Venner på FB

Takk for påminnelsen. Jeg har endel perifere bekjente som jeg har lagt til med limited profile, men nå tok jeg en sletterunde. Liten vits i å ha venner som uansett ikke kan se hva jeg gjør på Facebook.

Alle jeg har på FB er folk jeg har hatt noe med å gjøre en gang i tida. Om det er fra Forum eller klassevenner fra år tilbake. Jeg har ikke fått meg til å klassifisere vennene heller for det er så mange. Og slette venner er umulig, da må jeg jo ta stilling til hvem som får bli og hvem som ikke, liksom. Nei, takke meg til å ikke legge ut noe jeg ikke kunne sagt til naboen, også får det være som det er. Hvertfall en stund til.

Mine venner på FB er en blanding av gode venner og perifere "venner", familie av meg selv og mannen, en haug med gamle skolekompiser og noen nåværende og gamle kollegaer.

Jeg har forresten noen jeg ikke har som venner, og det er foreldre til barna jeg jobber med. Det eneste unntaket er en pappa som jeg hadde som venn før jeg begynte å jobbe der jeg jobber nå.

1. Familie
2. Venner/tidligere venner (nå mer bekjente)
3. Tidligere klassekamerater
4. Kollegaer
5. Tidligere kolleger
6. Har ett par her fra FP som jeg ikke har møtt

Har blitt mer selektiv med årene, og har fjernet de som blir altfor perifèr.
Vurderer også å slette ett par Stalkere. Blant annet en nær slektning som aldri skriver selv, men snoker rundt, og vet "alt" om alle. Ikke det at jeg skriver noe hemmelig. For alt jeg skriver kan jeg stå inne for. Evt det kunne stått i avisen. Vel, det hadde ikke stått i avisen engang for det er ikke noe interessant.

007 skrev:

Jeg har en ganske åpen facebook og er venner med både venner, familie, elever, tidligere klassekamerater osv. Jeg skriver aldri noe personlig på Facebook som jeg ikke kan si til postmannen eller skrive i avisen, så derfor godtaes alle som venner.
Jeg har noen bilder der, dette er bilder som jeg kunne ha publisert i avisen uten kvaler.

Lat i dag så jeg bare signerer agenten.
Dessuten er jeg alt for paranoid til å stole på lister og limited prfil og greier. Alle venner ser alt. :rema:

Jeg har lav terskel for å godt folk som venner på FB, men har derimot mange grupper og det er kun de jeg kjenner godt som har til gang på alle bilder og alt på veggen min.

På FB har jeg familie, venner, bekjente, kolleger, tidligere kolleger, tidligere klasse- og studiekamerater, tidligere venner, foreldre i klassene til ungene... Ja, ganske mange. Men jeg har ulike grupper. Noen ser f.eks. ikke statusoppdateringene mine og det er mange som ikke ser bildene mine.

Men jeg takker lett nei til venneforespørsler når det er folk jeg bare perifert vet hvem er som legger meg til.

Nei, slett ikke VENNER med alle, men jeg er ganske flink til aa begrense profilen min ettersom.

Min gjeng på fb er
a) gamle mer eller mindre aktive narkomane
b) folk fra fp
c) noen få fra nærområdet mitt.

Ikke så rart at profilen min ikke er søkbar om man ikke kjenner noen som kjenner meg kanskje.

Skulle jeg søkt jobb eller lignende måtte jeg ryddet en del, men når folk jeg kjente da de var unge og ting ble vanskelig for dem husker meg og spør om å være fb-venn så mange år etterpå så har jeg ikke hjerte til å nekte.

(Jeg oppdaterer status der to ganger i året eller noe sånt.)

Nei, er ikke venner med noen som jeg aldri har møtt.
Er kun venner med de jeg nå kjenner, nære venner fra jeg var ung og noen tidligere klasse/skolevenner. Svært få kolleger.
Ber aldri om å bli venn med noen.

Jeg er ikke venn med alle på vennelisten min, men bortsett fra ett par forumvenner så har jeg møtt og hatt kontakt med alle. Jeg er fra ett lite tettsted der alle kjenner alle så jeg har mange sambygdinger der som både er yngre og eldre enn meg og som jeg ikke har vært "venn" med. Har en veldig åpen profil, skriver ikke noe som ikke kunne stått i avisa og legger ikke ut bilder.

SpetakkelRandi skrev:

ER du VENNER med alle vennene dine på fb? Eller har du en haug med bekjente og mindre bekjente der og?

Og hva tenker du når du har lagt noen til vennelisten også godtar de ikke, selv om du er ganske god bekjent med dem og ville slått av en prat på gaten liksom.😕

Jeg har veldig få FB-venner, og de jeg har faller i ulike grupper. Det er:

1 gode venner
2 mennesker jeg har truffet på reiser og som jeg ønsker å holde en viss kontakt med
3 utvalgte familiemedlemmer
4 noen ganske få gode nettbekjentskaper som jeg ikke lenger deler forum med

Jeg hadde heller ikke godtatt en forespørsel av den typen du skisserer, og har avslått veldig mange forespørsler etterhvert.

Jeg har litt forskjellig. Familie, gode venner, venner som jeg har hatt en "historie" med, nettvenner som jeg aldri har møtt (men som er gull verd), tidligere klassekamerater og kollegaer, naboer og noen få bekjente.

Jeg har ingen overordnet tankegang med hvem jeg er venner med. Jeg har familie, venner, gamle venner, gamle klassekamerater, tidligere kolleger, slekt, venner av venner (altså bekjente), kolleger av mannen og et par-tre-fem FP-bekjentskap (tre jeg har møtt, to jeg ikke har møtt). Ja, og så har jeg en god del adopsjons-bekjentsakp. Jeg har slettet en venn, fordi han la noen sånne FRP-aktige statusoppdateringer og jeg ikke har sett fyren siden 1. på barneskolen. Og så har jeg skjult ei fordi hun bare søt og klaget og det var faen meg alt mellom himmel og jord. Jeg oppdaterer til tider ofte, til tider mindre. Jeg legger ut bilder ganske ofte til glede for familien i Norge, og jeg driter genrelt i om noen føler at jeg ikke burde gjøre slikt eller sånn og tenker at om noen blir irritert over hva jeg foretar meg, så får de skjule meg eller avvenne meg.

For meg er FB verktøy for å holde kontakt med folk, og jeg har et veldig uanstrengt forhold til hele greia.

Jeg synes det er hyggelig å ha en inkluderende FB-stil. Jeg tror ikke jeg hadde hatt noen glede av å kun ha mine nærmeste der - de har jeg jo kontakt med ofte uansett. Ikke tror jeg at jeg ville følt behov for å være så mye mer personlig enn jeg er nå heller - "har krangla med mannen" ville vel uansett ikke funnet veien til statusoppdateringen.

Jeg har mange underholdende bekjenta som liver opp FB-livet mitt veldig med morsomme statusoppdateringer, kommentarer og linker og jeg lurer på om ikke flere hadde fått mer glede av FB om de var mer rause med tilgang.

Det er ganske deilig å ha bestemt seg for å akseptere alle jeg kjenner som spør, for jeg er av typen som ville kjent stort ubehag ved å skulle vurdere inngående for så å akseptere eller avvise. Det passer ikke min personlighet - SÅ verdifull er verken min tid eller profil at vennelisten min trenger å bli en eksklusiv affære.

Det jeg forunderer meg mest over i FB-tilværelsen er folk som legger meg til for kun å tilby meg en begrenset profil. Makan! Jeg har ikke oppsøkt dem i utgangspunktet - de spør om vi skal "være venner" også behandler de meg som en eller annen plagsom, fjern tante som ikke får være i det gode selskap og skrive på veggen deres og sånn. Makan (igjen!).

Syntes det er helt OK at folk ikke godtar, det jeg syntes er verre er de som legger deg til, så møter du vedkomne på butikken noen uker senere, så gidder de ikke hilse på tross at de helt sikkert ser deg.

De ryker ut igjen her. Greit å ikke være bestevenninner altså, men man kan hilse.

Har familie, venner, naboer, kolleger, tidligere elever, gamle kjente etc. Har egentlig bare som kriterie at jeg a) må like personen - og b) minimum hilse på gata.

Om noen ikke legger meg til kunne jeg ikke brydd meg mindre om. Litt rart er det kanskje hvis det er en nær venn, men da er det vel heller vennskapet det er noe mystisk med.

Jeg skriver ikke noe annet enn det som tåler dagens lys.

Jeg har noen på lista som jeg ikke har møtt, men som jeg kjenner via nett. Gamle bekjente som jeg på ingen måte vil definere som "venner", familie, familien til kjæresten, faktiske venner og en drøss folk jeg har med å gjøre pga. jobben. (En del av de er selvfølgelig også venner.)