Kronprinsessebryllupet i Sverige

Tjorven skrev:

Akkurat dette ble sendt på fredag, men det var fotballkamp da også.

Vi har to tv'er nettopp slik at jeg kan se på prinsessebryllup på flatskjermen. Mannen og fotballen er forvist til soverommet.

Jeg er glad mannen min ikke bryr seg så mye om fotball.
Vi satt her på lørdag, mannen min, søstern min og jeg. Glodde på bryllupet, fnisa, ble rørt og hadde det ganske koselig.

Jeg fikk ikke sett talen til prins Daniel før nå på opptak, jeg sier bare . Snakk om å vinne prinsessen og hele kongeriket!

Vi har vuvuzela i stuen. Vi har kjellertue med TV, men der vil visst ingen sitte.

Tanta mi og venninna hennes hadde fest i anledning bryllupet. Det syns jeg høres litt hyggelig ut.

Denne tråden er noen dager gammel, men jeg svarer likevel.

Jeg har egentlig ikke interessert meg for det svenske konehuset tidligere, men jeg ble skikkelig imponert over talen til far og sønn Westling. Spesielt Daniels tale. Så ekte og personlig. Og det han sa...størst av alt er kjærligheten, og alle så at han mente det.
En som kan snakke så bra om følelser som han gjorde, det gjør han i alle fall til en svigerfars drøm. Vissheten om at han er en som vil støtte henne og "løfte" henne opp.

Det var snakk om mye kjærlighet i talene. Og for å forstå kjærlighetens mysterium må man ofte ha opplevd og lært kjærligheten.
Men kan den egentlig læres? Hva med den som i en viktig fase i livet opplevde det motsatte, det å ha blitt oversett og overlatt til seg selv, der det ikke var noe tema å snakke om hvor glad man var i hverandre osv...
Den som ikke har opplevd å bli tatt vare på som barn, blitt elsket og blitt fortalt at man er elsket, kan en slik person lære å elske ?

Jeg har noe konkret i livet, noe som har dukket opp i min nære omgangskrets som er akkurat om dette temaet. Mulig jeg lager en egen tråd om det, hvis jeg klarer å formulere det riktig.
Dette er jo en sånn viktig ting som i aller høyeste grad berører de barna vi har.

Joda, den nye prinsen gjorde mektig inntrykk. (sukk...skulle ønske alle håpefulle "sjarmører" hadde samme innstilling).