Retningslinjer for sosialt samvær nå

Pelen skrev:

Jeg hadde kjørt henne dit, GydaG.

Jeg også og hentet.

Vi lar datteren treffe kjæresten. de treffer bare hverandre. Vi (øvelses-)kjører og -henter.

VI er enige med moren til kjæresten om at det er greit når vi kjører, slik at de slipper tog/buss.

Godt poeng; jeg hadde nok også kjørt henne. Arvigen har ikke tatt buss etter at skolene stengte.

Takk.
Sannsynligheten for at vi tar det som øvelseskjøring er størst ja.
Men godt å se at dere er enige.

For å trekke linjene helt tilbake til det opprinnelige innlegget mitt - Hedvig Montgomery har publisert dette på FB i dag. Det er kloke ord, og det hun sier er spesielt relevant for oss tenåringsforeldre:


«PASS LITT EKSTRA PÅ DE UNGE NÅ
I dag ble jeg sittende og tenke på hvordan det er å være tenåring i disse korona-dager, og på de voksne som synes fortvilelsen over ødelagte russefeiringer og skoleinnspurter er noe å le av. Det virker kanskje smått, men er det det? Og så, ja.. Så satte jeg meg ned og skrev dette:
Ungdommens prosjekt handler om å finne ut hvem man skal være, og de gjør det ved å se seg selv i motsetning til andre –spesielt i motsetning til sine nærmeste. Det sier seg selv at det er en utfordring om dagen når man stort sett BARE er med sine nære. Det krever ganske mye av både foreldre og ungdom rundt omkring i hus og blokker i dette landet.
Også under de forholdene vi nå lever i er foreldre nødt til å gi ungdom et sted hvor de føler de har kontroll, et sted der noe er deres. Derfor er ikke dette tiden for å kontrollere hva de gjør på datamaskinen, kommandere opprydding av rom eller ikke å la dem stikke ut alene fordi du ikke helt stoler på hva de kan finne på. Nå trenger han eller hun all den frihet du synes du kan gi. Og all forståelse du kan mønstre. Hvis ikke blir det eksplosivt hjemme, eller det blir tungt, innesluttet og deprimerende.
Hele prosjektet deres handler om frihet. De trenger å kjenne på en flik av det også i dette som er uvant og ufritt.
I tillegg faller skole, trening, spilletimer eller hva enn det måtte være bort. Eller de blir til videosamtaler. Da mister ungdommene denne viktige inputen fra andre voksne som liker dem og heier på dem. Det er så mange flere voksne enn foreldrene som er viktige for ungdommen, og nå kommer de i beste fall bare gjennom en skjerm. Det er lett å glemme hvor viktig det er også for tenåringer å bli likt, de trenger å få et smil, en bekreftelse på at de er ok. Vi som er foreldre må strekke oss enda lengre enn vanlig for å gi dem det nå. En gang om dagen, hver eneste dag, trenger de få kjenne seg bra nok i en voksens øyne. Derfor tenker jeg at vi burde lete litt ekstra etter det som glitrer inne i ungdommen et sted, og sørge for å se det. Særlig nå som vi er tvunget til å leve så tett.
Og til slutt: Du er bare ung én gang. Det er nå. Det er lett å le litt av de som fortviler over at russefeiringen blir avlyst, men alle disse tingene, alle markørene i livet – skoleball, russefeiring, konserter du gjerne skulle vært på, turneringer som ikke blir noe av, alt dette er store ting fordi de faktisk ikke kan tas helt igjen. Ikke på samme måte. Ungdomstiden er stor og neonlys og full av følelser, og den kan ikke gjøres om igjen.
Det er noe vondt over det helt på ekte: Å ikke kunne henge i en kjellerstue med venner til langt på natt, eller med kjæresten hele helgen, å ikke kunne sitte sammen og spille play station, å ikke kunne feste. Jeg tror vi voksne trenger å forstå at det slett ikke er latterlig, men egentlig ganske sårt og ganske forståelig om vi tenker oss om.
Og så er det oppgaven vår å gi håp. Å sørge for at de ser at det er vits i, at verden kommer til å gå videre, at vi alle gjør dette for at den skal bli et tryggere sted.
Hvis dere ikke er i karantene som familie, så skal ikke ungdom være i total isolasjon. De og vi skal omgås færre, men kan fortsatt henge med de aller nærmeste. Være sammen.
Den gangen barnet ditt gikk i barnehagen, var ordet «sammen» sannsynligvis det fineste i hele verden. Men også for ungdommene er det fullt av varme. For sammen gjør sterk, sammen kan vi håpe litt til, sammen orker vi enda noen uker i en verden vi alle skal gjøre litt bedre. Sammen.»

Takk, Pebbles! Det innlegget satte ord på mye av det jeg tenker nå også. Jeg har ungdommer hjemme og jeg jobber med ungdommer. Jeg har vondt av dem nå, de har ikke engang en dato å forholde seg til. Nå skulle jeg virkelig ønske at regjeringen hører på fagpersoner og åpner skolene for flere og eldre trinn. De trenger det!

Veldig fint skrevet, Pebbles. Takk for at du siterte.

Java skrev:

Takk, Pebbles! Det innlegget satte ord på mye av det jeg tenker nå også. Jeg har ungdommer hjemme og jeg jobber med ungdommer. Jeg har vondt av dem nå, de har ikke engang en dato å forholde seg til. Nå skulle jeg virkelig ønske at regjeringen hører på fagpersoner og åpner skolene for flere og eldre trinn. De trenger det!

Jeg synes det er vondt å se mellomste her. Jeg har aldri sett henne i nærheten av så trist, lei, full av håpløshet og frustrert som nå. Det bør komme en tentativ dato, de trenger håp. Og dessuten blir ungdommene rundt her mindre og mindre forsiktige når de ikke har et håp om bedring.

Jeg opplever egentlig ikke at veldig mange ler av og bagatelliserer alt som avlyses for ungdommene nå. Mitt inntrykk er at de fleste voksne har stor forståelse for at det er vondt og fortvilende. Men ellers et bra innlegg ja.

Takk for at du delte, Pebbles

Her takler alle tre det fint på sine måter, men jeg tok det spesielt til meg dette med at de kanskje har et ekstra behov for å bli likt og satt pris på nå når de ikke får den jevne kontakten med nettverket sitt. Her skal jeg strekke meg enda litt lengre, være sikker på at de vet og at det ikke bare blir en følelse av nagging på ting som ikke blir gjort.

Takk for deling, Pebbles. Har en russ i huset og har tenkt mange av de samme tankene selv. Husets russ har ikke ytret en eneste klage og ser at dette handler om noe større. Synes de er flinke til å ikke grave seg ned i alt de går glipp av! Men, jeg synes det er trist at de ikke får den siste våren med forventninger og gøy og være sammen i samme grad.

My skrev:

Jeg opplever egentlig ikke at veldig mange ler av og bagatelliserer alt som avlyses for ungdommene nå. Mitt inntrykk er at de fleste voksne har stor forståelse for at det er vondt og fortvilende. Men ellers et bra innlegg ja.

Samme her. Jeg opplever ingen slik bagatellisering rundt meg.

For oss som er litt oppi åra, spiller ikke disse månedene noen stor rolle. Slik opplever i alle fall jeg det. Om man er 46 eller 48 år gammel når man tar den ferien til England, har jo ingenting å si. Tida er mer dyrebar når man er ung, tenker jeg. I en sårbar alder spiller bare et halvår en stor rolle - viktige ting skal utforskes, vennskap skal bygges, hobbyer dyrkes. Isolasjon og utenforskap er på mange måter farligere for dem enn for oss - i alle fall for dem av oss voksne som er så heldige å leve stabile, trauste liv fra før, og som også er heldige nok til å være i jobb fortsatt. Jeg har vondt av både russen, konfirmantene, avgangselevene, de som var tatt ut på talentleire eller teateroppsetninger som ble avlyst etc. I det hele tatt synes jeg barn og unge må forsake mye i denne situasjonen.

Enig Bluen og dere andre. Jeg er imponert over hvor godt ungdommene rundt meg takler dette. Det må være beintøft.

Så godt skrive, bluen! Veldig enig i det der!

Pebbles: Mor til en av eldste sine venninner er helsesøster (det heter vel ikke det nå) på ungdomsskole og delte akkurat det hun la ut. Mye sant i det!

Veldig enig jeg også. Jeg er leder for fritidsaktiviteten til eldste, og vi skulle sendt en gjeng av de eldste utøverne våre til VM i påsken. For flere av dem skulle det vært avslutningen på "karrieren" og et skikkelig høydepunkt, og nå er det utsatt til høsten neste år. Alt av konkurranser og arrangementer for hele gjengen er avlyst, også for de yngre. Sånt er det jo masse av, men jeg har jommen ikke hørt mye klager fra verken barn eller ungdom i denne tiden. Heldigvis opplever ikke jeg heller at voksne rundt oss bagatelliserer disse tingene, tvert imot.

Det er så vanskelig for elever som sønnen din og andre med tilsvarende utfordringer, Guttemammis. Jeg skulle så ønske at de forstod det, alle som står fram i media som selverklærte smitteeksperter og synes at skolen kan være stengt til august.

Jeg kjenner faktisk at jeg vurderer alvorlig å be Dagbladet slutte å støtte opp om alle de selverklærte smitteekspertene som skal holde barna hjemme og står fram med type "Vi skjønner ikke hvorfor de skal åpne igjen". Hvorfor skal de få førsteside og fri taletid? Skulle gitt dem en tur rundt til barna i Norge så skulle jeg fått vist dem hvorfor de skal åpne igjen, for å si det sånn. Jeg tenker også at det er ugreit å tvinge med seg barna inn i eksponeringen av saken.

apan skrev:

Jeg kjenner faktisk at jeg vurderer alvorlig å be Dagbladet slutte å støtte opp om alle de selverklærte smitteekspertene som skal holde barna hjemme og står fram med type "Vi skjønner ikke hvorfor de skal åpne igjen". Hvorfor skal de få førsteside og fri taletid? Skulle gitt dem en tur rundt til barna i Norge så skulle jeg fått vist dem hvorfor de skal åpne igjen, for å si det sånn. Jeg tenker også at det er ugreit å tvinge med seg barna inn i eksponeringen av saken.

Jeg har ikke lest mye dagbladet, men alt jeg ser er jo sånne type artikler så det virker nesten som at de har en agenda om å overbevise folket om at det som skjer nå er kjempefarlig.