Jordmødre

Sitron på yogakurs?

tinkadott skrev:

Min erfaring fra sykehuset jeg jobber ved er at man tar inn de med forventet stort barn og setter i gang fødsel ved termindato, så hvorfor det ikke gjøres der du tenker på vet jeg ikke....

Svaret på det er vel at igangssatte fødsler gjerne blir mer langvarige og mer kompliserte (økt bruk av tang, vakum, akutt KS), og dermed heller ikke en enkel løsning.

MinaX skrev:

Svaret på det er vel at igangssatte fødsler gjerne blir mer langvarige og mer kompliserte (økt bruk av tang, vakum, akutt KS), og dermed heller ikke en enkel løsning.

Dette kommer vel igjen an på om kroppen er moden for igangsetting eller ikke?

Sitron skrev:

Dette kommer vel igjen an på om kroppen er moden for igangsetting eller ikke?

Ja, det gjør det nok.

Jeg lå på rom med tre andre og vi ble igangsatt etter tur. Alle fikk rier av prostaglandinen, bare ikke jeg. Så slet de seg gjennom maserier og dritt i 2-3 døgn, før hvertfall to av de endte opp med KS. Jeg, derimot, som ikke hadde en eneste rie, suste gjennom det hele, fikk åpning på 4 cm vips og 4 timer på drypp var ungen ute. Men fader, jeg syns synd på de som slet. Men det er jo soleklart at kroppene deres ikke responderte like godt som min på igangsettingen.

MinaX skrev:

Svaret på det er vel at igangssatte fødsler gjerne blir mer langvarige og mer kompliserte (økt bruk av tang, vakum, akutt KS), og dermed heller ikke en enkel løsning.

jepp, men faren øker jo oom en ikke setter igang en fødsel med stort barn ok? Det hele blir veiing frem og tilbake.

tinkadott skrev:

jepp, men faren øker jo oom en ikke setter igang en fødsel med stort barn ok? Det hele blir veiing frem og tilbake.

Jada, helt enig. Jeg bare mente at hadde igangsetting vært en helt enkel og grei løsning, kunne man jo bare kalt inn alle på termindato. Jeg ble igangsatt helt umoden sist, og det skal jeg ikke denne gangen.

Hos meg forsvant riene ved 10 cm åpning og jeg kjente at han begynnte å sige inn igjen i magen. Jeg hadde hatt pressrier i mange timer, men plutselig forsvant alt. De pøste på med riefremkallende, økte og økte dosen.
Fy det var vondt! Jeg stod å hoppet og streik: "han går inn igjen for f***!!!". Jordmor trodde meg ikke, men da legen kom kunne han konstatere at lille trollet hadde gått inn igjen og åpningen var nedi 6 cm ca. Jordmor var i sjokk! Stille rolige meg som hadde ligget å smilt de siste 12 timene klikket plutselig i vinkel! Jeg hadde mest lyst å filleriste alle rundt meg..

Det hele endte i ks da. De tror det var pga. kort navlestreng at han trekte seg tilbake i magen.

Bundbury skrev:

Jeg puster ikke riktig ellers heller, og jeg hadde gitt mye for å hatt pustepesekurs før fødsel. Skulle ønske det var vanligere her. Gitt en noe å øve på (uansett om det ikke hjelper gir det jo en følelse av å gjøre noe. Og far får en rolle også som coach)

Jeg puster heller ikke riktig etter å ha gått og holdt inn magen i årtier.. Med Lillemor holdt jeg pusten og kjempet imot hver eneste ri med det resultatet at alt ble mye verre og jeg kastet opp i eininga. Med nobalille skulle jeg derfor øve meg på pusting i svangerskapet. Jeg syntes det var vanskelig fordi jeg føler jeg puster så anstrengt og unaturlig når jeg puster sånn på kommando. Likevel hjalp øvinga meg utrolig godt under fødselen og jeg hadde aldri holdt ut så lenge som jeg gjorde uten den pustinga. 2 ting hjalp meg. Det ene var at jordmor på fødselsangstsamtalen sa til meg at jeg ikke trengte henge meg så mye opp i teknikk, men holde fokuset på at jeg skulle være på utpust gjennom hele ria. På den måten kom faktisk pusteteknikken helt automatisk. Det andre som hjalp var en cd som jeg fikk av ei skjønn jente i barselsklubben min på SM. Det var en yogacd for gravide. Jeg klarte ikke å gjøre yogaøvelsene, men hørte på cden noen ganger på slutten av svangerskapet, gjorde avslappingsøvelsene og øvde med på pusteteknikkene. Det er en bok med cden også. Kjøpte den og leste den, men cden gav meg veldig mye mer enn boka.

Jeg er 36 år, har pustet feil i årtier og var gørrforbanna på alle som skulle "selge" pusting til meg som løsningen på alt, men jeg må innrømme at jeg hjalp. Jeg brukte pusten mellom riene når angsten tok meg, jeg brukte den under riene, under keisersnittet og ikke minst etterpå når de forbaska etterriene kom.

Kan noen fortelle meg hvordan man puster riktig under fødsel?

Men det har jeg jo gjort. *peker opp*

Pust sånn at det kjennes riktig for deg selv. Det blir helt feil å puste etter et visst mønster når det ikke kommer naturlig. Det blir bare irriterende og forstyrrende.

Olympia skrev:

Pust sånn at det kjennes riktig for deg selv. Det blir helt feil å puste etter et visst mønster når det ikke kommer naturlig. Det blir bare irriterende og forstyrrende.

Poenget med å ha en pusteteknikk å gå etter, er jo at man kan øve seg på forhånd og være bevisst at man må puste. Det er så enormt lett å holde pusten, noe som er veldig vanlig ved smerter. Derfor syns jeg det er greit å informere om hvordan en god del kan ha utbytte av pusten under fødsel; bevisstgjøring, rett og slett.

Olympia skrev:

Pust sånn at det kjennes riktig for deg selv. Det blir helt feil å puste etter et visst mønster når det ikke kommer naturlig. Det blir bare irriterende og forstyrrende.

Jepp, jeg fikk beskjed om å bruke lystgass, for da ville jeg puste riktig. Jommen sa jeg smør. Jeg ble skikkelig uvel av lystgassen og det føltes unaturlig å puste så sakte. Så da jeg fikk slått av lystgassen og fortsette med hundepustingen min, gikk ting så meget bedre. Ikke trengte jeg smertestillende heller.

Det er så mye bedre når man puster godt. Men man kommer til et punkt hvor hver pust blir etterfulgt av hjerteskjærende jammer, hvertfall jeg.
Jeg puster godt inn gjennom nesa og blåser ut gjennom munnen. Står jordmora foran meg får hun en storm i fjeset. Jeg øvde ikke på forhånd, det kom helt naturlig.

tinkadott skrev:

i bekkenet er det et punkt som heter spina, som er det minste diameteren. Dersom hodet kommer ned i bekkenet og passerer dette stedet regner vi med at bekkenet er stort nok til fødsel. Det som skjer med store barn er at skuldrene deres gjerne er mye større enn normalen, og derfor blir forløsningen rundt skuldrene verre. Bekkenet har ulike mål og barnet dreier minste motstands veg ned i bekkenet slik at skuldrene kommer i de største diameterene. Normalt vil ikke barnet komme ned og passere spina ved ett lite bekken. Men klart, ved normalt barn og knapt bekken kan en og få skulderdystci.

Min erfaring fra sykehuset jeg jobber ved er at man tar inn de med forventet stort barn og setter i gang fødsel ved termindato, så hvorfor det ikke gjøres der du tenker på vet jeg ikke....

Ok, takk for svar 🙂 Kommer vel litt an på hvilke leger man støter på også om man blir satt igang eller ikke.

Sitron skrev:

Poenget med å ha en pusteteknikk å gå etter, er jo at man kan øve seg på forhånd og være bevisst at man må puste. Det er så enormt lett å holde pusten, noe som er veldig vanlig ved smerter. Derfor syns jeg det er greit å informere om hvordan en god del kan ha utbytte av pusten under fødsel; bevisstgjøring, rett og slett.

Jeg tror vi er såpass mye dyr fortsatt at de fleste fødende kvinner instinktiv vil gjøre det som lindrer smertene best for seg selv.

Det er kanskje mulig det. Men jeg ante ingenting om pusting før første fødsel og fikk lide for det. Når instinktet til mange er å holde pusten, så er det vel vanskelig å instinktivt gjøre noe annet fordi det er bedre. Ikke alltid kroppen reagerer logisk i en "krisesituasjon".

Men for mange kan jo det å holde pusten fungerere bedre der og da enn å ikke gjøre det. Så det finnes ikke noe fasit etter min mening.