1. Roy Jacobsen: Vidunderbarn. En veldig bra start på leseåret. For en fantastisk bok.
2. Frode Øverli: Pondus. Ti tette og en badehette. Ingen januar uten den nyeste Pondus-boka.
Februar:
3. Richard Adams: Watership Down. Jeg skjønner objektivt sett hvorfor denne boken har blitt en klassiker, men personlig klarte jeg ikke å engasjere meg. Det var litt av en bøyg å komme gjennom den.
4. Anne-Brit Aasland: Kjærlighet over kjærlighetens grense. Hovedoppgave om kvinnemishandling i Norge, og hvordan den vanlige norske måten å innlede og utvikle et kjærlighetsforhold på kan legge grunnlaget for mishandling. Jeg aner ikke om dette er god forskning, men den ga meg en del å tenke på, i alle fall.
5. Tore Renberg: Charlotte Isabel Hansen. Jeg har hørt mye negativt om denne boka, men jeg ble positivt overrasket. Jeg koste meg fra a til å. Men så er jeg veldig svak for Jarle Klepp, da.
Mars:
6. Doris Lessing: The Fifth Child. Jeg leste denne boken i 1990, og da skremte den nesten vannet av meg. Den skremte meg like mye nå. Spesielt fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal tolke den. Anbefales!
7. Bergljot Hobæk Haff: Skammen. Jeg hadde store forventninger, og ble litt skuffet i starten. Men så slo nærmest boken ned i meg, og jeg slukte resten. Ufattelig velskrevet, og kommer nok til å følge meg en stund.
April:
8. Aravind Adiga: The White Tiger. Jeg hadde ikke hørt om denne boken før en venninne mente jeg måtte lese den siden jeg ikke hadde likt Shantaram. Og dette var noe helt annet, ja. Rå og brutal, men likevel morsom. Anbefales.
9. Doris Lessing: Ben, in the world. Oppfølgeren til The Fifth Child. Høyst lesbar, men litt for tydelig og med en teit slutt. Ødela litt av den skumle, ulne følelsen fra den første boka.
10. Helen Dunmore: Love of Fat Men. Totalt ukjent for meg, men venninna mi nærmest prakket denne på meg og mente jeg MÅTTE lese den. Og det hadde hun rett i. En fantastisk novellesamling som jeg nok aldri vil glemme. Løp og les!
Mai:
11. Siri Hustvedt: The Summer Without Men. En bok for oss som har levd en stund. En merksnodig liten bok med mye varme. Jeg tok bare en brøkdel av de litterære referansene, men det gjorde liksom ingenting.
12. Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden. Jeg likte den bedre enn den første boken i serien, sikkert fordi jeg endelig begynte å like Lisbeth Salander litt. Jeg tror jeg må lese treern ganske snart.
13. Lauren Weisberger: The Devil Wears Prada. Jeg storkoste meg fra a til å. Betyr det at jeg egentlig er en sånn chick lit-dame?
Juni:
14. Cormac McCarthy: No Country For Old Men. Jeg hadde vel ikke skjønt stort, hadde jeg ikke sett filmen på forhånd. Rå og brutal, men med de beste dialogene jeg har lest noensinne.
15. Dag Solstad: Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. Det tok meg hundre sider å bli vant til skrivestilen, men så fikk jeg til gjengjeld skikkelig sansen. Morsom, lærerik og bitende.
16. Erlend Loe: Tatt av kvinnen. Tidvis hysterisk morsom, men jeg klarte ikke å slutte å irritere med over Marianne. Er irritert ennå. Jeg skjønner hypen da den kom ut, men nå er denne stilen litt gammelt nytt. Likevel verdt å ha lest.
Juli:
17. David Mitchell: Cloud Atlas. Wow. Hvilken leseopplevelse!
August:
18. Stieg Larsson: Luftslottet som sprängdes. Min favoritt i serien.
19. Astrid Lindgren: Mio, min Mio. Av en eller annen merkelig grunn har jeg ikke lest lest denne før. Vakkert om ensomhet og vennskap.
September:
20. Kazuo Ishiguro: Never Let Me Go. Jeg likte filmen bedre, men det tror jeg er utelukkende fordi jeg så den først, så da ble ikke sjokket like stort av å lese boka. Men dystopisk og vakker på alle måter.
21. Shin Kyung-sook: Ta vare på mamma. Nydelig. Fremmed kultur, men universell og kjent tematikk som får den dårlige samvittigheten til å blomstre. Anbefales.
Oktober:
22. Jonathan Franzen: Freedom. Årets leseopplevelse. Ubehagelig, men gjenkjennelig om menneskets svakheter når vi befinner oss øverst på behovspyramiden.