom å være troende og være dypt religiøs.....
Går det ikke ann å tro på Gud, om man ikke føler at man passer inn i den beskrivelsen? Jeg var av den oppfattning at det kun var "jeg" som kunne definere min egen tro, men så feil tok tydligvis jeg....

Er man religiøs hvis man ikke har noen religion? Hvis det å tro på feks. spøkelser, er religiøst, så er jeg religiøs (eller domm, i manges øyne her inne. )

Overhodet ikke!

Religion har jo bare med om man tror på en gud.