Jordmødre

Madam Mim skrev:

Så det aspektet, med personalpåført angst, det har de tydeligvis valgt å unngå i stillhet....

Håper ikke du hadde samme fødselslege som meg... Hun ble faktisk sparket fra stillingen som fødselslege. En særs kompetent lege faglig sett, men fullstendig uten mellomenneskelige antenner. Under alle mine samtaler ang min fødselsangst var det sånn at i det jeg hadde sagt navnet på fødselslegen så trengte jeg ikke si et ord til, da visste alle hva jeg mente. Men dette var ting jeg fikk vite først 4 år etterpå, det var ingen som sa noe om dette da jeg satt der og fikk barselsperioden min ødelagt av å måtte bearbeide en tøff fødsel på egenhånd.

Jeg har hatt to drømmefødsler. Første gang brukte jeg 6 timer fra jeg ble satt i gang til hun var ute, og andre gang brukte jeg fem timer fra jeg ble satt i gang til poden var ute. Begge ganger skulle jeg liksom få epidural, men rakk ikke noen av gangene.

Madam Mim skrev:

Jeg hører på Sånn er livet nå, der de har en oppfølging av TV-programmet: http://www.nrk.no/programmer/sider/saann_er_livet/

Det som er så kjipt, synes jeg, er at de bare fokuserer på at angsten, som om det er noe de fødende har ansvar for selv, noe de gjerne har aset seg opp til sammen med andre gale damer. Det er ingen som snakker om slike som meg, som ikke hadde fnugg av fødselsangst i forkant av min første fødsel. Jeg gledet meg, var kjempemotivert, hadde flott støtte i mannen, er sterk og psykisk sterk. Min angst kommer jo ikke av at jeg grudde meg litt for å ha det vondt, liksom. Min angst kommer av at jeg opplevde å bli fullstendig ignorert, ikke sett, ikke hørt i fht at jeg var i såpass synk med egen kropp at jeg skjønte at noe var veldig galt. Uten at jeg nådde frem med det, før det hadde gått flere timer og det endelig kom en lege som skjønte at her var det krise. Jeg fryktet, og med rette, viste det seg, for mitt barns liv og mitt eget liv. Det kunne ha gått skikkelig galt, og med alle komplikasjoner i ettertid, uten en unnskyldning, uten noe debriefing, uten noe forståelse og omsorg? Hvordan i alle verdens dager skulle jeg ikke være redd for å føde/forsøke å føde igjen?

Så det aspektet, med personalpåført angst, det har de tydeligvis valgt å unngå i stillhet....

Jeg tror det er MANGE som har det som deg. Kvinne nr to i den episoden så ut til å være en, der fødsel nr en hadde satt dype spor og gjorde henne redd for å føde. Jeg var heller ikke redd i forkant av min første fødsel og en total overkjøring fra personalets side lot meg ligge igjen med en følelse av å være voldtatt. Den ødela svangerskap nr 2 for meg, mens fødselen derimot gjorde at fødselsangsten forsvant. Jeg er SÅ takknemlig for at jeg er reddere for keisersnitt enn for en fødsel, selv med fødselsangst, selv om jeg fikk KS i backup fra høyeste hold på min kommando. Det kan være utrolig forløsende å føde, selv med angst, som vi så i denne episoden. Jeg syns fokuset var der; at angsten ikke trenger være noe som står i veien for en fin fødsel.

Min kommentar etter fødsel nr 2; Jeg kunne jo født TI unger på rappen!

En god klem til alle dere med en dårlig fødselsopplevelse.

Kif skrev:

- Ta på pause litt og la programmet laste ned i bakgrunnen. Man kan se på stripen som går fra hvitt til grått hvor mye av programmet som er lastet ned lokalt fra PCen.

Javel? Du er sikker på dette? Har testet, men det skjer ikke noe her, ihvertfall..

Sitron skrev:

Min kommentar etter fødsel nr 2; Jeg kunne jo født TI unger på rappen!

Sitron skrev:

Jeg tror det er MANGE som har det som deg. Kvinne nr to i den episoden så ut til å være en, der fødsel nr en hadde satt dype spor og gjorde henne redd for å føde. Jeg var heller ikke redd i forkant av min første fødsel og en total overkjøring fra personalets side lot meg ligge igjen med en følelse av å være voldtatt. Den ødela svangerskap nr 2 for meg, mens fødselen derimot gjorde at fødselsangsten forsvant. Jeg er SÅ takknemlig for at jeg er reddere for keisersnitt enn for en fødsel, selv med fødselsangst, selv om jeg fikk KS i backup fra høyeste hold på min kommando. Det kan være utrolig forløsende å føde, selv med angst, som vi så i denne episoden. Jeg syns fokuset var der; at angsten ikke trenger være noe som står i veien for en fin fødsel.

Min kommentar etter fødsel nr 2; Jeg kunne jo født TI unger på rappen!

Sånn var det for meg også, etter at Sofiane var født. Det kunne jeg gjort flere ganger, ja.

Madam Mim skrev:

Så det aspektet, med personalpåført angst, det har de tydeligvis valgt å unngå i stillhet....

Dette er et svært viktig tema. Det må bli slutt på å gjøre fødselsangst til noe som gjelder nervøse og psykisk sarte kvinner. Eller pyser som skriker etter epidural. 🙄 Jeg har lest en del om psykolog Lisbeth Brudal etter at jeg ved Rikshospitalet ble anbefalt å gå til behandling hos henne for å bearbeide traumer etter sist fødsel. (Traumene er skapt av menneskene jeg møtte, ikke av selve fødselen - selv om den var grusom nok.) Dette fant jeg her:

Psykolog Lisbeth Brudal, Institutt for tokologi og familiepsykologi i Bærum, regner med at hver fjerde kvinne lider av angst for å føde i større eller mindre grad. Hun hevder at årsaken i stor grad ligger hos helsepersonellet ved fødeavdelingene. Hun viser til en svensk undersøkelse blant 100 førstegangs- og flergangsfødende kvinner med høy grad av fødselsangst (11). 73 % av dem oppgav som viktigste årsak til angsten at de hadde liten tiltro til personalet ved fødeavdelingen.

- Dette funnet bekrefter at det hviler en stor utfordring på helsepersonellet for å gjøre fødselen til en positiv opplevelse for foreldrene. Vi må spørre: Er det mulig at det er noe med oss som gjør at de som venter barn, føler seg utrygge? Hvor empatiske er vi egentlig?

Brudal påpeker at fødselsangst ikke bare er et kvinnefenomen, men at mer enn en tredel av partnere til kvinner med uttalt fødselsangst lider av det samme. - De er skrekkslagne over det de var med på under den første fødselen og vil påvirke kvinnen til å be om keisersnitt, sier Brudal.

MokkMokk skrev:

Javel? Du er sikker på dette? Har testet, men det skjer ikke noe her, ihvertfall..

Selvfølgelig er jeg sikker! Det funker her, det er alt jeg kan si

Men fra spøk til alvor: Det er mye som kan gå galt på veien. Jeg bruker firefox. Hvis jeg skrur opp hastigheten på "innstillinger" på NRK-siden så hakker det her og. Siden jeg er i utlandet kjører jeg i utgangspunktet på en relativ lav hastighet. Jeg så programmet i 720kb/s, det gikk greitt.

Det å bli omtalt som sart og hysterisk, (de som kjenner meg vet vel at lengre kan man vel neppe komme fra sannheten ) er så utrolig nedlatende. I programmet jeg hørte snakket de også om at kvinner sannsynligvis var blitt mer redde, mindre "naturlige" og mer fjerne fra "livet" enn tidligere. Det tror jeg, med respekt å melde er bare tull. Men jeg tror at vår mødregenerasjon, som var første generasjon hvor nær 100% fødte på sykehus, fant seg i mye mer. De har autoritetsangst/stor respekt for autoriteter, (denne generasjonen har jo også lavere utdannelse i snitt enn vår) og aksepterte i større grad at de kjipe tingene de gikk gjennom var akseptable. Er jeg redd. (Derfor er det også en lei opphopning av martyrer blant våre mødre).

Du har et viktig poeng der, Mim! Dagens kvinner står mer på krava sine, vi vet hvordan vi vil ha det og er ikke redde for å si fra. Av noen kan vi nok virke sære og vanskelige, men jeg synes det et en positiv utvikling!

Iset skrev:

Du har et viktig poeng der, Mim! Dagens kvinner står mer på krava sine, vi vet hvordan vi vil ha det og er ikke redde for å si fra. Av noen kan vi nok virke sære og vanskelige, men jeg synes det et en positiv utvikling!

Ja, definitivt. Selv om det da fører til sånt at slike som meg, som ikke er vant til å bli behandlet som dritt, blir temmelig månebedotten når jeg opplever sånt. R*E*S*P*E*C*T, liksom. Det er Mim'en, det.

(Men på den alvorlige siden, tenk å bli behandlet slik hele tiden? Å være nederst på rangstigen? )

Madam Mim skrev:

Det å bli omtalt som sart og hysterisk, (de som kjenner meg vet vel at lengre kan man vel neppe komme fra sannheten ) er så utrolig nedlatende. I programmet jeg hørte snakket de også om at kvinner sannsynligvis var blitt mer redde, mindre "naturlige" og mer fjerne fra "livet" enn tidligere. Det tror jeg, med respekt å melde er bare tull. Men jeg tror at vår mødregenerasjon, som var første generasjon hvor nær 100% fødte på sykehus, fant seg i mye mer. De har autoritetsangst/stor respekt for autoriteter, (denne generasjonen har jo også lavere utdannelse i snitt enn vår) og aksepterte i større grad at de kjipe tingene de gikk gjennom var akseptable. Er jeg redd. (Derfor er det også en lei opphopning av martyrer blant våre mødre).

Jeg tror så absolutt man er mer fjernet fra den naturlige fødsel nå enn tidligere.

Sitron skrev:

Jeg tror så absolutt man er mer fjernet fra den naturlige fødsel nå enn tidligere.

Instinkter er instinkter, damekropp er damekropp, fødsel er fødsel.

For min del er jeg veldig nær naturen. eller rettere sagt, i god kontakt med kroppen min, og det var overhodet ikke problemet. Jeg tror ikke jeg er så annerledes enn andre.

Jeg tror det finnes begge deler, Mim. En stor gruppe som har fått fødselsangst etter horrible opplevelser. Og en annen gruppe som rett og slett friker ut ved tanken på det ukontrollerbare i en fødsel.

Les litt på "fødselsangstdebatten" på Bim så finner du DE gærningene... De finnes de også.

At det ikke var problemet for deg, betyr jo ikke at problemet ikke eksisterer. Jeg tror, med trykk på tror, at iom at det er så vanlig med smertelindring, som det forøvrig ikke er noe generelt i veien med, så ønsker man å ha det mest mulig behagelig.

Jeg tror forøvrig at dette er trender som går opp og ned i samfunnet som med alt annet. Sammen med økologisk pasta, bæresjal og samsoving, så tror jeg også at den naturlige fødselen har kommet mer i fokus de senere år enn den var f.eks. på -80 tallet. Samtidig ser man at det finnes en motsatt trend, der KS er på vei inn som et fullgodt alternativ til fødsel når man egentlig ikke trenger det. (ikke misforstå nå, KS ER et fullgodt alternativ og vel så det i de tilfeller der man trenger det)

Jeg syns det er positivt at også fødestedene fokuserer mer på den naturlige fødsel. Det er mykenheter, jordmødre lærer akupunktur, man får tilbud om å føde i vann og ikke minst så kan man om man er så heldig å bo i nærheten av et slikt tilbud, ha mulighet til å bearbeide fødselsangst med profesjonelle og sette fokus på å få en fin fødsel. Jeg syns det er langt bedre enn å møte idioter av leger og jordmødre som får deg til å ønske KS mer enn noe annet.

For å bli kvitt fødselsangst så er jeg overbevist om at man trenger å føde igjen, en god fødsel. Jeg mener derimot ikke at det skal gå på bekostning av ALT, at noen trenger KS for angsten sin. Men kvinneklinikkene kan gjøre langt mer for den gravide med angst enn de gjør pr i dag. Jeg har selv møtt til jordmorsamtale før fødsel og blitt møtt med ei kjerring uten empati og et snev av forståelse for min situasjon, siden i HENNES hode, så hadde jeg ingenting å være redd for. Hadde jeg ikke blitt "reddet" av en jordmor som fant meg sippende i gangen, så hadde jeg muligens hoppet fra nærmeste bro.

Jeg tror også det henger sammen med at de fødende nå er både eldre og antakelig mer velinformerte enn for 20-30 år siden.

Polyanna skrev:

Jeg tror det finnes begge deler, Mim. En stor gruppe som har fått fødselsangst etter horrible opplevelser. Og en annen gruppe som rett og slett friker ut ved tanken på det ukontrollerbare i en fødsel.

Les litt på "fødselsangstdebatten" på Bim så finner du DE gærningene... De finnes de også.

Jeg er nok en av de gærningene.

Min fødselsangst denne gongen var eit direkte resultat av ein uhorveleg slitsom og lang fødsel forrige gang. Eg har høyrt at tidlegare dårlege erfaringar er den vanlegaste årsaka til fødselsangst blant andregongsfødande.

Lite visste eg om at fødsel nummer to skulle bli så kort og intens at eg knapt hugsar noko som helst.


Kva er btw kriteria for styrtfødsel?
Eg fødte ein time og 20 minuttar.

Jeg søkte på styrtfødsel nå og det ser ut til at folk sier at det er fødsler under 3 timer.

I så fall har jeg hatt en også.