Barnehage fører til omsorgssvikt? (VG)

Line* skrev:

Jeg synes også det er trist at mange barn stort sett bare rekker å si "hei" og "godnatt" til sine foreldre.

Men er det MANGE barn som har det sånn? Det tror jeg ikke noe på.

Debattene her får meg på tanker når det blir litt diskutert.

Vaskehjelp ser jeg ingen betenkeligheter med overhodet.

Jeg føler veldig på dette om det er rett å ha to 100 % jobber mens barna er små.
Det jeg foreløpig kommer til; er at jeg synes at en av foreldrene bør ha mulighet til å jobbe redusert et år eller to, dersom det skulle vise seg at et eller fler av barn(a) skulle ha behov for det. Barnas behov først, dersom det blir kollisjon.

Jeg tror Karin Woldseths problem her er sviktende logikk.

Jeg tror hun har tenkt som så:

Før, da gikk nesten ingen barn i barnehage, og da var nesten ingen barn under barnevernets omsorg.

Nå, når nesten alle barn går i barnehage, er det mange tusen barn under barnevernets omsorg.

Aha! Her er det en sammenheng. Barnehage FØRER til at barn blir barnevernsbarn.

Det er jo en slags "Da er mor Nille en sten"-logikk, ikke sant?

Poenget er at flere barn i barnehage fører til at omsorgssvikt blir avdekket i større grad. Videre er det høyere krav til foreldre enn før, og ting som var ille, men ikke regnet som omsorgssvikt tidligere, er i dag omfattet av et lovverk som medfører tiltak i dag. Feks vold mot barn. Greit for 30 år siden, ulovlig i dag.

I tillegg er det flere foreldre som ruser seg i dag, psykiatriske tilfeller avdekkes og behandles i større grad enn før (de var like gærne før, men så lenge det var rent i heimen, fikk det gjerne passere).

Jeg tror så absolutt at det var like mange tullete foreldre før, men økt kontakt med samfunnet som feks barnehage innebærer, gjør at barns situasjon blir tatt tak i mer enn tidligere, og det er BRA for barn. Det er jo tross alt bedre å være et barnevernsbarn som får hjelp, enn å være et barn som burde fått hjelp, men går hjemme.

Line* skrev:

Psykologen jeg refererte til sier jo også at han synes det er greit å "kjøpe seg tjenester", og at vi har mer penger enn tid.

Det var den tiden, da...

Jeg må jo si at det å kjøpe seg tjenester for meg er noe jeg gjør for å sikre at jeg får mer tid med ungene. Vi har vaskehjelp og én dag i uka er huset helt strøkent. Det at det blir reinvasket jevnlig betyr at jeg tåler litt rot og smuler mellom hver gang hun er her og ikke velger vaskebøtte foran ungene mine.

Jeg klarer ikke å se at kjøp av tjenester har med omsorgssvikt å gjøre i hvert fall.

Line* skrev:

Tja, kanskje ikke det hadde vært så dumt?

Umulig å gjennomføre, men en besnærende tanke.

OK, da tror jeg at jeg har lært deg litt bedre å kjenne. 😉

Line* skrev:

Det er rett og slett rart at dere ikke vil vedkjenne dere at mange har MYE mer enn de trenger, oss inkludert, og at dette går på karriere, selvrealisering, materielle goder, etc.
At barn er mindre hjemme i dag enn før, mye på grunn av pengejag, det fatter jeg ikke at dere ikke vil vedkjenne dere.

Nå er omsorgssvikt mye hyppigere i familier der foreldrene ikke jobber, enn der de jobber. Å kunne jobbe har med ressurser (personlige) å gjøre, å folk som er flinke med en ting er gjerne flinke med mange andre ting også. Folk som er dyktige er også gjerne dyktige foreldre.

Pengejag kjenner eg ikke til i min omgangskrets, det er snakk om at boutgifter er så høye at man faktisk må ha to 100% inntekter for å få det til å gå rundt. Ikke for å velte seg i penger.

Selvrealisering er viktig for de av oss som har tatt lange utdanninger og karriereønsker. Jeg har ikke et eneste eksempel i min vennekrets på at dette går utover barna. Verre tror jeg det hadde gått dersom man "for barnas skyld" skulle gått hjemme mot sin vilje. Da hadde jeg ikke jeg vært en særlig blid og hyggelig mor, i hvertfall.

På 1950-tallet, som de fleste mor-ved-kjøkkenbenken-er-bra-for-barn-romantikere synes virker så flott, var ikke flott for barn. Tidsbruksundersøkelsene snakker sitt entydige språk, og viser at hjemmeværende heltidshusmødre på 1950-tallet kun brukte EN av sine 14 arbeidsimer på direkte barnestell. Ellers var det ut i gata og leke uten tilsyn. Mor skulle vaske og polere.

Antallet akeulykker, drukningsulykker og trafikkulykker på femtitallet var enormt! Tilsammen døde over 500 barn i året bare i Oslo i ulykker som skyldes lek uten tilsyn. (tallene er fra Barndom i storbyen av Jan Eivind Myhre, historiker ved UiO).

Mødre i dag bruker mange mange flere timer sammen med barna sine. Tilstedeværende fedre gjør også at dagens barn har mer foreldrekontakt enn den gangen. Barnehagen sikrer ytterligere omsorg og voksenkontakt og i noen tilfeller en tryggere havn enn heimen, et nødvendig korrektiv for foreldre som sliter.

Tinetoff skrev:

Men er det MANGE barn som har det sånn? Det tror jeg ikke noe på.

Ja, det er jo stadig på agendaen. Både i media, på nett, og ellers.
Det er da mange som skriver og sier at de føler seg utsllitte av jobb og barn? Som føler jaget og presset, som gir uttykk for det?

Det er jo en "snakkis" det, egentlig. Jeg forstår ikke med min beste godvilje at dere ikke også har "sett" at det faktisk er mange barn som har det sånn?

Man snakket om "nøkkelbarn" en gang i tiden. I dag heter det "tidsklemme" og andre ting.

Greia er at foreldre er mindre og mindre sammen med barna sine, på mange måter, og at penger styrer mer og mer av hverdagen til mange.
Og det synes jeg er trist.

Line* skrev:

Ja, det er jo stadig på agendaen. Både i media, på nett, og ellers.
Det er jo en "snakkis" det, egentlig. Jeg forstår ikke med min beste godvilje at dere ikke også har "sett" at det faktisk er mange barn som har det sånn?

Det at noe er mye i media, betyr ikke at det er sånn. Media velger seg ut saker de fokuserer på, og tidsklemme/liten tid med barna osv. selger til barneforeldre.

Line* skrev:

Det er da mange som skriver og sier at de føler seg utsllitte av jobb og barn? Som føler jaget og presset, som gir uttykk for det?

Det betyr jo ikke at det var bedre før, men vi har fått et samfunn osm fokuserer mer på barn enn tidligere. Sjekk Mims innlegg.

Line* skrev:

Greia er at foreldre er mindre og mindre sammen med barna sine, på mange måter, og at penger styrer mer og mer av hverdagen til mange.
Og det synes jeg er trist.

Jeg skjønner ikke at du fortsetter å påstå dette når du har null og niks til å backe opp påstanden.

Line* skrev:

JDet er da mange som skriver og sier at de føler seg utsllitte av jobb og barn? Som føler jaget og presset, som gir uttykk for det?

Jeg spurte om du trodde det var mange barn som bare rakk å si hei og hadet til foreldrene, ikke om foreldrene følte seg presset. Jeg tror nemlig at de aller fleste barn har flere våkne timer med minst en av foreldrene hver hverdag. Minst tre, vil jeg tippe. Hos oss er det snakk om rundt seks timer. Og jeg tror de fleste barn får mye oppmerksomhet fra foreldrene i den tida.

Line* skrev:

Greia er at foreldre er mindre og mindre sammen med barna sine, på mange måter, og at penger styrer mer og mer av hverdagen til mange.
Og det synes jeg er trist.

Jeg tror penger styrer mer av hverdagen til de som har lite penger. Det må være fælt å ikke ha penger til ferie, fritidsaktiviteter, nye klær og faktisk også mat. Det er virkelig trist. I dette rike landet er det faktisk mange av dem også.


Det eksemplet du brukte om sydenturer, hytte og ferie i alle barnas ferier, er et veldig dårlig eksempel. Dette er jo goder som kommer barna til gode, og de får tilbringt masse tid med foreldrene.


Jeg har erfart det samme som Madam Min. Ungene i dag er mye mer sammen med foreldrene enn da mødrene gikk hjemme.

Da jeg var barn var det veldig sjeldent at foreldrene var ute sammen med barna. Fritidsaktiviter ble heller ikke fulgt opp på samme måte som foreldrene gjør nå.

Alt i alt så har de fleste barna det veldig godt i Norge. Jeg synes folk er flinke til å ta seg av barna sine, selv om de jobber fulltid.

Tinetoff skrev:

Men er det MANGE barn som har det sånn? Det tror jeg ikke noe på.

Det er nok mange barn i antall, men ikke så mange i prosent. Og det som er vel så viktig å tenke på er at det nok er færre barn i dag som har det slik enn tidligere.

glitterchick skrev:

Det at noe er mye i media, betyr ikke at det er sånn. Media velger seg ut saker de fokuserer på, og tidsklemme/liten tid med barna osv. selger til barneforeldre.

Det betyr jo ikke at det var bedre før, men vi har fått et samfunn osm fokuserer mer på barn enn tidligere. Sjekk Mims innlegg.

Barneforeldre....Morsomt ord.
Alvorlig: Hvorfor tror du det selger til foreldre? Kan det være fordi mange foreldre er opptatt av nettopp dette?

Jeg er forøvrig veldig enig med Mims tolkning av hva damen mente. 😉

glitterchick skrev:

Jeg skjønner ikke at du fortsetter å påstå dette når du har null og niks til å backe opp påstanden.

Jeg føler selv at jeg har nok "oppbacking" for å mene dette, og til å klare å se det rundt meg. 😉

Frost: Jeg har nettopp sittet og lest en rapport om levevilkår i lavinntektsfamilier kontra andre. Den var ganske interessant. Selv om det er litt på siden av det vi diskuterer her.

Du kan lese den her .

him skrev:

Det er nok mange barn i antall, men ikke så mange i prosent. Og det som er vel så viktig å tenke på er at det nok er færre barn i dag som har det slik enn tidligere.

Nettopp. Og det har jeg også lest noen rapporter på i dag. At det faktisk har blitt bedre.

Frost skrev:

Det eksemplet du brukte om sydenturer, hytte og ferie i alle barnas ferier, er et veldig dårlig eksempel. Dette er jo goder som kommer barna til gode, og de får tilbringt masse tid med foreldrene.

Ja, helt klart.
Men til hvilken pris? For noen? I hverdagen? Som tross alt er den vesentlige.

For mye og for lite er vel egentlig mitt budskap...

Line* skrev:

Hvorfor tror du det selger til foreldre? Kan det være fordi mange foreldre er opptatt av nettopp dette?

Eh, ja? Burde ikke det da i såfall være et tegn på at foreldre flest er mer opptatt av barnas ve og vel enn penger for pengenes skyld? Jeg syns på du motsier deg selv enormt her slutten av tråden.

Nenne skrev:

Jeg klarer ikke å se at kjøp av tjenester har med omsorgssvikt å gjøre i hvert fall.

Det har jeg heller ikke sagt. Jeg prøver bare å si at mange ikke får tiden til å strekke til med både jobb og barn, og at det ofte kan gå ut over barna på en negativ måte.
Jeg har da selv følt det noen ganger? Har ikke dere?

Line* skrev:

Det har jeg heller ikke sagt. Jeg prøver bare å si at mange ikke får tiden til å strekke til med både jobb og barn, og at det ofte kan gå ut over barna på en negativ måte.
Jeg har da selv følt det noen ganger? Har ikke dere?

Jeg har følt at det er vanskelig å strekke til over alt alltid, derfor jobber jeg kortere dager og har vaskehjelp. Nå har jeg mye sjeldnere den følelsen.

glitterchick skrev:

Eh, ja? Burde ikke det da i såfall være et tegn på at foreldre flest er mer opptatt av barnas ve og vel enn penger for pengenes skyld? Jeg syns på du motsier deg selv enormt her slutten av tråden.

Jeg tror faktisk at mange er opptatt av det, har skyldfølelse, har lyst til å gjøre noe med det, men at det kan bli fryktelig vanskelig i forhold til lista man har lagt seg på økonomisk.

Jeg tror faktisk også at du skjønner hva jeg mener, men at du helst vil diskutere for diskusjonens skyld?

Jeg har ikke som mål med dette å "omvende" noen, jeg bare sier det jeg sitter med av inntrykk etter min kunnskapsinnhenting, erfaring, syn på samfunnsverdier, barn, tid, kvalitet, rapporter, etc., sammendrag av dette etter mitt syn.

Det er faktisk ikke verre enn det. 😉

Og merk at jeg sier tror nå da, når jeg sier at jeg tror du forstår hva jeg mener...

Nenne skrev:

Jeg har følt at det er vanskelig å strekke til over alt alltid, derfor jobber jeg kortere dager og har vaskehjelp. Nå har jeg mye sjeldnere den følelsen.

Ja? Og mer tid til barn? Sant?
Det er jo flott!

Da pappa vokste opp på 50 og 60-tallet hadde han hjemmeværende mor, masse barn å leke med på dagtid og i det hele tatt det mange i dag forbinder med idyll. Men foreldrene hans brukte sjelden eller aldri tid på han og søsknene, moren hans var først og fremst husmor. Pappa lekte på jernbanelinjen, gikk på skøyter på tynn elveis og i det hele tatt, det er et under at han lever i dag. En lekekamerat av han ble aldri sju år.. det kan jo være noe å tenke på for de som sier at "vi overlevde da før også". Om pappa og hans søsken gjorde noe galt, da fikk de juling. En vanlig trussel var "om dere ikke oppfører dere, da finner far riskvisten da han kommer hjem."


Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg slettes ikke tror barn nødvendigvis hadde det bedre før. Forskjellen ligger nok mer i at barn før i større grad var noe man bare fikk, og det var ikke noe stort fokus på barns rettigheter, eller at de skulle følges opp. Selvfølgelig var det masse gode og omsorgsfulle foreldre også på den tiden, men jeg tror ikke at det var flere av dem enn hva det er i dag.