Retningslinjer for sosialt samvær nå

C3PO skrev:

Divine, det er ikke klart for meg hvilke oppgaver han har i butikken, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at det er en samfunnsnyttig funksjon. Det er veldig viktig at hyllene fylles på, at lageret ryddes osv. Hadde det vært mitt barn, ville jeg nok ha vært åpen for det, men da ville vi i resten av familien måtte fortsette å holde avstand til min mor (ikke syk, men i risikogruppe). Altså ja. Kan man bidra, er det flott.

Jeg er enig med deg ift funksjonen og at det er flott at han kan bidra, men stusser på at skolen vil ha ham ut. Mener det er eksplisitt presisert at elever ikke skal i skolepraksis når skolen er stengt.

Pebbles skrev:

Her våknet jeg jammen til en artikkel om akkurat det jeg adresserer og ubehaget mitt rundt det:

https://agendamagasin.no/kommentarer/redd-korona-anmeld-naboens-barn/

Åh, dette var en lise å lese! Hun setter ord på nøyaktig det jeg tenker.

Sist fredag tok en nabo - som er lege og står midt oppi koronakaoset - initiativ til en liten fredagspils ute i gata. Det var fire naboer rundt en bålpanne, med hver sin medbrakte ølboks og halvannen meter mellom stolene. Når doktoren sjøl foreslår dette, blir jeg helt varm om hjertet. Da må det jo være innafor, da - og faktisk uten smitterisiko at voksne folk kan møtes så lenge avstanden respekteres.

Likevel kjenner jeg at jeg knapt tør å fortelle om hyggelige ting som dette til venner. Jeg kjenner på akkurat den frykten som Marte Kjørven beskriver i Agenda: Frykten for å bli dømt av andre, har blitt større enn frykten for viruset. Jeg har ikke fortalt en av mine beste venninner at yngstemann hos oss får være ute sammen med én fast venn nesten hver dag nå mens skolen er stengt. Tanken på å skulle nevne dette for foreldrene i guttens klasse, er helt utenkelig - flere av dem har voldsomme rants på Facebook mot alle som ikke isolerer seg fullstendig. "Stay the fuck home!" Jeg har heller ikke fortalt til noen at eldste for første gang fikk være ute med ei venninne på søndag, eller at vi fikk hagebesøk av en (voksen) venn.

Jeg lurer på om mye av dette bygger på at vi ikke har samme oppfatning av hva tiltakene er ment å skulle sørge for. Mange synes å tro at målet er å stanse viruset helt - men det er det jo ikke. Da måtte tiltakene ha vært svært mye strengere, og trolig hadde det uansett vært lite realistisk. Målet er jo å flate ut kurven.

Divine skrev:

Ikke akkurat "sosialt" samvær, men jeg har et dilemma. Eller kanskje ikke? Kanskje svaret er klokkeklart, hva vet jeg.

Syttenåringen har utplassering gjennom skolen en dag i uke. Da jobber han i matbutikk. Han stortrives med det. Forrige uke var det uklarheter rundt om elevene fikk jobbe, så da utgikk det. Nå har vi fått beskjed om at elevene kan jobbe hvis bedriften godtar det og foreldrene godtar det. Vi tenkte først å si ja, for butikken er jo åpen og noen må jo jobbe der. Men så tenker jeg at han er jo bare skolelev og ikke den som gjør de viktigste jobbene i butikken. Burde vi derfor si nei? Divine-mannen sa i går at han var veldig skeptisk.

Vad tycks? Er dette et helt soleklart "Nei, SELVSAGT skal han ikke jobbe". Eller?

det er viktig at han får gjort skolearbeidet sitt også, slik at han får vurderingsgrunnlag. Skolen må altså tilrettelegge for dette, sjekk at de gjør det.

Veldig god artikkel og godt å lese.

Divine: jeg synes at det må være greit at han går på jobb, så lenge han er frisk og selv er komfortabel med det.

Ja, nemlig! Jeg blir enda mer isolert av å frykte ubehag omkring det å følge retningslinjene som blir gitt. Jeg blir usikker og redd for å gjøre feil (jeg tar det jo selvsagt på største alvor!), men jeg blir også syk av å være uten kontakt med andre mennesker. Den polariserte debatten, også her inne, er vanskelig å forholde seg til. Og ja, denne frykten og usikkerheten er verre enn selve viruset for mange av oss.

Det Bluen skriver.
Mange er nok livredde, og skjønner ikke at å utrydde virus er ikke det overordnete målet, men å begrense smitten. Vi må unngå den store toppen som i feks Italia og Spania. Vi må ha ressurser til å hjelpe alle som vil trenge det.
Siste prognosene fra Haukeland var at en ville ha ca 200 innlagt samtidig, men man har ressurser til 400. Så den prognosen er jo fin.

Jeg håper så inderlig at det åpnes opp for å gjennomføre begravelse med litt flere til stedes. Det må være umenneskelig vondt å ikke få gi verdige begravelser.
Vi har store kirker og vil tro man kan samles litt flere en 15 når kirken har plass til 400.

Pebbles skrev:

Her våknet jeg jammen til en artikkel om akkurat det jeg adresserer og ubehaget mitt rundt det:

https://agendamagasin.no/kommentarer/redd-korona-anmeld-naboens-barn/

Jeg leste og var enig i mye, men forfatteren mistet meg da hun ikke klarte å motstå å ta med dette: "Traumatisere barn for å redde eldre?".

FTR: Jeg er helt enig i at vi skal være rause. Jeg er også helt enig i at FHI-ianbefalingene skal følges. At jeg argumenterer for at man ikke behøver å gå til maksgrensen for hva som er anbefalt hele tiden, betyr ikke at jeg ikke er enig i FHIs anbefalinger. Men på pressekonferansene har H-dir og FHI snakket om grupper på to til tre barn - og da mener jeg faktisk at fire er mer enn det.

Forøvrig mener jeg at raushet bør gå begge veier. Hvis noen påpeker fotballsparking og at det ser ut som det er for mange, for tett på et gitt område, er det da virkelig ikke mer moralsk høyverdig å bebreide vedkommende for at hen tolker for strengt, enn det er å bebreide noen for å tolke for mildt.

Jeg synes det er helt topp at naboer kan møtes i stor ring rundt en bålpanne eller at folk kan spasere på god avstand til hverandre. (Å snørre og spytte på joggetur? Not so much. Men å jogge uten å snørre og spytte, er helt innafor, tenker jeg. Selv om man kanskje bør vurdere å løpe på et sted det ikke er tjukt av folk.)

Jeg synes ikke vi skal sette grupper opp mot hverandre.

Husk at mange er redde. Husk at mange utsetter seg selv og familiene sine for stor risiko mens de holder samfunnet i gang for alle oss andre.

amo skrev:

Det Bluen skriver.
Mange er nok livredde, og skjønner ikke at å utrydde virus er ikke det overordnete målet, men å begrense smitten.

Jeg vil påpeke at de av oss som tolker retningslinjene annerledes enn en del her, på ingen måte nødvendigvis er livredde. Det er veldig mange som tolker dem som oss, og å synse om dem som velger en mer restriktiv linje er virkelig ikke noe bedre enn å synse andre vei. Vi som velger sånn gjør det fordi vi mener det er det som er ment. Andre mener noe annet. Så får det være sånn. Det strammes antagelig ytterligere inn i dag i Oslo uansett. Kanskje blir noe da presisert.

Madicken skrev:

Jeg leste og var enig i mye, men forfatteren mistet meg da hun ikke klarte å motstå å ta med dette: "Traumatisere barn for å redde eldre?".

Da viser hun ikke til de norske tiltakene men til full isolasjon i ukesvis, som i Kina. Barn som har ordinært familieliv vil leve godt med det. Men det er ingen spøk at barn i utrygge, farlige hjem vil kunne bli traumatisert av en langvarig isolasjon med egen familie.

Pøblis skrev:

FTR: Jeg er helt enig i at vi skal være rause. Jeg er også helt enig i at FHI-ianbefalingene skal følges. At jeg argumenterer for at man ikke behøver å gå til maksgrensen for hva som er anbefalt hele tiden, betyr ikke at jeg ikke er enig i FHIs anbefalinger. Men på pressekonferansene har H-dir og FHI snakket om grupper på to til tre barn - og da mener jeg faktisk at fire er mer enn det.

Forøvrig mener jeg at raushet bør gå begge veier. Hvis noen påpeker fotballsparking og at det ser ut som det er for mange, for tett på et gitt område, er det da virkelig ikke mer moralsk høyverdig å bebreide vedkommende for at hen tolker for strengt, enn det er å bebreide noen for å tolke for mildt.

Jeg synes det er helt topp at naboer kan møtes i stor ring rundt en bålpanne eller at folk kan spasere på god avstand til hverandre. (Å snørre og spytte på joggetur? Not so much. Men å jogge uten å snørre og spytte, er helt innafor, tenker jeg. Selv om man kanskje bør vurdere å løpe på et sted det ikke er tjukt av folk.)

Jeg synes ikke vi skal sette grupper opp mot hverandre.

Husk at mange er redde. Husk at mange utsetter seg selv og familiene sine for stor risiko mens de holder samfunnet i gang for alle oss andre.

Ja, jeg er helt enig med deg i at raushet skal gå alle veier. Det handler om form, tone og antakelser.

Om en leser denne tråden i sin helhet, vil en legge merke til at det oppstår en negatv tone og litt skarpe, uriktige antakelser relativt raskt. Og det til tross for at alle som skriver her forholder seg til retningslinjene som er gitt fra myndighetene og alle sier at de tar dette på alvor og ønser å gjøre det som er riktig.

Det er med andre ord minimale forskjeller mellom folk som skriver her, og likevel blir diskusjonsklimaet til tider kjipt.

Det er det vel verdt å gå et par runder med seg selv rundt - jeg synes ikke det er riktig og det påfører folk en ekstrabelastning (jfr Bluen sitt innlegg) i en periode som allerede er vanskelig for oss alle.

Jeg hadde skjønt skarpheten i innleggene om tråden hadde blitt bombardert med innlegg fra folk som synes at retningslinjene er noe tull, at deres rett til å kose seg trumfer andres ve og vel, at denne koronaen ikke er noe å bry seg sånn om, folk må da få dra på hytta si og hvis jeg vil ha fest, så må jeg jo få ha det!!!!!

Det er utrolig viktig å ta vare på oss selv og hverandre når verden plutselig står litt på hodet. Det er en fin ting å automatisk anta at andre har gode intensjoner og gjør så godt de kan. Så kan en heller la seg overraske eller opprøre over de om helt tydelig ikke gjør det. Min erfaring er at det siste ikke gjelder flertallet. Folk flest er ikke idioter. Folk flest er helt ordinært oppegående folk som en trygt kan anta gode ting om.

Det ER lett å angripe andre når en er redd. Jeg snapper i hvert fall lett på barna når jeg selv kjenner på frykt rundt noe. Derfor tar vi vare på både oss selv og hverandre her inne som med-foreldre om vi får til å tenke gode ting om hverandre og la det skinne gjennom linjene i det vi skriver. Det er ingen av oss som er uberørt av dette, og det skal godt gjøres å ikke kjenne på noen form for uro.

Det er mulig jeg tolket ut i fra eget ståsted nå, men jeg har inntrykk av at her på FP er det ikke de store variasjonene, her holder folk seg innafor. Og så har man ulike utgangspunkt, da noen kan ha hjemmekontor, men noen må faktisk ut på jobb, noen må handle for eldre slekninger osv. IRL er mange tett på oss slettes ikke så gjennomtenkte - her blir det lille barnebarnet og oldemor på nesten 90 tatt med på kjøpesenterkosetur sammen. Og så videre.

Pebbles skrev:

Da viser hun ikke til de norske tiltakene men til full isolasjon i ukesvis, som i Kina.

Det skjønte jeg.

Til tross for at jeg sjelden er ute på tidspunkt hvor andre gjerne er det, har jeg fått med meg flere dårlige opplevelser mtp smittespredning. En regelrett drittstøvel av en hundeeier, en ubetenksom hundeeier, en hostende og snørrete mann som durte inn på venterommet hos fastlegen og forlangte time, (han ble spritet ut døra i en fart) men verst er at bekjente jeg ser på som oppegående og lovlydige mennesker bl.a oppsøker steder hvor de vet det er tett mellom folk. Blir skikkelig skuffet over den siste kategorien. Lei meg faktisk, for noen er vennene mine.

Jeg ruller litt ned og unngår så langt det er mulig å gå ut. Av og til må jeg, som i dag da jeg måtte på sykehuset for blodprøver fastlegen ikke kunne ta. Har psyket meg opp i dagevis for dette, sist jeg var der (før korona) var venterommet overfylt, 50-60 pasienter sto og satt utover i korridoren. Helt annerledes i dag, nå er sykehuset lukket med vakthold, og de som prøver å slippe inn tre kvarter før laben åpner blir stoppet. Siden jeg har adgangskort var jeg ute før kl 8, siden de åpnet litt før.

Mest mulig hjemme er det rådet jeg følger nå. Og her slipper ingen inn.

apan skrev:

Jeg er enig med deg ift funksjonen og at det er flott at han kan bidra, men stusser på at skolen vil ha ham ut. Mener det er eksplisitt presisert at elever ikke skal i skolepraksis når skolen er stengt.

Jeg hadde ikke helt sett dette. Takk for at du påpekte det.

Pebbles skrev:

Her våknet jeg jammen til en artikkel om akkurat det jeg adresserer og ubehaget mitt rundt det:

https://agendamagasin.no/kommentarer/redd-korona-anmeld-naboens-barn/

Jepp, det var det der jeg var inne på i et innlegg i denne tråden (eller var det i en annen korona-tråd? ). Folk viser seg virkelig fra sine verste sider i denne perioden, og da mener jeg ikke bare hyttefolkene...

Da er det jo enklere råd fra regjeringen: maks 5 i en gruppe.

Det var et enklere råd ja, og samtidig større, da er det jo mer enn 1-2 venner. Evt alle mine tre unger og en venn for hver av de eldste. Men, med 1-2 meter mellom dem likevel ikke mange på trampolina...

For de som ikke er i hold-deg-hjemme-eller-isolert-gruppene står det at man kan ha besøk, men få av gangen. Det synes jeg var overraskende. Besøk inne?

noen skrev:

For de som ikke er i hold-deg-hjemme-eller-isolert-gruppene står det at man kan ha besøk, men få av gangen. Det synes jeg var overraskende. Besøk inne?

Det kommer til å skli veldig ut, tipper jeg.