Født med surrogatmor fra India - etisk dilemma? (vg)

Mindy: I Storbritannia tillater de surrogacy så lenge kvinnen ikke betales for det. (Men får dekket kostnadene.) Det er vel egentlig det som er policy i USA også tror jeg, men der definerer de kostnader litt videre, for jeg tror de tar med tapt arbeidsinntekt. Eller noe sånt. Anyways - vi kunne hatt en ordning som Storbritannia. Det er mange kvinner som ønsker å tilby seg å bære frem barn for andre. Det trenger ikke bli noen stygg business. Så lenge det er regulert! Og det er det som er poenget. For når "alle" rundt oss tillater det, så gjør nordmenn det også. Og det er ikke FÅ land det er snakk om. At vi snakker om USA er helst fordi de tillater utlendiger å gjøre det i eget land. I Storbritannia (og Finland, trur eg) er det kun for egne innbyggere.

Det kan hun ha vært, men man må likevel være bra dum for å ikke forstå at det som gjelder i Utlandet ikke gjelder i Norge. Særlig når det finnes Norske forum og en norsk forening hvor man kjemper for å gjøre dette lovlig. Jeg har aldri vurdert surrogati, men jeg har vanket i ufrivillig barnløs-forum. Og til o med jeg vet at det ille er mulig for en enslig kvinne å gjøre de på det viset, fordi det i praksis er en ren adopsjon.

Det hadde sikkert vært mulig å få til en ordning for innbyggere i eget land hvor man ikke hadde penger involvert ut over dekning av reelle utgifter, lettere i Norge enn feks i USA hvor man har private sykehus og leger som også skal ha en bit av kaka. Men det blir jo en helt annen diskusjon (men det var kanskje jeg som tok opp temaet? ). Men per i dag må nordmenn forholde seg til norske lover. Som er alt annet enn uklare, om man leser dem.

Katta skrev:

Med andre ord var det hun snubla i det faktum at hun er norsk. Hun kan med andre ord ha vært på utenlandske forum hvor dette har gått helt supert. Ikke at dette er noen unnskyldning, men det kan være en slags forklaring.

Nei det kan det ikke all den tid hun sendte forespørsel på forhånd for å få bekreftet at dette var lovlig og ikke fikk til svar at dette var lovlig. Hun sier rett ut at hun tok sjansen fordi det hadde funka før.

Ettersom jeg har fotstått er det barna som har fått oppholdstillatelse, siden de er statsløse. Det må oppnevnes verge her i Norge, og moren får nå anledning til å søke om adopsjon.

Og neste gang så vil jo ikke dette ta 14 måneder. For da vet man hva som funket sist.

Jeg ønsker meg at de nå lager en eller annen presisering av lovverket som gjør det enda verre å få dette til. Men det kommer neppe til å skje.

Jeg føler meg ganske sikker på at en lovendring kommer. Men vi får nå se. Neste sak vil jo være like hjerteskjærende.

Jeg syns ikke dette er så svart hvitt som noen av dere vil ha det til.

Er det selve surrogatien som er så ille? Det at en kvinne bringer frem et barn på vegne av andre? I så fall er det greitt om kvinnen er venninne/familie ellers ikke? Selv om mange kvinner ikke orker tenke tanken på å skulle skilles av med sitt nyfødte barn, kan man utelukke at det finnes kvinner som kan akseptere dette, gitt situasjonen?

Hvis det er pengetransaksjonen som er ille, hva da med egenandel i forhold til prøverør? Isolert sett er vel dette sammenlignbart: pengetransaksjon for at en barn skal bli født?

Er det greitt så lenge det er er videreføring av arvemateriale til foreldre gjennom donor-mor/far, ellers ikke? (altså Arve Juritzen-varianten eller tilfellet eggdonasjon fra mor uten fungerende livmor) Er virkelig den biologiske linken så sentral? Vi vet jo at adopsjon fungerer også når der ikke finnes arvemessige bånd. Og biologisk relasjon mellom foreldre/barn er ikke akkurat et 100% suksesskriterium for vellykket oppvekst?

Videre er det greit å gi blod, nyrer og beinmarg til andre for å redde liv eller øke livskvalitet til fremmede, selv om det kan være risiko involvert? Men altså ikke svangerskap?

Og hva med å sette sitt eget liv i fare, ta risiko, for å utøve et yrke og tjene til livets opphold? Er det ikke det yrkessoldater gjør, f.eks. i Afganistan? Sykepleiere som går lange nattevakter og blir utbrent? Politi? Barnevernsansatte som får arr i sjelen etter langvarig eksponering mot barns lidelse?

Og ikke minst: den evige debatten om fattige kvinner som setter helsen på spill for å dyrke frem andres unger, bare for å tjene til livets opphold: I så fall: hvem bestemmer hvem som har god nok økonomi til kunne ta stilling til et slikt oppdraget? Og hvem som er for fattig til å gjennomføre surrogati og dermed er henstilt til å jobbe 18 timer dagen som underbetalt tekstilarbeider, hvis man er heldig?

Min mening er i hvert fall at det er for unyansert å sette Kari Ann Volden i direkte ledetog med djevelen på bakgrunn av det som har skjedd. Det går an å være i mot utnytting av og tvang mot kvinner, samt kidnapping, kjøp og salg av barn uten å dermed være kategorisk imot surrogati.

Jeg synes det er ille av et menneske som ikke har fått tillatelse på forhånd å reise til India for å bli mor via surrogati.
Det minste man bør kunne forvente er, etter min mening, at man har papirene i orden før man reiser.
Ikke at man alltid skal bli reddet av staten.

Tillatelse, schmillatelse. Du kan fint flytte til Singapore, bo der i 10 minutter, søke adopsjon, få en unge etter 10 dager og så flytte til Norge. Ok, man må kanskje gi det litt mer tid, og man må snakke med BV i Norge, og det er papirpushing involvert, men det er ikke noe offentlig gapestokk eller noen som forsøker å kaste deg ut av Norge for godt heller.

Jeg leste om surrogati-problematikken i Frankrike, hvor det er forbudt, og hvor franske foreldre reiser til Ukraina, deretter prøver de å smugle barna med seg over grensa. Blir barna oppdaget, kan de risikere å bli fratatt og plassert i ukrainsk barnehjem. Er dette sant? I så fall: hvem har mest skyld i at disse barna lider: foreldrene som vet at de gjør noe ulovlig og likevel setter barnas tilværelse på spill ved å få dem unnfanget, eller fransk lov som forbyr surrogati (selv når noen av dem er biologisk forelder)? Jeg synes det er veldig vanskelig. Men jeg vet med meg selv at jeg aldri hadde klart å sette mine eventuelle fremtidige barns sikkerhet på spill ved å få dem ulovlig unnfanget og deretter smuglet. Jeg føler det litt sånn i denne saken også. Hvordan kan man tenke at dette er en trygg måte for de barna som man får "lagd", å komme til denne verden?

Men mora har jo blitt tilbudt hjelp slik at hun kan få oppholds- og arbeidstillatelse i India, slik at hun kan få være der med barna. Hadde hun "holdt ut" der i noen år så synes jeg jo kanskje at det hadde stilt seg litt annerledes. Slik jeg ser det så har hun med vitende og vilje villet ha barn, men vil ikke rette seg etter reglene som gjelder, så gambler man, og taper.
Da synes jeg at det er superille at man kan "spille" på barn på den måten.

Jeg tenker som deg, Kanina, at det ville jeg jo aldri turt. (Av samme grunn kan jeg ikke se for meg at flere nordmenn vil tørre å teste ut surrogati i India igjen. Men hey, jeg har blitt overrasket over folks idioti før.)

Jeg syns kjøp og salg av barn er jævlig, og jeg syns ikke saken blir bedre av at kjøperen er norsk. Hun er ikke mor til barna, og hadde aldri blitt godkjent som adoptivmor til tvillinggutter ( selv om man hadde sett bort fra at hun bevisst bryter loven, lyver for myndighetene og lever på andre).

Dette er bare, bare trist. Syns jeg.

Jeg synes dette er vanskelig. Jeg skjønner at det er fortvilende å ikke få de barna man ønsker seg. Det er en enorm diskrepans mellom kravene for å få hjelp til å få egne barn med ivf++ og de kravene som stilles for å få adoptere et barn. Jeg skjønner veldig godt at når den ene døra går i vranglås og den andre smelles igjen, at man blir desperat etter andre løsninger.

Problemet er at etterhvert som man erstatter egne bestanddeler som egg, sæd, befruktning og livmor med hjelp utenfra, nærmer man seg kjøp av et fiks ferdig barn. Når man betaler for egg, sæd og leie av livmor er man jammen ikke langt unna å betale en kvinne for et barn. Og dette har tradisjonelt vært noe man har ønsket å fordømme i store deler av verden. Hvis man skal trekke det litt lenger, vil det nesten være mer humant overfor surrogatmoren å betale henne for et ferdig barn, da slipper hun risikabel behandling i forkant og risikoen for et barn som genetisk sett ikke er tilpasset størrelsen på hennes kropp.

Reglene for adopsjon er strenge. Sannsynligvis bør de være det. Vi kan ikke tillate et svartebørsmarked for barn. Derfor må det være klare og strenge lover på dette området som setter grensen et sted langt unna salg av barn, dette er viktigere enn at alle barnløse skal få egne barn. Jeg er litt redd for at denne grensen har blitt forskjøvet et langt stykke i gal retning nå.

Kif - det som er selve hovedproblemene for meg er disse:

Dersom det skal settes et barn til verden så er det fremste forsvaret dette barnet beskyttes av altså foreldrenes instinkter til egne barn. Et barn kan ikke ta vare på seg selv. Adoptivbarn får kvaliteten av dette ivaretatt ved et solid lovverk for adopsjon. Biologiske foreldre får dette ivaretatt av biologien. Dersom man skal ha en mer industriell produksjonsprossess av barn så ser jeg at disse forsvarene (som ikke er perfekte, men det er det som er) svekkes i så betydelig grad at det er grunn til svært alvorlig bekymring. Jeg vil gjerne unngå en produksjon av barn som har en fin gradvis overgang til produksjon av materiell til barneporno - for å spissformulere.

Dernest er det forkastelige i akkurat dette tilfellet at KAV satte barna til verden uten å ha forutsetning for å gi dem hverken statsborgerskap, foreldre eller noen av de sikkerhetene de skulle hatt. Hun valgte å produsere barn skruppelløst og iskaldt og satset rett og slett på at de ble søte nok til at når hun satte hardt mot hardt og forlangte at samfunnet kaster barna til ulvene eller lar henne beholde dem så ville det ordne seg.

Det er nok i mine øyne til å si at hun ikke er en ansvarlig omsorgsperson.

Så kan man si at det er mange der ute med omsorg for barn som ikke ivaretar dem. Og det stemmer. Men det gjør ikke denne saken noe mildere likevel.

Charlie skrev:

Hun er ikke mor til barna, og hadde aldri blitt godkjent som adoptivmor til tvillinggutter ( selv om man hadde sett bort fra at hun bevisst bryter loven, lyver for myndighetene og lever på andre).

Akkurat det vet vi ingenting om.

Men altså; hvorfor har hun ikke søkt ordinær adopsjon som enslig? (Vet det er enorm ventetid og kun har vært tillatt fra Kina som strammer inn, så vidt jeg har skjønt). Hvis årsaken er lang kø og store muligheter for avslag, så har hun jo så absolutt kjøpt seg ut av køen.