Retningslinjer for sosialt samvær nå

løve70 skrev:

Kanskje akkuart når det gjelder besøk hjemme i ukedager? Ellers sosialiserer jeg ihvertfall veldig mye mer til vanlig enn hva jeg gjør nå.

Ja, jeg også, men "ute" mest. På arrangementer osv.

Tangerine skrev:

Jeg synest nesten at FHI sine råd er slik vi lever til vanlig, når det gjelder antall mennesker å sosialisere seg med inne og ute. Eller leser jeg med helt feil briller? Vi går ikke rundt i store gjenger til vanlig, og har sjelden mange på besøk på en gang.

Det gjør ikke vi, altså, det er ikke sjelden vi er 8-10 voksne og ukjent antall unger på ulike hytter gjennom året. Og 6-10 venninner på bobler eller bokklubb. Og seff trening og konserter og teater og kino og Aftenpodden live og jobbfester og vræl! Jeg savner sosialt liv, jeg gjør det. Selv om jeg vet at jeg har det veldig bra sammenlignet med helsepersonell nå og de i risikogruppen og barna i Afrika og sånn.

Jeg er normalt veldig asosial, men selv for meg er dette en betydelig innskrenking. Og jeg savner å være sosial, spesielt når jeg gjerne skulle vist frem babyen min til folka mine. Men samtidig er jeg ganske ammehormon-dopa, så jeg tror dette er mye verre for mannen min enn for meg. Jeg har jo dessuten vært mer eller mindre isolert de siste tre månedene av svangerskapet. For ni-åringen begynner det å bli helt grusomt. 🙁

14 åringen holder på å klikke her tror jeg. Han kjeder seg etter et kvarter, så han har slitt hele uka egentlig. Men det går bra likevel.

Dette var oppklarende for meg.

Samtidig lurer jeg på om vi har valgt riktig strategi.

Hvor er bildet fra Pebbles? Det er alt for lite til at jeg kan se det på skjermen...

Input skrev:

Hvor er bildet fra Pebbles? Det er alt for lite til at jeg kan se det på skjermen...

Det er skjermdump fra Sarpsborg Arbeiderblad.

Prøver en gang til:

Det ble like utydelig, dessverre. Det er hekt krystallklart som bilde på min telefon. Tabellen er sikkert hentet fra et annet sted av journalisten. Skal sjekke.

Tabellen er laget basert på de tre alternativene beskrevet i denne artikkelen.

Om det er den jeg tror, litt vanskelig å se, så få jeg den i VG eller dagbladet for flere dager siden. Men nå leser jeg hele rapporten jeg likegodt. Eller, deler i alle fall. Begybt på den.

Candy Darling skrev:

Det gjør ikke vi, altså, det er ikke sjelden vi er 8-10 voksne og ukjent antall unger på ulike hytter gjennom året. Og 6-10 venninner på bobler eller bokklubb. Og seff trening og konserter og teater og kino og Aftenpodden live og jobbfester og vræl! Jeg savner sosialt liv, jeg gjør det. Selv om jeg vet at jeg har det veldig bra sammenlignet med helsepersonell nå og de i risikogruppen og barna i Afrika og sånn.

Enig. En ting er at alt er avlyst naturlig nok. I tillegg er det jo slikt at når overordnet råd er å unngå sosiale sammenkomster og å holde seg mest mulig hjemme, vil det påvirke det aller meste. Rundt her i nabolaget er det helt dødt. De fleste jeg kjenner er bare med hverandre eller barna er med 1-2 andre av og til - samtidig som de aller fleste forsøker begrense det veldig. Jeg tenker at folk har endret livsstilen totalt.

Jeg kunne ikke tenke meg å be til et stort familieselskap nå for eksempel (vi er over 10 stk bare ved å be de nærmeste), og vi ser jo at også små grupper av voksne heller møtes digitalt. I alle fall blant alle jeg kjenner.

Vi gamle her i huset har for andre fredag på rad samlet oss rundt en bålpanne i naboens hage en times tid fredag kveld. Medbrakt en halvliter eller et rødvinsglass, og med god avstand mellom de fire rundt flammene. Veldig hyggelig, og helt risikofritt. Naboen er lege, så jeg stoler blindt på hans vurderinger her. Dermed har jeg vært nesten mer sosial enn normalt disse ukene. Dette tar nok mer på mannen enn på meg. Jeg har en jobbhverdag som ikke er så ulik min vante, mens han er vant til møter og full fart hele dagen, og fotballtreninger hver kveld.

Jeg og tre gode jobbvenner møttes til kaffepause i Teams på fredag - det fungerte aldeles strålende!

Men jeg begynner å få klump i magen med tanke på svigermor som sitter helt alene i nye leilighet og uten svigerfar nå - snart er bursdagen hans, og det blir første gang uten han. Jeg blir helt dårlig av at vi ikke kan besøke henne. Og jeg tenker at selv om vi koser oss her med kjernefamilien nå, så kan det bli lange og mange måneder i ensomhet for folk som er enslige og i risikogruppa. Med den strategien vi har, så kan jo dette med å ikke besøke folk i risikogruppa være et tiltak som er i kraft veldig lenge.

Jeg er den kjipe som ikke tillater inne-besøk nå. Mine unger har ikke problemer med det men jeg må forsvare det ovenfor naboen. Ute får de treffes.

Jeg er sikkert for forsiktig. Men mannen er enda mer skeptisk enn meg så vi står sammen i vår avgjørelse i alle fall.
. Min mor har forlengst innsett at hun er risikogruppe og holder seg unna folk. Vi kommer til å se dem, ute med avstand, en gang i forbindelse med påske, og jeg har ikke ungene treffe flere eller noen inne før det er overstått i alle fall.

Men klart. Skal vi være hjemme til sommeren så må de jo treffes på et vis og Sunnmøre er ikke alltid så hyggelig vær...

Men de fikk på dress og votter i dag. Det snør.

Malama skrev:

Jeg er den kjipe som ikke tillater inne-besøk nå. Mine unger har ikke problemer med det men jeg må forsvare det ovenfor naboen. Ute får de treffes.

Jeg er sikkert for forsiktig. Men mannen er enda mer skeptisk enn meg så vi står sammen i vår avgjørelse i alle fall.
. Min mor har forlengst innsett at hun er risikogruppe og holder seg unna folk. Vi kommer til å se dem, ute med avstand, en gang i forbindelse med påske, og jeg har ikke ungene treffe flere eller noen inne før det er overstått i alle fall.

Vi lar heller ikke barna (eller oss selv) møte noen inne nå.

Men når du sier at dine ikke får møte noen inne «før det er overstått» lurer jeg på hva du ser for deg fremover? Planen vi er inne i nå har et to-års perspektiv. Og etter påske blir det kanskje skole igjen - da vil de være inne med minst 20 andre hver eneste dag, mens det fremdeles er smitte på gang i lang, lang tid.

Vi har heller ikke besøk inne. Men vi har tenkt oss til en god venn i dag og gå tur, og da stikker vi nok innom den nye leiligheten. Vi avslo middag, da.

Ingen besøk inne her heller. Minste på 12 er daglig utenpå luftetur med nabojenten. De holder avstand, men går tur og prater.
17-åringen treffer et par dager i uka en kompis, de er heller ikke inne noe steder, bare møtes og lufter seg litt.

Jeg går tur stort sett daglig, men stort sett alene eller med eldstedatteren. Koselig det, men jeg gleder meg til å treffe andre mennesker.

Pebbles skrev:

Vi lar heller ikke barna (eller oss selv) møte noen inne nå.

Men når du sier at dine ikke får møte noen inne «før det er overstått» lurer jeg på hva du ser for deg fremover? Planen vi er inne i nå har et to-års perspektiv. Og etter påske blir det kanskje skole igjen - da vil de være inne med minst 20 andre hver eneste dag, mens det fremdeles er smitte på gang i lang, lang tid.

Mente, før det møtet med mine foreldre om en uke er overstått.

Hva vi gjør etter det, det får vi ta litt ettersom det utvikler seg. Men nettopp for å tørre å se mamma neste helg er vi ekstra strenge nå.

Vi har hatt besøk av moren min i dag. Har satt opp egen stol og eget bord til henne på stua, mer enn 2 meter unna. Hun er helt alene, og treffer ingen andre.