Når maten spyttes ut og man sier æsj

Jeg synes ikke æsj er greit, og i hvert fall ikke "æææææsj" m/ tilbehør. Jeg ville også bedt vedkommende om å gå fra bordet.

Det er ikke greit i forhold til smitteeffekt med tanke på yngre søsken og det er ikke greit i forhold til respekt for kokken.

Vi hat forresten såpass hyppige måltider, at jeg ikke kjenner det noen plass om barna ikke går mette fra bordet. Det er læring i det også; å spise når maten står fremme. Ødelegger man for seg selv ved ett måltid, så må man vente til neste. Seksåringen har skjønt dette nå. Jeg er sikkert streng på dette, men jeg orker ikke styr og mas rundt måltidene. Jeg mister lett appetitten selv, og det koster meg rett og slett for mye krefter.

Pelle skrev:

Men hva vil det si at man "ikke godtar at man æsjer"?
Og når sutringen over feil mat ikke avtar mens man sitter til bords?

Nulltoleranse er nulltoleranse. Jeg tok vel ganske lik fremgangsmåte som agenten den ene gangen vi hadde en slik episode her. Det var nok med én gang. De har aldri spyttet ut mat ved bordet siden. Min erfaring er at når noe virkelig ikke er greit, og det signaliseres på en krystallklar måte at "nå gikk du over streken", så skjer det vanligvis ikke flere ganger.

Vi har inngått en avtale om at dersom de smaker på noe som er helt pyton og ha i munnen, enten fordi det smaker pyton eller som er alt for sterkt, så sier de fra på en skikkelig måte, og spytter i søppelbøtta. Det er helt lov til å ikke like mat, men det kreves at man oppfører seg ordentlig like fullt.

Jeg hadde sendt er fremmed barn fra bordet også, om det spyttet ut maten og sa æsj. Det er virkelig toppen av udannet oppførsel ved bordet.

Digresjon: Jeg var en gang på restaurantlunsj med fire damer jeg ikke kjente så godt. Alle i 28-35 årsalder. Den ene damen skar grimaser og "æsjet" høylytt da hun smakte på maten. Jeg var så flau at jeg holdt på å dø. Jeg tror "nulltoleransen" min fikk næring der og da.

Teofelia skrev:

Det var nok med én gang. De har aldri spyttet ut mat ved bordet siden. Min erfaring er at når noe virkelig ikke er greit, og det signaliseres på en krystallklar måte at "nå gikk du over streken", så skjer det vanligvis ikke flere ganger.

Samme her.

Vesla brakk seg forresten med bordet da hun smakte sushi. Hun fikk selvsagt ingen straff, men mor fikk litt vondt i "alle-skal-smake"-ideologen sin. 😮

Teofelia skrev:

Jeg hadde sendt er fremmed barn fra bordet også, om det spyttet ut maten og sa æsj. Det er virkelig toppen av udannet oppførsel ved bordet.

Jeg også. Jeg lar til nød lillesøster sin venninne få spise pizza hos oss, i og med at hun plukker av ost, paprika og løk. Men i og med at hun plukker stille og spiser restene, så er det greit.

Sånn oppførsel hadde resultert i marsjordre frå bordet her. Det er ikkje lov til å sei æsj eller å spytte ut maten. Det er lov å sei at ein ikkje liker noko. Etter at ein har smakt på maten.

Trur aldri mine ungar har spytta ut maten, den einaste som har gjort det er mannen og han forsvann fort i frå bordet då.

Jeg synes dere er litt strenge altså. Kanskje han virkelig synes det er æææææææææsjjjj?
Jeg ville nok gitt en advarsel om at dette ikke er greit å si, og at om han gjør det igjen kan han gå et annet sted å æsje.
Dersom jeg visste at han foretrakk kjøttbollene uten tomatsaus ville jeg servert de tørre og saus ved siden av, evt noen tørre og noen i saus.
*tilrettelegger*

Pelle skrev:

Men hva vil det si at man "ikke godtar at man æsjer"?
Og når sutringen over feil mat ikke avtar mens man sitter til bords?

Da sender man den som sutrer bort fra bordet.

Nextlife skrev:

Jeg synes dere er litt strenge altså. Kanskje han virkelig synes det er æææææææææsjjjj?
Jeg ville nok gitt en advarsel om at dette ikke er greit å si, og at om han gjør det igjen kan han gå et annet sted å æsje.
Dersom jeg visste at han foretrakk kjøttbollene uten tomatsaus ville jeg servert de tørre og saus ved siden av, evt noen tørre og noen i saus.
*tilrettelegger*

Hvis dette er første gang det skjer er jeg enig, men hvis dette er noe som burde vært innlært for lenge siden (jeg tror de fleste av oss som har litt kresne barn har ganske mye fokus på hva som er greit å si i sakens anledning), er det greit at det smeller med en gang. Det er veldig langt utenfor det som er normal akseptert adferd.

Spytting ved bordet kan jeg ikke huske å ha opplevd, må ha fortrengt det hvis det har skjedd. Det ville jeg også vært streng med.

Hos oss er det lov å spise kjøttboller uten saus, men det er ikke lov å bare spise pasta. Jeg har sagt at kroppen trenger mer enn bare mel, og derfor må den ha kjøttbollene og grønnsakene også. Det har stort sett fungert.

Teofelia skrev:

Barn som spytter ut maten og sier æsj, blir bedt om å forlate bordet. Det er 100 % uakseptabel oppførsel her i huset (og har ikke forekommet på mange år nå).

Vi gir en advarsel før det blir bortvisning. Han har enda ikke måttet forlate bordet, så noe går vel inn

Det er greit å ikke like (etter at man har smakt), han må ha det på fatet sitt når det er tatt på, men han trenger ikke spise noe annet en det han liker. Det er derimot helt fantastisk ugreit å sitte og si "æææææsj", lage grimaser og spytte ut mat og det har vi som sagt gitt tydelig beskjed om. Det er både uhøflig og uappetittelig. :tantesofie:

Tørke av saus og komme med alternativer skjer ikke, jeg lager ikke to middager og jeg tror ikke man kurerer kresenhet med curlingservice og servering av pasta i ketchup hver dag.
Vil han ikke ha noe får han vente til kveldsmat.

Vianne Rocher skrev:

Tørke av saus og komme med alternativer skjer ikke, jeg lager ikke to middager og jeg tror ikke man kurerer kresenhet med curlingservice og servering av pasta i ketchup hver dag.
Vil han ikke ha noe får han vente til kveldsmat.

Her tenker jeg nok motsatt av deg, men det skal sies at mine barn ikke har vært spesielt kresen av seg.
Jeg har gjennom mine barns liv hatt matglede som et svært prioritert område, og sikkert hatt det du kaller for curlingservice.
Jeg har vært opptatt av at familien skal spise sunt, spise godt, variert og at måltidet skal være et hyggelig samlingspunkt. Om det innebærer å tørke av saus, koke litt ekstra pasta eller en annen saus så har jeg gjort det.

Nextlife skrev:

Her tenker jeg nok motsatt av deg, men det skal sies at mine barn ikke har vært spesielt kresen av seg.
Jeg har gjennom mine barns liv hatt matglede som et svært prioritert område, og sikkert hatt det du kaller for curlingservice.
Jeg har vært opptatt av at familien skal spise sunt, spise godt, variert og at måltidet skal være et hyggelig samlingspunkt. Om det innebærer å tørke av saus, koke litt ekstra pasta eller en annen saus så har jeg gjort det.

Det blir som den gangen jeg skulle lage wok, og tok av endel før jeg hadde på sausen fordi gangen før så hadde ungene klaget på at de ikke likte sausen. Vel, plutselig likte de den likevel og ville slettes ikke ha uten saus.

Jeg pleier å si at vi bruker ikke snakke om hva vi ikke liker, vi bruker bare å snakke om hva vi liker, og da får jeg straks ramset opp det mest utenkelige og tenkelige som hun liker. Om grensene for god bordskikk tråkkes over og advarsler ikke hjelper sender jeg henne ut i gangen (rommet brukes ikke for sånn, da vil hun jo ikke leke der etterpå), men lar henne komme tilbake dersom hun viser at hun har forstått alvoret og vi blir enige om at hun skal oppføre seg fint.

Nextlife skrev:

Her tenker jeg nok motsatt av deg, men det skal sies at mine barn ikke har vært spesielt kresen av seg.
Jeg har gjennom mine barns liv hatt matglede som et svært prioritert område, og sikkert hatt det du kaller for curlingservice.
Jeg har vært opptatt av at familien skal spise sunt, spise godt, variert og at måltidet skal være et hyggelig samlingspunkt. Om det innebærer å tørke av saus, koke litt ekstra pasta eller en annen saus så har jeg gjort det.

Da er vi nok uenige ja.
Vi har også veldig stort fokus på matglede, og mitt barn er heller ikke av den kresne typen. Heller tvert i mot. Men man får ikke utvidet smakssansene sine av å bare spise det samme hele tiden. For å like noe nytt, må man smake noe nytt. Og det må smakes på mer enn en gang. Måltidet blir ett hyggelig samlingspunkt uansett, for det er stort sett noe han liker på bordet og variert blir det når man nettopp ikke lager opp pasta og ketchup som alternativ hver dag, mener jeg
Det at han en sjelden gang får servert middag der han ikke vil ha noe ødelegger neppe hverken matglede eller hyggelig stemning rundt middagsbordet. Jeg tenker at det er fin læring i både å akseptere at man kan bli servert mat man ikke liker og å oppføre seg ved bordet selv om man ikke liker/spiser maten.
Matglede for meg er ikke å produsere barnas favoritter som alternativer til den "ordentlige" middagen. Derimot er jeg helt for at vi alle kan spise hans favorittmat en gang i blandt.

Vianne Rocher skrev:

Da er vi nok uenige ja.
Vi har også veldig stort fokus på matglede, og mitt barn er heller ikke av den kresne typen. Heller tvert i mot. Men man får ikke utvidet smakssansene sine av å bare spise det samme hele tiden. For å like noe nytt, må man smake noe nytt. Og det må smakes på mer enn en gang. Måltidet blir ett hyggelig samlingspunkt uansett, for det er stort sett noe han liker på bordet og variert blir det når man nettopp ikke lager opp pasta og ketchup som alternativ hver dag, mener jeg
Det at han en sjelden gang får servert middag der han ikke vil ha noe ødelegger neppe hverken matglede eller hyggelig stemning rundt middagsbordet. Jeg tenker at det er fin læring i både å akseptere at man kan bli servert mat man ikke liker og å oppføre seg ved bordet selv om man ikke liker/spiser maten.
Matglede for meg er ikke å produsere barnas favoritter som alternativer til den "ordentlige" middagen. Derimot er jeg helt for at vi alle kan spise hans favorittmat en gang i blandt.

Jeg synes ikke å gi ungene marsjordre fra matbordet høres spesielt hyggelig ut (sagt av en annen lenger oppe her), men det avhenger jo selvfølgelig av settingen.
Jeg liker bare å legge til rette slik at sånne situasjoner ikke oppstår.
Jeg mener ikke at man skal servere ketchup og pasta hver dag, langt derifra, men dersom det ene barnet virkelig avskyr brunsaus koster det meg lite å koke pølse i vann til henne, og servere de i brunsaus til de andre.
Denne brunsaushateren har heller aldri vært spesielt glad i kokte poteter, så jeg har gjerne hatt andre alternativer til henne.

Dette er eksempler på hva jeg mener med å legge til rette.

Jeg hadde sagt at det var fint at han smakte og hvis han ikke likte kjøttkakene kunne han spise pasta i stedet. Jeg lager ikke spesialmat til barna, og de må smake på alt, men de trenger ikke spise det de ikke liker. Æsjing opplever vi ikke, men storebror kan godt erklære høylytt, gjerne allerede før han har smak, at han ikke liker maten. For min del skal det mer til enn æsjing før jeg sender folk fra bordet. Jeg opplever i allefall at å overse er ganske effektivt, og at barnet fort selv finner ut at dt skal spise litt likevel.

Å gi ungene marsjordre fra bordet, er ikke spesielt hyggelig, nei. Derfor er det også reservert de gangene det virkelig, virkelig har gått for langt.

Spytte ut maten demonstrativt og kasting av mat i veggen, er vel de to eneste tingene jeg kommer på som har utløst en slik reaksjon her. Jeg kan ikke komme på at noen av dem har skjedd mer enn én gang. (Jeg snakker da ikke om babyer, så klart, men unger som vet meget vel at slikt er hårreisende uakseptabelt.)