Her skulle man nok ikke sett filmen først. Boka er enkel og fin og renskåren, men den virker litt blodfattig i sammenligning.
2. Nicole Krauss: The History of Love
Særdeles inntrengende om kunstneren som gammel mann (og som ikke engang vet om at han nådde ut). Mennesker som på forskjellig vis begrenser livene sine og fiksjonaliserer dem på grunn av et sentralt savn.
Vis spoiler
Jeg er dog ikke helt overbevist om at Leo Gurskys mesterverk virkelig var et mesterverk, jeg synes passasjene fra den er de svakeste i boka.
3. Michael Chabon: The Final Solution
En skarp, finurlig komponert og sørgmodig-ettertenksom liten bok forkledd som kriminalroman.
Vis spoiler
Og siden mitt hode ikke er «a single great organ of detection», brukte jeg over halve boka på å innse hvem dette egentlig handlet om. Og da fikk jeg straks lyst til å lese den en gang til.
4. Jasper Fforde: Shades of Grey
Den gir ikke ved dørene, Fforde bare dumper leseren inn i en svært så alternativ framtid uten noen form for eksposisjon. Det er bare å prøve å pusle sammen hva slags verden dette egentlig er, litt som hovedpersonene må prøve å forstå fortida basert på ytterst tynne og forvanskede opplysninger. Den er tidvis ekstremt morsom, men du verden, den er nattsvart også.
Vis spoiler
To oppfølgerbind, altså? Hmm. Ikke at jeg ikke gjerne vil se mer til Jane.
5. Nicole Krauss: Man Walks into a Room
Hvem er man egentlig om man mister alle minner fra etter man var 12? Er vi egentlig bare en ansamling gamle vaner? Inntrengende og overbevisende, særlig på begynnelsen og slutten.
Vis spoiler
Livet rett etter operasjonen, der Samson Greene er helt fremmed i sitt eget liv, og slutten, der han vender tilbake til livet ved å bruke de små, tynne båndene han har igjen til fortida, er uhyre bra. Det er kanskje derfor jeg blir så skeptisk til Krauss' ekskurs inn i futuristisk hjerneforskning på midten, og synes dette midpartiet er det svakeste.
6. Siri Hustvedt: The Summer without Men
Kan en historie om en 55-årig kvinne midlivskriseforlatt av mannen bli annet enn traurig? Om den blir fortalt av en upålitelig, kvikksølvaktig og anarkistisk jeg-forteller som hele veien problematiserer fiksjonens vesen, og kontinuerlig serverer deg mer eller mindre ubehagelige sannheter om ungdom og alderdom, så!
7. Arthur Conan Doyle: The Hound of the Baskervilles
Første bok lest i sin helhet på iPhone! Holmes virker nesten mild og empatisk når man har vent seg til BBC-Sherlock.
8. Arthur Conan Doyle: A Study in Scarlet
9. Jasper Fforde: One of Our Thursdays Is Missing
Jeg likte den ikke så godt, men jeg er helt sikker på at Fforde gjorde det med vilje. For en vrang forfatter!
Vis spoiler
Siden boka i all hovedsak handler om den fiktive Thursday, nådde jeg BookWorld-teknikalitetsoverdose temmelig kjapt. Og nettopp fordi Thursdag er fiktiv, er hun også flat og blodfattig, noe som blir åpenbart under hennes korte og blodfulle gjesteopptreden IRL (å, Landen!). Selv om slutten er kul og forrykende spennende, er det likevel vanskelig å tilgi at de første 200 sidene er knasende tørre og altfor sjelden ordentlig morsomme.
10. Arthur Conan Doyle: The Adventures of Sherlock Holmes
«Crime is common. Logic is rare.»
11. George R.R. Martin: A Game of Thrones
Stort bredere kan man vel ikke anlegge en roman? Svært sparsomme, men desto mer effektfulle fantasyinnslag. Enormt og fascinerende persongalleri
Vis spoiler
, som Martin ikke tar fem øre for å hogge ned for fote