En enslig mor som sliter med økonomien

På den andre siden, så var jo ikke permisjonsordningene så gode da foreldrene våre fikk barn. Så de har økt på betalingene det første året, og så stramt inn på en måte de neste 17 årene.

Da jeg fikk mitt første barn for 25 år siden var permisjonen 18 uker. Det er veldig lite.

annemede skrev:

På den andre siden, så var jo ikke permisjonsordningene så gode da foreldrene våre fikk barn. Så de har økt på betalingene det første året, og så stramt inn på en måte de neste 17 årene.

Vi tenker vel litt det samme, gjør vi ikke? Selv om barnetrygden ikke har blitt regulert opp, så har vel den totale økonomiske ytelsen til småbarnsforeldrene blitt større. (Til foreldre til tenåringsbarn, kanskje ikke.)

Ikke til foreldre med tenåringsbarn, nei.

Er det egentlig viktig om hun har lønnet arbeid eller ei? Hun hadde 4000 til bruk på mat og andre husholdningsartikler og saken var om det er penger å hente på å lage maten fra bunnen kontra å kjøpe ferdigmat/halvfabrikat. Livssituasjonen hennes var et poeng for å vise smerten som ligger i å ikke kunne gi barna det en vet de trenger og hvordan det er å være fattig/ha trang økonomi. Det frivillige arbeidet ble trukket fram for å vise at hun kunne lage mat og hadde en viss matinteresse, men samtidig var hun blind for mulighetene hun hadde og det ble demonstrert at det ikke er dyrt å lage maten selv.

Vi vet ingenting om hennes muligheter til å jobbe/tjene mer. Særlig med tanke på at barna hennes kan lese alt som skrives på nett mener jeg vi skal vise stor respekt og holde oss saklige. Eller frigjøre temaene fra HM og lage en ny tråd eller gjøre denne mer generell.

Nå har jeg sett programmet også. Jeg ble litt rørt over samspillet mellom mor og barna, skal jeg innrømme. Og så har jeg *litt* vanskeligheter med å forstå at denne moren ikke har tatt grep før når hun helt klart har det i seg. Når det er sagt blir jeg alltid overrasket over hvor lite bevisste folk er på matvarepriser og ernæring.

safran skrev:

Nå har jeg sett programmet også. Jeg ble litt rørt over samspillet mellom mor og barna, skal jeg innrømme. Og så har jeg *litt* vanskeligheter med å forstå at denne moren ikke har tatt grep før når hun helt klart har det i seg. Når det er sagt blir jeg alltid overrasket over hvor lite bevisste folk er på matvarepriser og ernæring.

Folk som har et ikke-bevisst forhold til matvarepriser og som ikke har grunnleggende matlagingskunnskaper har virkelig mye å tjene på å sørge for økt bevissthet på disse områdene. Mange penger spart på bevissthet.

Teofelia skrev:

Det kunne godt ha vært en ordning der staten tvangsinnhenter midler fra noen som ikke betaler det de skal. (Finnes ikke den ordningen allerede da?) Jeg er derimot ikke enig i at staten skal "sponse" midler som den andre parten ikke kan eller vil betale selv. Da ville det nok vært en hel del som ikke gadd betale det de skulle, for "staten betaler jo for meg uansett".

Det er ikke statens ansvar å forsørge barna våre (utover det lille man får via barnetrygden og eventuelle stønader); det ansvaret ligger på foreldrene.

Joda, det finnes, og det som skjer er at far(i dette tilfellet) opparbeider seg gjeld til meg, så til slutt får jeg vel pengene.Men det er mye om og men og fram og tilbake før pengene kommer til meg.

Jeg er enig i at det ikke er statens ansvar å sørge for mine barn, det er mitt ansvar, men kjipt er det uansett at man ikke får det man skal.

Safran: Ja, og veldig mye å hente på å tenke større enn å gå i butikken med en hundrelapp hver dag. Syns fortsatt det er litt vanskelig å skjønne valget av meny (spaghetti med ketsjup og ferdigpizza) selv på et veldig lite budsjett.

polarjenta skrev:

kjipt er det uansett at man ikke får det man skal.

det er det ikke vanskelig å si seg enig i.

Jeg har sikkert også mye å hente på å være mer bevisst i matveien. Vi bruker mye penger på mat, det er sikkert mulig å få til like bra eller bedre ernæring for vesentlig mindre penger.

Samme her.

Filifjonka skrev:

Safran: Ja, og veldig mye å hente på å tenke større enn å gå i butikken med en hundrelapp hver dag. Syns fortsatt det er litt vanskelig å skjønne valget av meny (spaghetti med ketsjup og ferdigpizza) selv på et veldig lite budsjett.

Vil tro det ligger oppgitthet og lite håp i et slikt valg? Det er tross alt enklere og raskere unnagjort enn å lage "ordentlig" mat og med et kosthold der mye av maten er rask blir man vant med det og foretrekker ofte slik mat framfor sunn mat. Tilvending av smakssansene.

ullmor skrev:

Vil tro det ligger oppgitthet og lite håp i et slikt valg? Det er tross alt enklere og raskere unnagjort enn å lage "ordentlig" mat og med et kosthold der mye av maten er rask blir man vant med det og foretrekker ofte slik mat framfor sunn mat. Tilvending av smakssansene.

Og så tenker man vel ofte sånn at man gjerne vil ha noen av de tinga man tenker på som gode, og da har man kanskje noe dyrt og spiser spagetti og havregrøt resten av tiden istedenfor å bli kreativ og få til ganske bra mat alle dager. I hvertfall tenkte jeg sånn da jeg var student.

De syntes ikke det smakte godt heller, og de var sultne og slappe. De likte veldig godt maten de fikk av Hellstrøm. Hun klarte det jo så bra da hun fikk litt hjelp, så det virker så rart at hun valgte som hun gjorde da hun bare serverte mat som manglet nesten alt.

Filifjonka skrev:

De syntes ikke det smakte godt heller, og de var sultne og slappe. De likte veldig godt maten de fikk av Hellstrøm. Hun klarte det jo så bra da hun fikk litt hjelp, så det virker så rart at hun valgte som hun gjorde da hun bare ser serverte mat som manglet nesten alt.

Ikke sant?
Jeg fikk helt vondt i magen av de to jentene. 🙁

Filifjonka skrev:

Safran: Ja, og veldig mye å hente på å tenke større enn å gå i butikken med en hundrelapp hver dag. Syns fortsatt det er litt vanskelig å skjønne valget av meny (spaghetti med ketsjup og ferdigpizza) selv på et veldig lite budsjett.

Jeg tror for min del at dersom vi skulle leve på et såpass begrenset budsjett i en periode, så ville det være ganske lett å motivere seg for å gjøre det best mulig. Mest mulig sunn og god mat for pengene, være kreativ og full av pågangsmot.

Men dersom jeg visste at dette var den økonomiske situasjonen vår i all overskuelig framtid, så tror jeg det ville vært mye vanskeligere å ha det samme pågangsmotet og samme kreativiten. Det ville vært lett og resignere for mange av oss, tror jeg.

Men hva var det hun hadde pleid å servere egentlig? Jeg skjønner ikke hva man kan gi som er så dårlig at ungene ligger syke i senga og etterlyser lønningsdag?

Mye spaghetti med bare tomatsaus eller ketsjup, ferdigpizza, og et nesten fullstendig tomt kjøleskap.

rine skrev:

Vi blir alle straffet for det. Ja til tvangsinnkreving!

Hvordan skal det håndheves? Hvis den forelderen som ikke betaler ikke har jobb, hvordan skal man tvangsinnkreve noe da?