Hva er du redd for?

Når jeg var liten var jeg livredd sauer. Noen (sikkert bestemor) hadde skremt meg med reinen som gikk løs, men av en eller annen grunn ble jeg ikke redd den, men sauene. De er jo himla sosiale dyr så de forfulgte jo oss ungene, og jeg løp og hylte. De var så ille at de måtte følge meg mellom husene helt til jeg var 15

Jeg har klaustrofobi og er redd for å bli sperret fast. Har også et snev av høydeskrekk på en dårlig dag, men klaustrofobien er definitivt verst.

Ellers tror,jeg ikke her har en irrasjonell frykt av noe slag. Veps forholder jeg meg helt rolig til frem til den forsøker å sette seg på meg, jeg har blitt stukket et par ganger og jeg gjør det ikke frivillig.

Jeg er litt redd for elg. Vi har en fin turvei like i nærheten, grusvei gjennom skogen på 4-5 km, men det er fryktelig mye elg der. Jeg prøver alltid å synge og bråke litt der jeg kommer.. ser nok ikke helt klok ut. 😮 Men de er store, elgene!

Forresten så er jeg også redd for mordere og voldtektsforbrytere i skogen. Jeg VET det er irrasjonelt, men jeg greier ikke være alene i skogen likevel.

Filifjonka skrev:

Forresten så er jeg også redd for mordere og voldtektsforbrytere i skogen. Jeg VET det er irrasjonelt, men jeg greier ikke være alene i skogen likevel.

Du og jeg hadde kanskje ikke vært de beste turkameratene. Hvis ikke da jeg jager bort mordere og voldtektsmenn, og du jager elgen? 😀

Jeg er redd for å gå ut på hytta i mørket. Vet ikke helt hva det er, jeg er ikke så redd for at det faktisk skal skje noe, er mest redd for at jeg skal bli skremt.

Det hemmer meg såpass mye at jeg ikke drar på hytta uten mannen, og jeg har 4 uker lenger ferie enn han, så det er jo tullete.

Ellers er jeg sånn irriterende hysterisk-redd for både veps, mygg og store edderkopper, og prøver å le av det og tøyse sånn at jeg ikke viser den ekte redselen for ungene.

Bokormen skrev:

Du og jeg hadde kanskje ikke vært de beste turkameratene. Hvis ikke da jeg jager bort mordere og voldtektsmenn, og du jager elgen? 😀

Jeg har møtt elg mange ganger på ski, og er ikke så redd dem. De pleier å stikke så fort de hører mennesker.

Og jeg er jo ikke redd hvis jeg ikke er alene. 🙂

Jeg går ikke over islagte vann. Jeg får helt noia av tanken på at isen kan sprekke opp under meg. I tillegg misliker jeg sterkt å gå opp stiger - da må jeg virkelig jobbe med meg selv.

Jeg er redd for at noe skal skje med ungene i trafikken. Og for at Minsta skal rekke å skade seg alvorlig før hun utvikler noe i nærheten av konsekvensforståelse. Det siste er ikke en fobi, men en helt reell fare.

Eller har jeg sånn høydeskrekk som Polyanna har, og en tilsvarende familie som ler av meg. Jeg er veldig bevisst på å ikke begrense ungene i deres lek og utfoldelse bare fordi jeg er redd, så jeg har innført regelen "Ikke lov mens mamma ser på". Det betyr at de godt kan klatre i trær, stå på kanten av relativt ufarlige skrenter og turne i trapperekkverket - men ikke når jeg er i nærheten. Jeg har heller ingen motforestillinger mot at pappaen tar med ungene i klatrevegg, men selv blånekter jeg på å være med.

Jeg er ikke (irrasjonelt) redd for noe annet enn gassgriller og primuser.

Miss Norway skrev:

Er dette å ha høydeskrekk? Jeg ville ikke vært bekymret på samme måten om mannen min dinglet på en kant (selv om jeg er glad i ham også), men ungene - det er jo mye større sannsynlighet for de skal ramle ut vinduet eller ned fra muren, i og med at de er klønete motorisk i forhold.

Nei, det er sant. Men det er litt irrasjonelt, for det er langt fra alle stedene de kan ramle ned fra som er høye nok til at det ville vært farlig at de falt, men uroen kommer likevel. Pling plong.

Schaefere er jeg veldig redd for, høydeskrekk har jeg.

Jeg har skikkelig vannskrekk og marerittet er å kjøre utfor med bil og deretter havne under vann. Er heller ikke begeistret for å gå på islagt vann og du får ikke meg opp i en kano e.l. under noen omstendigheter.

I tillegg får jeg noia av tanken på å bli begravd, har gjort det klart at jeg skal kremeres.

Miss Norway skrev:

J


Er dette å ha høydeskrekk? Jeg ville ikke vært bekymret på samme måten om mannen min dinglet på en kant (selv om jeg er glad i ham også), men ungene - det er jo mye større sannsynlighet for de skal ramle ut vinduet eller ned fra muren, i og med at de er klønete motorisk i forhold.

Hvis det hadde vært på kanten av Prekestolen de stod og balanserte så hadde eg kalt det omsorg og ikke skrekk, altså. Men jeg reagerer også på steder som objektivt sett ikke er farlige. Skikkelig sug i magen-skrekk. Som ved det utkikksområdet på Fløyen.

Milfrid skrev:

Jeg er livredd for veps. Sånn hyle og springe og drite seg ut-redd. Jeg klarte å vifte en veps på datteren min slik at den stakk hennenda hun var to år.

Good Mom Moment!

Mine unger erter meg for humleskrekken jeg ikke visste jeg hadde.

Edderkopper får meg til å grøsse. Generelt lite glad i ting som kryper og/eller flyr, men edderkopper er en reell frykt.

Jeg har en absurd frykt for gnagere. Jeg er livredd dem og blir fysisk uvell. De er bare så ekle!
Høydeskrekk har jeg også. Jeg var ikke høyderedd som barn, men det skjedde visst noe på veien. Jeg er redd på der nivået at jeg får sug i magen og synes det er ubehagelig å se noen på TV som er oppe i høyde .

Ja, også like jeg ikke å være på landet. Øde og stille, langt til nærmeste nabo osv. Jeg er ikke beint ut redd for det, men jeg synes det er ubehagelig å være langt unna sivilisasjonen (les: en by). Jeg føler meg tryggest og sover best når jeg kan høre på suset fra byen :miljøskadd:.

Jeg har vel ingen fobier, men orm, slanger og rotter gir meg grøssninger ned langs ryggraden.

Høyder, edderkopper og veps gir meg et lite snev av redsel, men jeg klarer å kontrollere det.
Islagte vann og elver gir meg fullstendig panikk, og jeg takler dessverre ikke at mine nærmeste befinner seg på slike steder. Jeg har derfor nektet mine barn å være med på aktiviteter som foregår der, og forklart hvorfor jeg føler det slik. Det har de heldigvis forstått, og de har nå i voksen/nesten voksen alder sagt at jeg ikke har påført dem traume av den grunn.

Jeg er redd i båt, spesielt når bølgene er sideveis. Da får jeg fullstendig skrekk, og er sikker på at båten skal kantre. Dette gjelder også i noe mildere grad på store ferger, f.eks Kielferga, og har vært medvirkende årsak til at jeg har droppet seminarer som kunne vært nyttige faglig og nettverksmessig.
Og så er jeg skogmørkredd. Utedo og mørk barskog er ingen god kombo.