Jeg sutrer litt inni meg.
Mannen og jeg var invitert i 40-årslaget til en av hans beste kompiser, men arrangørene hadde satt prisen så høyt at vi måtte takke nei.
Jeg visste hvor lyst mannen hadde til å gå, så jeg var litt lei meg på hans vegne og sa at om jeg kunne fikset det så han fikk dratt, så hadde jeg gjort det.
Likevel: Da de ringte og sa han kunne komme uten å betale, bare han spilte litt trommer med dem, ble jeg innerst inne litt sur, siden jeg ikke kunne være med.
Finnes ikke hormonell, jeg.
