Hva du og partneren gjør og deler

Vi gjør/deler følgende:
Gjør husarbeid sammen - Ja, det gjør vi ofte.
Låner plagg av hverandre - Det hender en sjelden gang.
Har felles lån. - Huslån har vi sammen.
Går ut på byen sammen - Innimellom
Handler klær sammen - Ja, det gjør vi innimellom. Ellers er det helst jeg som shopper til alle mann...

Mor til 4 skrev:

Han tømmer spybøtta mi, og jeg bruker visan hans 🙂

Dette var en grei fordeling, synes jeg.

Skremmern skrev:

Dette var en grei fordeling, synes jeg.

Det synes jeg også.

At jeg/vi kunne krysse av på SMS og brev handler nok mer om at vi ikke får noe hemmelig eller personlig der, så hvem som leser det spiller ingen rolle. Som regel har vi hver vår mobil og svarer på den, men hvis vi venter beskjeder eller ber den andre lese, så gjør vi jo det.

Madam Mim skrev:

Der er min intimsone, ja. Nettopp der.

Men hver sin lyst. :tållerang og raus:

Jeg er ingen trøste- og bæreperson, jeg er dårlig på pleie og kroppsvæsker og alt som er ekkelt.

Hadde engang tenkt å bli lege/sykepleier, og jobbet på ambulanse. Det har aldri blitt produsert eklere ting på hjemmefronten enn jeg liksom hadde vent meg til fra før.

Vi kan gjøre alt det der. Men vi låner sjelden klær av hverandre, går sjelden ut for tiden og shopper sjelden sammen
Men vi har gjort det, og kommer nok til å gjøre det også.

😉 Greit å vite at vi er jevnt over vanlige utifra foreløpig pollresultat...

Ulvefar skrev:

Hadde engang tenkt å bli lege/sykepleier, og jobbet på ambulanse. Det har aldri blitt produsert eklere ting på hjemmefronten enn jeg liksom hadde vent meg til fra før.

Jeg er mer pysete på hjemmefronten enn på jobb jeg, for på jobb har jeg sykehusklær på og tåler alt. Jeg som etter en del år med gastrokirurgi (høres kult ut, men mye av jobben består i å gjøre rektoskopier, yuk) brakk meg da jeg fikk min egen lille nussebaby og måtte bytte bæsj på han. Mannen min synte det var utrolig morsomt, så det var jo godt at noen fikk glede av det.

Esme skrev:

Jeg er mer pysete på hjemmefronten enn på jobb jeg, for på jobb har jeg sykehusklær på og tåler alt. Jeg som etter en del år med gastrokirurgi (høres kult ut, men mye av jobben består i å gjøre rektoskopier, yuk) brakk meg da jeg fikk min egen lille nussebaby og måtte bytte bæsj på han. Mannen min synte det var utrolig morsomt, så det var jo godt at noen fikk glede av det.

Vel, jeg ville ikke gjort meg på ei oprasjonsstue. Husker å komme tilbake fra en uke med mye mineskader, blod & stress, for så å svime av inne i ro og fred på operasjonsstua av å se på en kirurg demonstrere fjerning av åreknuter...

Ulvefar skrev:

Vel, jeg ville ikke gjort meg på ei oprasjonsstue. Husker å komme tilbake fra en uke med mye mineskader, blod & stress, for så å svime av inne i ro og fred på operasjonsstua av å se på en kirurg demonstrere fjerning av åreknuter...

Du hadde ikke svimt av om du skulle gjort operasjonen, da er man så konsentert at man tåler alt.

Esme skrev:

Jeg er mer pysete på hjemmefronten enn på jobb jeg, for på jobb har jeg sykehusklær på og tåler alt. Jeg som etter en del år med gastrokirurgi (høres kult ut, men mye av jobben består i å gjøre rektoskopier, yuk) brakk meg da jeg fikk min egen lille nussebaby og måtte bytte bæsj på han. Mannen min synte det var utrolig morsomt, så det var jo godt at noen fikk glede av det.

Da er det håp for mellomsøster her i huset. Vi tuller med at hun godt kunne blitt lege (eller hypokonder...) for hun har en voldsom interesse av kropp og skader og sykdommer og sånt, og er støtt og stadig "doktor" med småfetteren sin. Men så har vi sagt at det nok ikke kan bli noe av: Hun brekker seg nemlig av alt som er "ekkelt", inkludert lukten av sin egen bæsj - det har hun gjort siden hun brukte bleier. DA er man bra fisefin, da!

Jeg har hatt armen så langt inne i en ku, at det nådde opp til armhulen, men å tørke opp spy etter min egen unge gjør jeg virkelig helst ikke. Da går jeg ut.

Uff Mim. Dvs. ÆSJ!!

Jeg svarte på alle, selv om vi aldri faktisk har tømt hverandres spybøtter. Tror det er blitt spydd høyst et par ganger i løpet av vårt forhold, så det behovet har vi ikke hatt. Men jeg ville gladelig gjort det om behovet var der, og det vet jeg at han også ville. Han satte frem spybøtte til meg da jeg var som kvalmest i svangerskapet.

Brev og sms åpnes etter at man har spurt, og det er sjelden vi låner hverandres visa-kort, men det har hendt. Vi har felles lån, felles hus og felles økonomi.

Og så bruker vi faktisk samme størrelse i shorts og løse t-skjorter. 😀
(Legg merke til at jeg ikke sa bukser. )

Kansje det rett og slett er at jeg aldri har hatt noe mentalt skille mellom jobb og privatliv, så ser jeg en spybøtte går jeg i "min pasient, mitt ansvar" samme hvem det dreier seg om...

Esme skrev:

Du hadde ikke svimt av om du skulle gjort operasjonen, da er man så konsentert at man tåler alt.

Jeg tar litt tvilende ditt ord for det 😉 , jeg har aldri operert noen, men på generellt grunnlag er jeg forsåvidt helt enig i at det er mer utpsykende å se på enn å gjøre selv.

Åpner hverandres post - Nei. Bare hvis vi blir bedt om det.

Gjør husarbeid sammen - Tja, spørs hva definisjonen på husarbeid er. Han kan godt ta kjøkkenet (etter frokost/middag) mens jeg vasker huset.

Låner plagg av hverandre - Nei. Det er helt umulig. Jeg kan ikke bytte plagg med hans 14 år gamle datter heller; hennes er for store til meg.

Bruker hverandres VISA-kort - Ja. Men vi spør først.

Tømmer spybøtta for hverandre - NEI! Det nekter jeg!!

Har (noen?) kontoer felles - Vi har felles matkonto.

Har felles lån - Ja.

Går ut på byen sammen - Det hender ja.

Handler klær sammen - Ja.

Leser sms-meldingene til hverandre - Nei.

Vi kan gjøre det meste sammen. Bare jeg slipper å tømme spybøtta hans (eller ungenes). :skrekkoggru: Jeg tåler hva som helst bare ikke spy.

Jeg syns også spy er grusomt ekkelt, og bæsjebleier er ikke direkte delikat det heller. Men har man barn så må man jo bare kunne klare å ta hånd om sånt. Jeg hadde aldri funnet meg i det om mannen min ikke "klarte" å ta oppkast etter barnet sitt, så jeg måtte gjøre det hver gang.

Vi gjør det meste sammen, men åpner ikke hverandres post uten å spørre først. Har heller aldri lest mannens meldinger på mobilen. Vi låner ofte hverandres regnbukser, men ikke andre klær 😉

Maximillia skrev:

Jeg hadde aldri funnet meg i det om mannen min ikke "klarte" å ta oppkast etter barnet sitt, så jeg måtte gjøre det hver gang.

Det hadde også blitt ganske katastrofe her. Når omgangssjuka først slår til, så er det ikke alltid vi får bestemme hvordan. Om kvelden 30.12 ble jeg utslått, og om natta begynte storesøster og lillebror også å spy - i sengene sine. Når du er totalt utslått selv, så må/bør jo den andre gjøre sitt. Mannen vaska, skifta og ordna. Vi lå hele 31.12. 1.januar var det mannen sin tur, og da ordna jeg. Vi løper ikke på do, men ligger pal med bøtte ved siden av.

Nå er vi blitt 5, og får vi noe igjen så må man jo bare ordne det. Jeg synes mer synd i unger og mann enn jeg synes det er ekkelt egentlig.