Kan man virkelig kalle dette humor?

Altså, dette har blitt en rar tråd for meg.

Det har aldri slått meg før at så mange tenker at ytringsfrihet skulle innebære retten til å si akkurat det man vil og samtidig kunne ha tilgang til alle mulige miljøer/yrker/verv?

Om man er en rabiat manssjåvenist i "Kjærringer ass!"-bloggen sin, så får man ikke en stilling i en organisasjon som jobber for likestilling? Om man er talsmann for gruppen "Barn bør sees ikke høres!" så får man ikke jobben som ped.leder i en barnehage?

Carrera skrev:

Ok, jeg fikk ikke med meg at ofrene kan identifiseres. Det endrer jo saken litt, men samtidig så er jo disse konkurransene ofte fylt med bilder som er sterke.

Jeg tenker (kanskje litt kynisk) at mange nordmenn ser bilder av barn som dør i krig eller sulter i hungersnød uten å lee et øyelokk, da får de jammen tåle at like grusomme bilder vises når det er "våre egne". Helt riktig å publisere de bildene, synes jeg. Bilder fra krig i andre land er da langt mer identifiserbare enn disse var, uten at noen hyler opp om at de ikke bør vises.

Hattifnatten skrev:

Men hallo. Det er da slik ytringsfrihet fungerer.

Uh. Jeg reagerte - og reagerer fremdeles - på spissformuleringen om at man "må ta konsekvensen av hva man ytrer". Siden det - i ytterste konsekvens - kan brukes av systemer som definitivt ikke har ytringsfrihet.

Med tanke på hvor godt oppsigelsesvern vi tross alt har i Norge (det er for eksempel ikke bare-bare å avskjedige folk som begår underslag), så finner jeg det litt tvilsomt at fyren får sparken uten at det ligger en prosess rundt.

Så har han da heller ikke, slik jeg tolker Dagbladet, fått sparken. Han og skoleledelsen har blitt enige om at han skal slutte. Ergo har skoleledelsen regelrett kjøpt seg ut av problemstillingen.

Input skrev:

Jeg tenker (kanskje litt kynisk) at mange nordmenn ser bilder av barn som dør i krig eller sulter i hungersnød uten å lee et øyelokk, da får de jammen tåle at like grusomme bilder vises når det er "våre egne". Helt riktig å publisere de bildene, synes jeg. Bilder fra krig i andre land er da langt mer identifiserbare enn disse var, uten at noen hyler opp om at de ikke bør vises.

Du syns ikke det er verre å se bilde av ditt eget barn skutt i filler?

Tallulah skrev:

Du syns ikke det er verre å se bilde av ditt eget barn skutt i filler?

Selvsagt er det verre. Alle slike bilder som publiseres er verst for noen. Eneste forskjellen er at denne gangen er det oss.

Mauser skrev:

Selvsagt er det verre. Alle slike bilder som publiseres er verst for noen. Eneste forskjellen er at denne gangen er det oss.

Nei, det er ikke "oss". Jeg mistet ingen på Utøya. Men de som gjorde det skal slippe å få bildet av barnet sitt smurt utover forsiden på dagens aviser. Om de er i en avis på andre siden av jordkloden er selvsagt en helt annen sak.

Hvilken verden lever du i? Disse edle pressefotografene som uselvisk dokumenterer krig & fred & sånn blir publisert i hele verden. Spesielt de som vinner konkurranser. TIME, anyone?

Nå skjønner jeg rett og slett ikke argumentasjonen din.

Tallulah skrev:

Om de er i en avis på andre siden av jordkloden er selvsagt en helt annen sak.

Dette - de som er rammet, så fotografert, vil som regel få det med seg. Samme om det er Utøya, tsunami eller snikskyting i Bagdad.

Folk blander begrepene her. Ytringsfrihet vil si at man ikke blir straffet av staten for det man ytrer. Stillingsinstrukser, miste jobb pga egnethet osv er noe helt annet.

I tillegg kommer at ytringsfriheten i de fleste demokratiske land har noen skranker, feks rasisme, æreskrenkelser, taushetsplikt osv.

Tallulah skrev:

Nei, det er ikke "oss". Jeg mistet ingen på Utøya. Men de som gjorde det skal slippe å få bildet av barnet sitt smurt utover forsiden på dagens aviser. Om de er i en avis på andre siden av jordkloden er selvsagt en helt annen sak.

Så norske mødre og fedre skal slippe dette, men ikke irakiske, somaliske eller palestinske? Jøss. Vi lever i en verden der det ikke er noe som heter "på andre siden av jordkloden" når det kommer til bilder, aviser og nyheter.

Tallulah skrev:

Nå skjønner jeg rett og slett ikke argumentasjonen din.

Vi ser jo slike bilder hele tiden og det er viktig formidling av hvordan hendelser påvirker oss som mennesker. Jeg husker feks et bilde av en mann som bærer et lite barn ut av den skolen i Beslan der mange unger ble drept. Det er et bilde som får fram mange følelser og som gir en ekstra dimensjon av det som har skjedd.

Når det var jordskjelv i Japan for noen månender siden var det et bilde av en dame som satt å gråt midt i det som engang hadde vært vært hennes landsby med en bare en sko.

Dette er bilder som forteller mye og jeg mener det er viktig å ha fotografer som kan formidle disse øyeblikkene til oss. Det gir oss en nærere forståelse og det vekker følelser i oss.

Da synes jeg selvfølgelig ikke vi kan skille på mennesker på Utøya eller barn i Beslan eller ofre for naturkatastrofer. Kan man det? Bildene går jo verden rundt og noen vil jo kjenne igjen menneskene på bildene som sine kjære? Da vil svaret være å ikke benytte bildejournalistikk.

Lille meg skrev:

Uh. Jeg reagerte - og reagerer fremdeles - på spissformuleringen om at man "må ta konsekvensen av hva man ytrer". Siden det - i ytterste konsekvens - kan brukes av systemer som definitivt ikke har ytringsfrihet.

Med tanke på hvor godt oppsigelsesvern vi tross alt har i Norge (det er for eksempel ikke bare-bare å avskjedige folk som begår underslag), så finner jeg det litt tvilsomt at fyren får sparken uten at det ligger en prosess rundt.

Så har han da heller ikke, slik jeg tolker Dagbladet, fått sparken. Han og skoleledelsen har blitt enige om at han skal slutte. Ergo har skoleledelsen regelrett kjøpt seg ut av problemstillingen.

Hvis du forsto det jeg skrev som at jeg er imot ytringsfrihet eller ønsker at vi skal ha systemer som sørger for at folk blir straffeforfulgt når de ytrer meningene sine så kan jeg forsikre deg om at det ikke var det jeg mente.

Om du ikke forsto det slik så kan det kanskje være greit å la være å flisespikke på andres formuleringer og heller skape dine egne argumenter.

Slike bilder er viktige, de formidler historie. Jeg vil anta de fleste norske aviser ikke vil trykke dem. Om 100 år derimot, vil de formidle noe som mange da har glemt, i all sin grufullhet.

Input skrev:

Jeg tenker (kanskje litt kynisk) at mange nordmenn ser bilder av barn som dør i krig eller sulter i hungersnød uten å lee et øyelokk, da får de jammen tåle at like grusomme bilder vises når det er "våre egne". Helt riktig å publisere de bildene, synes jeg. Bilder fra krig i andre land er da langt mer identifiserbare enn disse var, uten at noen hyler opp om at de ikke bør vises.

Jeg er enig.

Tallulah skrev:

Du syns ikke det er verre å se bilde av ditt eget barn skutt i filler?

Mauser skrev:

Selvsagt er det verre. Alle slike bilder som publiseres er verst for noen. Eneste forskjellen er at denne gangen er det oss.

Tallulah skrev:

Nei, det er ikke "oss". Jeg mistet ingen på Utøya. Men de som gjorde det skal slippe å få bildet av barnet sitt smurt utover forsiden på dagens aviser. Om de er i en avis på andre siden av jordkloden er selvsagt en helt annen sak.

Som Mauser sier; alle bilder er verst for noen.

Jeg tenker mange ganger på dette, når jeg ser biler av ulykker i avisene. Bilulykker feks, hvor bilde av vrakene vises, rett etter smellen, og sannsynligheten for at den forulykkede fortsatt sitter i bilen på bildet, er stor. Det kan ikke være noe særlig for de som sitter igjen.

Det var jo også mange detaljerte bilder etter 11.september som gikk verden over, og så vidt jeg husker så var det vel noen av de bildene som også vant priser i fotokonkurranser. Husker et bilde som viser en mann i fritt fall ned mot bakken, etter å ha hoppet ut av det ene brennende tårnet. Tror det vant en pris. Et vanvittig sterkt og bra (på en makaber måte) bilde som sa så utrolig mye om dramatikken.

At det er tatt mange gode bilder fra Utøya det er det vel ingen tvil om. Gode i den forstand at det viser dramatikken og øyeblikket i noe som vil prege Norges historie i all fremtid. Men det som skjedde er for nære ennå, så vi er ikke helt klar for å ta det inn over oss.

Pelle skrev:

Folk blander begrepene her. Ytringsfrihet vil si at man ikke blir straffet av staten for det man ytrer. Stillingsinstrukser, miste jobb pga egnethet osv er noe helt annet.

I tillegg kommer at ytringsfriheten i de fleste demokratiske land har noen skranker, feks rasisme, æreskrenkelser, taushetsplikt osv.

Jah!

Kasia skrev:

Jeg ville uansett ikke sendt mine barn til time med en høyreekstrem lærer som sympatiserte med Breivik og snakket om jaktsesong på Utøya. Hva jussen i dette er får andre vurdere, men som forelder ville det vært uaktuelt at barna mine deltok i timene til den læreren.

Her er jeg også kjenner jeg.

Godt mulig han er en god lærer, men jeg hadde blitt skremt av en person som hadde slike hobbyer og slik holdning. Ville jeg selv ha vært venn med en person som lager filmer med drap og voldtekter ? Som ser på det som underholdning og en god hobby ? Nei, definitivt ikke. Dermed ville jeg heller ikke at en slik person skulle vært lærer for ungene mine.

Hva om det kommer en dag når han ikke lenger klarer å skille jobb og privatliv ?

Der er vel egentlig i endel yrker man bør tenke over hva man publiserer på nett av egne holdninger/meninger. Og lærere synes jeg definitivt faller inne i denne kategorien.

Zoë skrev:

Det har aldri slått meg før at så mange tenker at ytringsfrihet skulle innebære retten til å si akkurat det man vil og samtidig kunne ha tilgang til alle mulige miljøer/yrker/verv?

Jeg vet ikke om noen stillingsinnstrukser som innbefatter ytringer. Jeg har selv hatt en stilling med en spesiell klausul. Hvis vi stjal på jobben ble vi sparket på dagen, det sto i stillingsinstruksen, men vi fikk lov å fleipe med at vi skulle forsyne oss med pengene og dra til Bahamas (jeg jobbet i bank, da). Alle andre slike klausuler jeg vet om, innbefatter ikke ytringer. Yrkessjåfører kan få sparken hvis de fyllekjører (fordi de mister sertifikatet). Leger kan miste lisensen hvis ikke stopper ved trafikkulykker. Og jeg mener at dommere ikke kan dømmes for lovbrudd (over en viss alvorlighetsgrad. Det går greit å kjøre i 90 i 80 sonen) og fremdeles være dommere. Det er vel også et krav i Norge at de som jobber med barn skal ha plettfri vandel når det kommer til seksuelle overgrep? Men alt dette er ting man gjør, ikke ting man ytrer.

Tallulah skrev:

Nei, det er ikke "oss". Jeg mistet ingen på Utøya. Men de som gjorde det skal slippe å få bildet av barnet sitt smurt utover forsiden på dagens aviser. Om de er i en avis på andre siden av jordkloden er selvsagt en helt annen sak.

Det er mange som blir berørt av nyhetene, personlig synes jeg alle bilder av denne typen er en uting. Jeg liker ikke å se norske, døde barn noe bedre/verre enn pakistanske, døde barn. Hadde likt det best om vi slapp unna alt. Men hvis man først skal trykke det, er ikke det ene verre enn det andre.

Det er greit det, him - og å få sparket folk er nær umulig (jeg har hørt om lærere som har slått barn uten å miste jobben).

Så akkurat det med grunnlag for å si opp noen, det skal sikkert litt til (dessverre).

Om dette hadde kommet opp før mannen var til jobbintervju, ville han aldri blitt ansatt. Punktum. Personlig egnethet er selvfølgelig veldig viktig - og for en lærerjobb innebærer det blant annet toleranse. det står i læreplanen at toleranse skal formildes.

Generelt blir det feil å anta at jobb og fritid er to helt adskildte bobler. De er ikke det. Om man har et elendig menneskesyn på ettermiddagen foran PC'en, så har man et elendig menneskesyn i når man står foran småtasser dagen etter også.

Man passer ikke til lærerjobben om man er talsmann for intoleranse, fordommer og vold på fritiden - for man bærer selvfølgelig alt dette med seg i personligheten på jobb også. Man passer ikke til jobben som prest om man er en elendig samtalepartner heller. Selv om det ikke er forbudt ved norsk lov å være en elendig samtalepartner.

Sånn på sidelinja, og ytringsforbud i stillingsinstruks: den barnehageorganisasjonen jeg jobber innunder, har ganske så klare instrukser på hva vi ansatte ikke får lov å nevne på FB og i andre typer medier. Overtramp av dette, fører til advarsel, og i verste fall til oppsigelse, selv om jeg vil tro den sitter et stykke inne. Dette er noe man er, eller i det minste bør, være klar over når man signerer kontrakten. Man kan like det eller mislike det, men det er å en gang noe som følger med om man vil beholde jobben.