I Norge får menn og kvinner lik lønn for lik arbeid

bina skrev:

Det der tror jeg varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, mye avhengig av bransjen man er i.

Her jeg jobber har man målbare resultater - i tillegg til et generelt inntrykk av om folk stiller opp og tar i et tak når det trengs, eller bare hegner om sitt eget arbeidsfelt. Her er det ikke forventet at man jobber overtid annet enn i krisetilfeller. Men det ER forventet at man står på i arbeidstiden.

Men det er jo akkurat det som er poenget! Det finnes ingen objektiv måte å måle hvor god f.eks. en lærer, en sykepleier, en barnehageassistent er. Når det ikke er noe objektivitet inne i bildet er det veldig lett for at trynefaktor blir det avgjørende. Og hvis man har målbare resultater; hvorfor skal man da være nødt til å forhandle selv om lønna? Kan man ikke bruke de resultatene til å gi folk det de fortjener?

Jeg prøver så godt jeg kan så bruke objektive mål til å gi karakterer. Selvsagt legger man også vekt på innsats (det elever oppfatter som smisking og trynefaktor). Men jeg skal alltid være i stand til å dokumentere standpunktkarakteren v.hj.a. skriftlige og/eller muntlige prøver. Hvorfor har ikke arbeidsgivere samme krav på seg når det gjelder lønn?

Libra skrev:

Hvorvidt folk gjør jobben sin, og om de gjør jobben sin bra eller dårlig, det er et forhold som ledelsen i bedriftene må ta opp med de det gjelder. Jeg mener at å bruke lønn for å fremheve hvem som gjør mer eller mindre er et dårlig virkemiddel.

Helt klart et kjempeviktig poeng.

De største lønnsforskjellene finner man i offentlig sektor, spesielt innenfor den kvinnedominerte omsorgssektoren. De dårligste lederne finner man jo også gjerne i offentlig sektor.

Egentlig er jeg glad det er en så råtten sektor, ellers hadde jeg jo ikke hatt jobb!

Libra skrev:

Hvorvidt folk gjør jobben sin, og om de gjør jobben sin bra eller dårlig, det er et forhold som ledelsen i bedriftene må ta opp med de det gjelder. Jeg mener at å bruke lønn for å fremheve hvem som gjør mer eller mindre er et dårlig virkemiddel. Man, har ofte forskjellige utgangspunkt og er i forskjellige livsfaser i arbeidslivet, mange forhold påvirker den jobben vi gjør. Både vilje, evne og livssituasjon. Dersom noen gjør hva dere kaller "mer enn jobben" sin, så er det jo fint og flott. Men, det kan være mange grunner til at andre gjør bare akkurat det som er jobben deres og at andre faktisk gjør mindre enn hva de skal gjøre. Dette mener jeg altså er et spørmål om ledelse å ta tak i.

Og jeg mener at så lenge folk gjør jobben sin kan ikke ledelsen kreve noe mer. Men de som likevel gjør mer enn jobben sin, og som i tillegg gjør jobben sin svært godt, bør belønnes for det. Og da slik at det merkes på lønna.

Ja, noen er i en "livsfase" - og kan ikke yte så mye som kanskje noen andre kan. Men kan man ikke da være ærlige å si at den som yter mest får mest? Hvorfor er det galt? Hvorfor skal man ha like mye betalt uavhengig av hvor godt man gjør jobben sin?

Det minner meg på et sånt kommune-ordtak fra den tiden jeg var i offentlig sektor: "Jeg jobber ikke her, jeg er bare ansatt".

bina skrev:

Jeg er da ikke feminist, og forhandlet meg også opp til absolutt øverste sjikt lønnsmessig. Og jeg tror også at mange jenter og kvinner er kulturelt opplært til å stå med lua i hånda og ta i mot det man får, og de føler det ekkelt å kreve noe.

Hvorfor er du ikke feminist? Det virker underlig å være kvinne og ikke feminist, syns jeg. I grunnen virker det underlig å være menneske og ikke feminist.

gajamor skrev:

Men det er jo akkurat det som er poenget! Det finnes ingen objektiv måte å måle hvor god f.eks. en lærer, en sykepleier, en barnehageassistent er. Når det ikke er noe objektivitet inne i bildet er det veldig lett for at trynefaktor blir det avgjørende. Og hvis man har målbare resultater; hvorfor skal man da være nødt til å forhandle selv om lønna? Kan man ikke bruke de resultatene til å gi folk det de fortjener?

Jeg prøver så godt jeg kan så bruke objektive mål til å gi karakterer. Selvsagt legger man også vekt på innsats (det elever oppfatter som smisking og trynefaktor). Men jeg skal alltid være i stand til å dokumentere standpunktkarakteren v.hj.a. skriftlige og/eller muntlige prøver. Hvorfor har ikke arbeidsgivere samme krav på seg når det gjelder lønn?

Jeg bare gjengir gajamors innlegg, for det var så bra!

nolo skrev:

Hvorfor er du ikke feminist? Det virker underlig å være kvinne og ikke feminist, syns jeg. I grunnen virker det underlig å være menneske og ikke feminist.

Jeg bare gjengir gajamors innlegg, for det var så bra!

Jeg er ikke feminist fordi jeg ikke er enig i en stor del av sakene som feministene kjemper for. Jeg syns rett og slett det blir for ekstremt.

Når det gjelder vurderingsformer, så ja, det blir ofte andre ting enn lett målbare faktorer som spiller inn. Men SPESIELT lærere må jo vite at det er sånn i mange sammenhenger. Det er ikke mange år siden at det jevnt over ble vanlig med jobbintervju for lærere (noen kommuner bare 3-4 år siden) - og lærerne kjempet i mot for de var så redde for "trynefaktor". Men jeg syns ikke det er galt å innse at at personlighet eller "kjemi" er viktig i et arbeidsforhold.

Tilsvarende ser jeg det som helt uproblematisk å belønne folk økonomisk for å gjøre en ekstra innsats. Vi jobber jo primært for å tjene penger, tross alt. De færreste av oss ville jobbet som vi gjør hvis vi ikke fikk lønn for strevet. Det å stimulere folk til å gjøre en best mulig jobb, gjøre en skikkelig innsats, det syns jeg er viktig!

Mange arbeidsplasser spesielt innen offentlig sektor er alt for preget av at man aldri har belønnet folk for noe som helst. Misnøyen gror og ingen er villig til å strekke seg en millimeter. Det er en grunn til at servicen hos kommunale organer blir funnet dårlig når testet. Service-innstillingen mangler ofte, og de ansatte glemmer at de er der FOR publikum. Det er som enkelte lærere jeg kjenner som egentlig bare irriterer seg over elevene, og syns at alt bare er mas. Og SÆRLIG foreldrene.

Belønner man folk så føler de seg verdsatt, og folk som føler seg verdsatt fortsetter å strekke seg, og fortsetter å gjøre en god jobb. Belønner man ikke folk så sprer misnøyen og oppgittheten seg.

bina skrev:

Jeg er ikke feminist fordi jeg ikke er enig i en stor del av sakene som feministene kjemper for. Jeg syns rett og slett det blir for ekstremt.

Nå er jeg nysgjerrig, hvilke ekstreme saker du det er vi feminister jobber for? Like muligheter?

Å være feminst betyr at man anerkjenner at det er forskjeller, urettferdige forskjeller, mellom mennesker som er basert i kjønn.

Feks at jenter omskjæres slik at de aldri vil kunne nyte sex (for slik å kunne kontrollere deres libido, seksuelle frihet og reproduksjon), at jentefostre aborteres systematisk osv

bina skrev:

Belønner man folk så føler de seg verdsatt, og folk som føler seg verdsatt fortsetter å strekke seg, og fortsetter å gjøre en god jobb. Belønner man ikke folk så sprer misnøyen og oppgittheten seg.

Men hvis man bare belønner folk "tilfeldig", basert på kriterier som ikke er tydelige og objektive, sprer ihvertfall misnøyen seg! Det kan godt være at det er riktig å gi Arne høyere lønn enn Anne, men hvordan kan Anne vite det når det ikke gis noen annen grunn enn at han klarte å forhandle seg til pengene?

Og jeg syns ærlig talt det høres merkelig ut at den nyansatte 30 år gamle mannen på min lokale høyskole fortjener høyere lønn enn de 50 år gamle kvinnene som gjennom mange år har vist at de er kompetente forskere og forelesere 😕

Hørte en fyr fra Universitet i Oslo eller noe på radioen.
Han sa at Märtha hadde rett, med tanke på at hun prater om (påsto han) folk som feks jobber i samme bedrift.

Han sa at studier de siste årene viser at folk som har lik utdanning - og jobber i samme firma etc, HAR lik lønn for likt arbeid.

Men at det er forskjeller rundtomkring er en annen sak.