Stemmer dette? Om sunnmøringer og disharmoniske navnevalg og sånt

Tallulah skrev:

Er det ikke steder i nord de sier benJAAmin, også?

Sunnmørsslekta mi har veldig lite snåle navn. Det er bare ett av dem (stort sett). Men de ruller noe skrekkelig på r'ene, da, og radbrekker navnet mitt. Også uttaler de Benjamin som Bennjaaamenn.

Tallulah skrev:

Kai Morten er da ikke så snålt? Morten Kai, derimot. Det er mer typisk Sunnmøre.

Er det ikke steder i nord de sier benJAAmin, også?

Farmor er nordmøring, men har levd hele sitt voksne liv i Trondheim har den merkeligste uttalen på mange navn.

En herlig samtale for noen år siden forløp omtrent sånn:

meg: Jeg har hørt at tremenning A har fått en ny gutt, så koselig.
Farmor: Ja det stemmer, og vet du hva han skal hete? Han skal hete for BenJAmin! Har du hørt noe så rart?
meg: Tja, farmor, når du sier det på den måten så er det kanksje litt rart.

Ellers har jeg som trønder på vestlandet erfart at "rart" er meget subjektivt. Navnetrendene er rett og slett forskjellige rundt om i landet, noe kan skyldes at dialekter vrir og vender på navn så vel som ord, andre tendenser kan forklares med varierende moter. So be it!

Min mor er fra helgelandskysten, og heter Erna Carol Wilma. Vi, barna hennes, har alle to navn, men bruker kun ett av dem.
Mine to gutter har ett navn hver seg, men jeg har alltid sagt at dersom jeg får jente, skal hun hete Wilma Marie. Mulig jeg får et barnabarn med det navnet en gang?

Forresten så jobbet jeg i Bodø en sommer og da var det utrolig mange festlige navn på de eldre pasientene.

GydaG skrev:

Det finnes pussige navnekomboer i Hedmark ja, min mor og hennes brødre har alle to fornavn som er tunge å si sammen, og attpåtil bruker de bare fornavn nr 2. Det er i grunnen innmari klønete valgt.
Og uttale, vi vurderte Oliver før vi visste om 2003-modellen var gutt, men det utgikk med høye knekløft da halve slekta ville ha sagt Oliiiiver, eller nordpå-uttalen som ikke var det grann bedre. 😮

Jeg må virkelig ha unngått alle sammen.
X-svigerfar hadde vel kanskje et noe snodig sammensatt navn og brukte bare navn nr.2.

De har ganske mange mystiske dobbeltnavn på nordmøre også.

Med tilhørende radbrekkende uttale. Enkelte i hjembygda uttaler navnet til min eldste så bredt at jeg faktisk ikke klarer gjengi det. Og jeg har brei, autentisk dialekt i utgangspunktet.

Hattifnatten skrev:

I hjembygda til mamma var det inntil ganske få år siden vanlig med BenJAAmin og Oliiiiver.

Der jeg kommer fra het de gamle som het Teodor "Taudor" og Severin ble "Søvvren".

Hos oss ble f.eks Marit Marret, Ingeborg ble Ingberr og Marie ble Marja. Jeg var ganske gammel da jeg skjønte at min bestemor egentlig het Marie og ikke Maria, siden alle kalte henne Marja.

Cuyahoga skrev:

Hos oss ble f.eks Marit Marret, Ingeborg ble Ingberr og Marie ble Marja. Jeg var ganske gammel da jeg skjønte at min bestemor egentlig het Marie og ikke Maria, siden alle kalte henne Marja.

I bygda hvor besteforeldrene mine var fra så var Ingeborg Agnete en ganske vanlig kombinasjon, men alltid uttalt Imberagna.

Mamma er fra nordmøre, og ja de elsker navnkombinasjoner som ikke klinger sammen.
Søsknene mine og jeg og mien fettere og kusiner er alle så heldig at vi har dobbeltnavn og ingen klinger bra sammen altså.

Men de kan ha merkelige varianter andre steder også. En jeg kjenenr er født og oppvokst i Oslo og har en navn kombinasjon som nesten slår de fra møre ned i støvlene.

Inka skrev:

Her oppe drev de på særlig 70-tallet og brukte veeeldig mye navn som Jim, Steve, Ron, Ted, Alan/Allan og andre amerikanske navn. Svært gjerne i kombo med noe norsk eller enda verre - TO slike med bindestrek. Som Ron-Hugo, Ted-Johnny eller Jim-Allan.

Og Fritz-Rainer.

Hattifnatten skrev:

At Blostrupmoen var et ekte etternavn fra Alvdal var også ganske overraskende for meg.

Min familie på morsiden, ætter fra Blostrupmoen!

(Guttungen er vel den eneste ungen i Norges historie som har sittet og heiet på Rudolf Blostrupmoen under racerbilløpet, og ikke på Reodor Felgen, da han så Flåklypa. )

Det er spennende med navn i forhold til uttale, dialekter og hvor ulike trendene er rundt om i landet.

Jeg er vestlending bosatt på sørlandet og har endelig knekt koden med uttalen av en del navn her: Det er akkurat som de putter inn en ekstra N slik at f.eks Signe høres ut som Sing-ne. Uttal det som sing på engelsk og legg til en norsk ne-ending. Som vestlending sier jeg egentlig Signe som SiGg-ne.
Og ikke så langt unna herfra er det mange som liksom ikke klarer å si navn som har e mot slutten som e. Inger blir blir IngAr.

Navn som er vanlige her nede hadde jeg aldri hørt før og omvendt også.

Enhjørning skrev:

Og Fritz-Rainer.

For ikke å snakke om Blake-Hugo og Fallon-Beate.

Acino skrev:

Jeg er vestlending bosatt på sørlandet og har endelig knekt koden med uttalen av en del navn her: Det er akkurat som de putter inn en ekstra N slik at f.eks Signe høres ut som Sing-ne. Uttal det som sing på engelsk og legg til en norsk ne-ending.

Det er slik de fleste sier det på Østlandet også.

Jeg er sørvestlending, og sier "Sing-ne". Men litt lenger nord sier de "Sigg-ne".

Der jeg kommer fra så bøyde de navn, så det ble Ola-en og Marto. (hunkjønnsbøying gir o-ending). Pappa ville kalle opp eldstesøster til å hete Cecilia/e etter mammas mormor, men ombestemte seg da han hørte hvordan de uttalte det: "Sisselo", med trykk på første stavelse.

Og så la de på utnavn veldig fort også, så det ble Jacobs-Anno og verre.

Polyanna skrev:

Og så la de på utnavn veldig fort også, så det ble Jacobs-Anno og verre.

Ja, eller stedsnavn: Bodil i bakkjen og Helge på stølen.

Jah. Men det ville blitt bakkje-Bodilo og støla-Helgen der jeg kom fra.

Polyanna skrev:

Der jeg kommer fra så bøyde de navn, så det ble Ola-en og Marto. (hunkjønnsbøying gir o-ending). Pappa ville kalle opp eldstesøster til å hete Cecilia/e etter mammas mormor, men ombestemte seg da han hørte hvordan de uttalte det: "Sisselo", med trykk på første stavelse.

Og så la de på utnavn veldig fort også, så det ble Jacobs-Anno og verre.

Der min bestemor bor er det fremdeles ei som heter HansPetter-Maren og ei anna som er litj-Maren. Hun ene er da kona til Hans Petter, mens hun andre bare er litt lita. Har de ikke navn som kan skilles fra hverandre så FÅR de det.

Lokale varianter av navn er morsomt, men også vanskelig for oss som vil navngi barna i dag. Min allerede nevnte bestemor klarer å få ca alle navn til å høres helt forferdelige ut med sin ur-gamle trønderdialekt.