Født med surrogatmor fra India - etisk dilemma? (vg)

Katta skrev:

Det er vel egentlig ikke noe rarere enn å bruke sin søster som eggdonor.

Nei, og nja og njo.

Biologi er sterkt oppskrytt spør du meg. Jeg har ikke problemer med at det er det for noen, men for meg er det underordnet. Mht biologiske sammenhenger er det vel hvordan barnet selv kan komme til å oppleve det som er det viktigste og det man bør ha i bakhodet?

Det eneste jeg reagerer på i denne saken er at Volden har gjort et for slett forarbeid i forhold til lovverket (enten det nå gjelder at hun ikke har satt seg ordentlig inn i det, eller at hun bevisst har unnlatt å forholde seg til det) slik at det har utsatt barna hennes for en potensiell fare for å bli fratatt den omsorgspersonen de er vokst opp med frem til i dag. Uansett hvor høyt man ønsker seg barn bør man alltid sette barnas ve og vel i første rekke.

Videre synes jeg det er skummelt at hvem-som-helst kan "snike" i adopsjonskøen ved å "kjøpe" seg barn uten at man har mulighet for å sjekke deres egnethet som foreldre, men til sammenligning finnes det en langt større gruppe som ordner med dette på hjemmebane uten å være skikket i det hele tatt og det synes jeg er langt verre, og dermed bør vies oppmerksomhet til i første omgang.

Jeg har ingen skrupler med å godta at surrogatmødre (fattige som velbemidlede) får betalt for den jobben de gjør all den tid jeg ikke ser hvordan dette arbeidet skiller seg ut fra andre arbeidsoppgaver som krever både kropp og sinn. Selv om de fleste av oss har en del sterke følelser knyttet til nettopp dette mener jeg at det er opp til det enkelte individ å vurdere hvorvidt dette arbeidet passer for seg eller ei. Gjør man det fordi man lider nød og må ty til særskilte tiltak for å skaffe seg penger kan jeg tenke på flere langt verre alternativer. Dessuten har jeg en følelse av at langt flere er betenkte med tanke på surrogati som yrke enn arbeidsforholdene til kvinnene som står bak produksjonen av sko, klær og andre artikler som vi støtter ved å kjøpe over en lav sko. Arbeidsforhold som gjerne er langt mer kummerslige og belastende enn de som følger ved å være surrogat. Jeg skjønner at man gjerne reagerer sterkere med tanke på surrogati fordi det vekker en del flere følelser hos mange, men jeg støtter ikke det som argument.

Og det å betale for produksjonen av barn synes jeg er helt kurant så lenge det gjøres i ordnede former slik at barnets ve og vel kommer i første rekke (siden det ble diskutert her). Hvorvidt det gjøres ved IVF, donasjon av egg/sæd/embryo og/eller ved surrogati er meg revnende likegyldig. I så tilfelle har jeg to kjøpte og ett selvlaget barn uten at det utgjør noen forskjeller for oss.

Jeg håper Volden får beholde barna om hun finnes skikket til dette siden jeg synes det er direkte tragisk om barna skal måtte løsrives omsorgspersonen sin for den grove tabben hun har gjort. Man kan jo diskutere hvorvidt hun er egnet som mor all den tid hun tok denne risikoen på barnas vegne, men primært vil jeg anta at det ikke sier noe om den generelle omsorgsevnen hennes.

I likhet med enkelte andre i tråden tviler jeg på at dette oppmuntrer til flere slike stunt all den tid jeg tror det kommer et sikrere lovverk på banen som forhindrer at dette vinner gjennom på bakgrunn av presedens.

Odelia skrev:

Og det å betale for produksjonen av barn synes jeg er helt kurant så lenge det gjøres i ordnede former slik at barnets ve og vel kommer i første rekke (siden det ble diskutert her). Hvorvidt det gjøres ved IVF, donasjon av egg/sæd/embryo og/eller ved surrogati er meg revnende likegyldig. I så tilfelle har jeg to kjøpte og ett selvlaget barn uten at det utgjør noen forskjeller for oss.

Dette har jeg tenkt litt på gjennom denne tråden også.. For nå er barnet egentlig kjøpt? Vi er jo mange som har betalt noen i prosessen med å få barn, tenker jeg.

Jeg synes at Odelias innlegg har veldig mange viktige poeng.

For noen uker siden så jeg på Reflektor (på NRK) hvor de tok for seg saken. Det jeg fikk inntrykk av der var at Volden på ingen måte var den første norske kvinnen i India som brukte donert sæd, egg og surrogat for å få barn, men at norske myndigheter endret sin praksis på saksbehandlingen grunnet større fokus på denne måten å få barn på. Dvs. at Volden ikke egentlig hadde noen grunn til å forvente at hun skulle ha noen problemer med å få pass til barna. (Hvis jeg har forstått det riktig da.)

Jeg synes det er direkte ufint av norske myndigheter å endre praksis i saksbehandling uten å varsle det. Enten så får man lage et lovverk som håndterer slike saker spesifikt, og hvis man velger å ikke forholde seg til verden som den ser ut i dag så kan de i alle fall ha litt perspektiv på det de gjør. For all del, jeg forstår at myndighetene ikke vil at norske borgere skal gjøre dette når det er forbudt i Norge, men jeg synes at de har gjennomført dette på en lite heldig måte. (Igjen utifra hva jeg forsto fra Reflektor). Det hadde vært mulig å varsle endringer i saksbehandling og krav til dokumentasjon e.l hva det nå var, si at om x antall mnd så vil vi kreve dette og dette for å utstede pass til barn, og dermed unngå at en person ble satt i gapestokken på den måte som har skjedd.

sindrome - jeg har et helt annet inntrykk enn deg. Mitt inntrykk er at norske myndigheter aldri noensinne har akseptert noen annen enn adoptivmor eller den som føder barnet som barnets mor. Dog har noen tatt sjansen før og sluppet gjennom uten å oppdages. Det er ikke et argument for gjentagelse.

Sindrome: Dette blir litt som å si at jeg kan kjøre 80 i 60-sona fordi naboen gjorde det i går, og han ble ikke tatt.
Det er veldig mange som gjør ulovlige ting hver dag, uten å straffes for det. Men de som blir oppdaget, de blir straffet. Man kan ikke avskaffe rettsvesenet fordi de ikke klarer å fange opp alle lovbrudd.

SF: Det er fullt mulig at jeg ikke fikk riktig inntrykk av bakgrunnen, sånn som jeg forsto det så ble det endret praksis i saksbehandlingen av slike saker.

Gajamor: Jeg synes ikke helt at sammenlikningen passer helt. Det er klart at man skal følge reglene der det er regler. Det jeg reagerer på er at Norge faktisk velger å ikke ha noen spesifikke regler for dette området. Det er en gråsone. Men det er viktig å ha forutsigbarhet fordi det faktisk dreier seg om mennesker og deres skjebne (og da tenker jeg mest på barna). Derfor synes jeg det er viktig at myndighetene er litt klare på hva som aksepteres og ved endringer varsler det i forkant.

sindrome - Norge har, og har hele tiden hatt fullstendig krystallklare regler for dette.

smilefjes skrev:

sindrome - Norge har, og har hele tiden hatt fullstendig krystallklare regler for dette.

Det kan vi bare ikke ha hatt altså. Det har vært praktiskert som at det som skjer utenlands legger man seg ikke i. Tenk på eggdonasjon, som ikke er lov i Norge. Det er jo ikke noe i veien for å benytte seg av det utenlands. Norske klinikker hjelper jo til og med til for å finne ut hvor man kan dra. Samme med surrogacy, jeg var på en privat klinikk i Norge for utredning av det, hvor de tok prøver etc av meg. Og kunne hjelpe meg med medisinering for whatever it is de gjør for å klargjøre for egguttak, før jeg dro utenlands. Dette har vært helt ok hele veien. Jeg tror reglene har vært alt annet enn krystallklare. Med unntak av dette med ingen biologiske bånd. Akkurat det har jeg ikke hørt om noen som har gjort, så det KAN være at det er der skillet går.

Det norske regelverket har hele tiden sagt at den som føder barnet er barnets mor. Det har aldri vært så mye som litt uklarhet rundt dette. Der det doneres egg er det fremdeles fødersken som er mor. Der de bruker surrogat har far vært far og sosial mor så fått stebarnsadoptere etterhvert. Men at en kvinne alene ikke kan bruke surrogat innenfor de norske lovene har alltid vært helt tydelig.

SF - hva er det du mener at de har krystallklare regler på? (Bare sånn at vi ikke snakker rundt hverandre.)

smilefjes skrev:

Det norske regelverket har hele tiden sagt at den som føder barnet er barnets mor. Det har aldri vært så mye som litt uklarhet rundt dette. Der det doneres egg er det fremdeles fødersken som er mor. Der de bruker surrogat har far vært far og sosial mor så fått stebarnsadoptere etterhvert. Men at en kvinne alene ikke kan bruke surrogat innenfor de norske lovene har alltid vært helt tydelig.

Dette. Det er helt klart og helt uten minste tvil sikkert at KAV aldri har fylt kravene til å være mor til disse barna.

Ja, våre regler sier at den som føder er barnets mor. Men der hvor mor som ikke har født barnet har stått på barnets fødselsattest har ikke krevd noen stebarnsadopsjon. Og det har blitt tillatt.

smilefjes skrev:

Det norske regelverket har hele tiden sagt at den som føder barnet er barnets mor. Det har aldri vært så mye som litt uklarhet rundt dette. Der det doneres egg er det fremdeles fødersken som er mor. Der de bruker surrogat har far vært far og sosial mor så fått stebarnsadoptere etterhvert. Men at en kvinne alene ikke kan bruke surrogat innenfor de norske lovene har alltid vært helt tydelig.

Ja, det er klart hva som er lov i Norge, men det er en gråsone rundt hva som har blitt krevet av de som kommer med barn som de sier er deres, til en ambassade i utlandet og vil ha pass til de/t barnet(a).

Sånn som jeg har forstått det så får man ved surrogati dokumenter på at man er barnets mor, men det som jeg har forstått ble nytt fra Volden-saken var at hun måtte dokumentere biologisk slektskap til barna, og det hadde man ikke behøvd før.

Pepper Lemon skrev:

Ja, våre regler sier at den som føder er barnets mor. Men der hvor mor som ikke har født barnet har stått på barnets fødselsattest har ikke krevd noen stebarnsadopsjon. Og det har blitt tillatt.

Ikke alltid og uten videre nei. Jeg kjenner til en kar som har innsett at hans fremtid er i et av de virkelig fattige landene i Asia nettopp fordi han faktisk ikke får med seg barna sine - som aldri har kjent noen annen far - til Norge.

Ut fra immigrasjonsregler?

Det er virkelig ingen gråsone, loven er krystallklar. At mange har ignorert den er en annen sak. Og når det er en ekalerende trend forstår jeg godt at myndighetene setter foten ned og sørger for å håndheve lovenene.

I tillegg til at det ikke er lov med surrogati (det finnes en egen forening som kjemper for å gjøre det lovlig) er også adopsjonsloven klinkende klar, og det er vel også denne som er kraftig brutt indette tilfellet, iom at hun faktisk ikke er biologisk mor (eller har en mann som er biologisk fra) til ungene. Det kan sammenliknes med at noen skulle dratt til et tilfeldig land, kjøpt et tilfeldig barn og bedt om norsk pass til det. Den tilknytningen hun har fått til barna har hun fått etter hvert som tiden har gått, den var der ikke da barna ble født. Om hun får adoptere barna undergraver det hele adopsjonssystemet, er system man har for å beskytte barn fra å bli en handelsvare.

Jeg synes dette her er feil på absolutt alle nivåer, og og jeg håper virkelig dere som sier at det vil være avskrekkende har rett. Jeg for min del frykter at det heller vil fungere som en brekkstang for nestemann. 🙁

Jeg er ikke uenig med deg altså, Mindy, at det som har skjedd i denne saken er betenkelig ut fra kjøp og salg av barn, adopsjon etc etc. Det jeg forfekter her er at (i) det har lenge blitt ignorert fra myndighetenes side at dette foregår, og de har vært for feige til å enten regulere surrogacy på fornuftig vis eller ha klare regler mot (for det er jeg ikke enig i at det har vært) og (ii) at det ikke nødvendigvis er riktig å ta fra henne barna for å skape presendens, men heller gjøre det på annet vis. Sånn for ordens skyld.

Deter jo klare regler mot surrogati, det man vel ikke har tatt inn over seg er at landet man føder i kan sette en annen enn den som føder barnet som biologisk mor, og at man på den måten har klart å omgå loven som sier at surrogati ikke er lov? Og så har man tatt det på adopsjonsloven i stedet, for den er jo klinkende klar på at man må godkjennes etter gitte kriterier for å få adoptere et barn.

Og jeg er faktisk så kjip at jeg ikke synes det er rett at hun skal beholde ungene, om det er en vag mulighet for at det kan bli en brekkstang for at det hun har gjort kan bli en lovlig ting å gjøre. Vi kan sikkert ha en debatt om surrogati, men i mine øyne er det ikke surrogati når man gjør det hun har gjort, det er bestillingsadopsjon, og jeg synes det er skikkelg, skikkelig moralsk forkastelig og i det hele tatt ugreit på alle nivå.

Det er et hav av forskjell på å bære fram et barn for en søster eller en venninne, og på å betale et fattig menneske for å bære fram et barn barn man ikke deler gener med. I det ene tilfelle låner man en livmor, i det andre tilfellet kjøper man et barn. Og hvis man tillater det så er verden på virkelig ville veier. 🙁

Hvordan i alle dager skal de dra denne i land uten å gi saken presidens for nestemann som skrapet på døren med et statsløst barn som de har omsorgen for? Jeg håper jo at de skal kunne gjøre det, men jeg forstår ikke hvordan det skal kunne skje. India har jo samme reglene enda og neste surrogatbarn vil jo bli like statsløst. Når de ikke kunne si nei denne gangen, hvordan skal de kunne gjøre det neste gang?