Gro Nylanders utspill om engangsstønad, barnehagestart mm.

Hvordan kan dere tenke dere at den tilvenningen skal være? At foreldrene skal være med barna i barnehagen over en mye lengre periode enn i dag? Forsåvidt bra, men. Det er noen men'er der.
Et av barna på avdelingen min har hatt "et års tilvenning". Dette fordi han har vært med foreldrene og levert sin storesøster nesten hver dag siden han var født. Om han ikke var med på levering, var han med når hun ble hentet. Han er en veldig glad og trygg unge, som stortrives på avdelingen.
Min avdeling er liten. Det er åtte barn på den. I høst var det seks nye, som hver hadde med seg to foreldre på tilvenning hver dag. Det ble tolv ekstra voksne, pluss foreldrene til de to som hadde vært på avdelingen året før, og som heller ikke var mer enn såvidt fylte ett år. De to eldste, som er nye, var nettopp fylt to.
Det var et skremmende kaos for alle barna. Hvem skulle de forholde seg til, hvilke voksne jobbet der, hvilke var på besøk. En ett åring har ingen forutsetninger for å finne ut av det der. Mange av barna har hatt korte uker, korte dager, ferier etter de har begynt i barnehagen, noe som virkelig har forlenget tilvenningsprosessen. Så hvem er det som har behov for en lang tilvenningsprosess, barna eller barnas foreldre?

Sånn gjør de det hos oss: Det er 12 barn på avdelingen (småbarns), ca. 6 nye. 2 hadde hovedtilvenning første uka, 2 den neste og 2 den tredje. Det innebar at noen ikke fikk begynne før 2 uker etter sommerferien.

Hvert barn fikk en primærkontakt. Kun en forelder er med, og blir plassert i en sofa i en krok. (Kom folk med to foreldre til hvert barn, altså?? Hallo?). De første 2 dagene er man der frem til spisingen. Forelderen er stort sett til stede hele tiden. De neste 3 dagene er man der til og med spisingen, og går mer til og fra. Dag 5 var vi borte det meste av tiden, og hentet før soving. Den neste uka er de der fra ca. halv ti til etter soving. Så er det full tid etter det.

Polyanna skrev:

Sånn gjør de det hos oss: Det er 12 barn på avdelingen (småbarns), ca. 6 nye. 2 hadde hovedtilvenning første uka, 2 den neste og 2 den tredje. Det innebar at noen ikke fikk begynne før 2 uker etter sommerferien.

Hvert barn fikk en primærkontakt. Kun en forelder er med, og blir plassert i en sofa i en krok. (Kom folk med to foreldre til hvert barn, altså?? Hallo?). De første 2 dagene er man der frem til spisingen. Forelderen er stort sett til stede hele tiden. De neste 3 dagene er man der til og med spisingen, og går mer til og fra. Dag 5 var vi borte det meste av tiden, og hentet før soving. Den neste uka er de der fra ca. halv ti til etter soving. Så er det full tid etter det.

Visst kom de med to foreldre til hvert barn. Noen var ikke veldig lenge, andre hadde behov for å være lengre. Men for barna ble det en avdeling stappa full av fremmede voksne mennesker. Det var deilig både for små og store å endelig komme tilbake til hverdagen igjen. Nå går det fint med hele gjengen, heldigvis. Men det tok tid. Og jeg tror det tar lenger tid når barna ser at foreldrene syns det er vanskelig å skilles i fra dem.
Spesielt en av mødrene slet veldig. Og jobbet hardt med seg selv for å unngå at datteren så dette. Datteren hennes er i dag en av de som har funnet seg best til rette på avdelingen. Hun stortrives og det er aldri noe styr med henne. Mor leverer, kysser farvel og går. Trygt og godt.

Vi får også veldig nøye instruksjoner på tilvenningen. Hvor vi skal være, osv. Og jeg tror ikke vi ville fått lov til å være to voksne, ganske enkelt. (Ikke at vi kunne gjort det - det er vanskelig nok som det er med 2 uker med tilvenning!).

Knerten hadde en sånn lang tilvenning. Først var han med og hentet og leverte i ett år. Når han omsider begynte så var vi tilstede i barnehagen i 3 dager, hvor jeg tilbragt mye tid på storbarnsavdelingen til snuppa dag 2 og 3 (etter avtale med leder der). Så fikk han 5 timers dager i 2 uker, og han sov 2,5 av disse 5 timene.