Bytter dere plass slik at mannen får kjøre?

Jeg tror faktisk at mannen er hakket bedre enn meg til å kjøre, han har hatt lappen i 15 år lenger enn meg. Men jeg anser meg likevel for en ganske god sjåfør.

Altså, jeg er helt sikker på at alle har personlige grunner for å velge sånn. Like fullt ser vi at det blir stereotypiske mønstre av det, på samme måte som med etternavn. Så er det spørsmål om man synes det har en verdi å bryte stereotypiske mønstre eller ikke. Jeg synes som oftest det.

Candy Darling skrev:

Altså, jeg er helt sikker på at alle har personlige grunner for å velge sånn. Like fullt ser vi at det blir stereotypiske mønstre av det, på samme måte som med etternavn. Så er det spørsmål om man synes det har en verdi å bryte stereotypiske mønstre eller ikke. Jeg synes som oftest det.

Nettopp.

Candy Darling skrev:

Altså, jeg er helt sikker på at alle har personlige grunner for å velge sånn. Like fullt ser vi at det blir stereotypiske mønstre av det, på samme måte som med etternavn. Så er det spørsmål om man synes det har en verdi å bryte stereotypiske mønstre eller ikke. Jeg synes som oftest det.

Japp! Og jeg er til og med blant dem som helst ikke kjører. Og har angst for å fylle bensin. Vår forrige bil kjørte jeg jo, men Høvdingen ble veldig frustrert at jeg ikke satte tilbake setet (163 vs 186) og sendte meg av og til videoer av at han prøvde og sette seg inn, og av at jeg gjerne kjørte på fumes for å slippe å fylle bensin.

Etter å ha lest en del av svarene i tråden, skal jeg begynne å sette mer pris på at mannen blander seg minimalt når jeg kjører.

Jeg kjører nesten uten unntak alltid. Jeg liker godt å kjøre, mens mannen min gjerne slipper.

Høst skrev:

Regner man antall kjørte kilometer er jeg en atskillig mer erfaren sjåfør enn han, regner man erfaring i å unngå veibomber og lignende han han en fordel....

Nå har jeg sjekket hele tråden, og det er tydeligvis bare jeg som fniser hemningsløst av denne.

Jeg så den, og lurte på om mannen faktisk hadde vært FN-soldat.

Jeg gikk også glatt ut i fra at det var snakk om FN-tjeneste.

Maverick skrev:

Jeg gikk også glatt ut i fra at det var snakk om FN-tjeneste.

Ja, det var sikkert riktigere konklusjon. 😮

Molly skrev:

Ja. Jeg orker ikke å ha mannen min som passasjer. De eneste gangene han er passasjer når jeg kjører, er hvis han skal sove.

eller han ikke er edru. Han er en forferdelig sidesjåfør.

Nei, med mindre jeg skulle av før mannen ville vi ikke byttet. Ellers kjører nok jeg noe mer enn mannen når vi er på langtur. Og skal vi kjøre etter kart fungerer det som regel best at jeg kjører og han holder styr på kartet (litt bedre nå med gps-funksjon på kart, da).

Beckett skrev:

Ja, det var sikkert riktigere konklusjon. 😮

Han har hatt noen runder i Afghanistan. I utgangpunktet i en veldig behagelig «faglig» tjeneste, men han hadde en tendens til å melde seg frivillig til å delta på kjøreoppdrag og slikt der, så han har kjørt i noe røffere terreng enn jeg har, for å si det slik. 🙂

Min mor er direkte oppgitt over en del av sine venninner. De virker til å ha førerkort som funker kun innenfor kommunegrensa. Det er alltid hun som kjører om de skal noe og iallefall om de skal på bytur. En del av de har blitt skilt i voksen alder eller har blitt enker og de har rett og slett utrolig lite kjøretrening fordi mannen alltid kjørte. Lite trening fører jo til at man blir mer usikker.

Er sjelden i den situasjonen. Men når vi kjører langt, så kjører han. Det er både pga mitt medisinbruk, og fordi jeg liker å lese i bil

Farmor til jentene har sertifikat, men sluttet å kjøre for mange år siden fordi hun syns det er skummelt. Tanten til jentene har ikke sertifikat så der i gården er det kun farfar som kjører.
De får problemer om han faller fra...

vixen skrev:

Min mor er direkte oppgitt over en del av sine venninner. De virker til å ha førerkort som funker kun innenfor kommunegrensa. Det er alltid hun som kjører om de skal noe og iallefall om de skal på bytur. En del av de har blitt skilt i voksen alder eller har blitt enker og de har rett og slett utrolig lite kjøretrening fordi mannen alltid kjørte. Lite trening fører jo til at man blir mer usikker.

Det er er viktig poeng.
Nok kjøretrening er viktig.

Hadde jeg ikke kjørt så mye og på så variert vei som jeg gjør på jobb hadde det vært et poeng å ta enda større del av felles kjøring.
Jeg har nok kjørt 15.000-20.000 km så langt i år og kvoten for trening nås og vel så det.

Kunne ikke falle meg inn. Men om mannen kommer for å hente meg då bytter vi.
Det er alltid jeg som kjører, uansett. Kan ikke fordra å sitte på med noen, så da kjører jeg helst selv.

vixen skrev:

Min mor er direkte oppgitt over en del av sine venninner. De virker til å ha førerkort som funker kun innenfor kommunegrensa. Det er alltid hun som kjører om de skal noe og iallefall om de skal på bytur. En del av de har blitt skilt i voksen alder eller har blitt enker og de har rett og slett utrolig lite kjøretrening fordi mannen alltid kjørte. Lite trening fører jo til at man blir mer usikker.

Moren min klager over det samme. Tror til og med at et par av venninnene hennes ikke engang har førerkort...

Jeg må innrømme at da jeg kjørte til Trysil i helgen, tenkte jeg Mitt da jeg måtte kjøre forbi den ene store bilen etter den andre med venninnegjenger på vei til Trysilrypa. Noen burde virkelig øvd mer på langkjøring. : dukker:

Kom til å tenke på tråden idag da jeg var ute og kjørte firmabil/varebil med mannlig kollega i passasjersetet. Som er eneste sjansen jeg får til å kjøre med en mann ved siden av. :singel: