Småpenger, unger, betaling og media

Tallulah skrev:

Jeg hadde ikke vekslet inn på forhånd. I begge tilfellene var det så vidt jeg kan se ikke sååå mye mynt.

Banker er åpne på ugunstige tidspunkt, og det koster uforholdsmessig mye for privatpersoner å veksle mynt til seddel.

I dette tilfellet var det jo en enkel sak å veksle på Rema (som ligger like ved siden av), og den ansatte kunne fint spurt på en blid og høflig måte om de ikke kunne prøve å veksle der først. Det koster ikke mange kalorier å være litt positiv og løsningsorientert, noe som burde være et kvalifikasjonskrav når du skal jobbe i servicenæringen.

Det er nettopp det som skiller butikker fra netthandel. Service, og direkte kontakt med kundene, og de kan levere varen med en gang. Hvis ikke de butikkansatte er spesielt hjelpsomme, har god kunnskap om produktet de selger, og lar kunden få med seg varen med en gang, da graver de sin egen grav.

Lille*My skrev:

Det er nettopp det som skiller butikker fra netthandel. Service, og direkte kontakt med kundene, og de kan levere varen med en gang. Hvis ikke de butikkansatte er spesielt hjelpsomme, har god kunnskap om produktet de selger, og lar kunden få med seg varen med en gang, da graver de sin egen grav.

Der har du det, løsningsorientert. Alle som ikke ønsker eller vil ta i mot mynt kan forklare seg og komme med et løsningsforslag. Som å veksle på REMA, be om tid til å telle opp, eller la kunden selv foreslå en løsning. Alt for å ikke være slem med barna.

Jeg mener dette er litt av realiteten når man velger å jobbe i/ha en lekebutikk.

Lille*My skrev:

I dette tilfellet var det jo en enkel sak å veksle på Rema (som ligger like ved siden av), og den ansatte kunne fint spurt på en blid og høflig måte om de ikke kunne prøve å veksle der først. Det koster ikke mange kalorier å være litt positiv og løsningsorientert, noe som burde være et kvalifikasjonskrav når du skal jobbe i servicenæringen.

Det er nettopp det som skiller butikker fra netthandel. Service, og direkte kontakt med kundene, og de kan levere varen med en gang. Hvis ikke de butikkansatte er spesielt hjelpsomme, har god kunnskap om produktet de selger, og lar kunden få med seg varen med en gang, da graver de sin egen grav.

Jeg er ikke så sikker på at Rema bedriver veksling. Det å veksle en tier eller to gjør de fleste butikker, men er det snakk om mye mynt nekter de fleste. Bankene tar vekslingsgebyr.

Jeg synes butikkene i eksemplene burde vist bedre service overfor kunden, men jeg tenker iogså at det er en veldig dårlig idé å sende unger på butikk for å kjøpe dyre ting med mynt som betalingsmiddel. Det er i kategorien pinlig synes jeg.

Hvorfor i alle dager skal de ansatte på Rema ta vekslejobben foran de ansatte i lekebutikken eller Plantasjen??

Guava skrev:

Jeg er ikke så sikker på at Rema bedriver veksling. Det å veksle en tier eller to gjør de fleste butikker, men er det snakk om mye mynt nekter de fleste. Bankene tar vekslingsgebyr.

Jeg synes butikkene i eksemplene burde vist bedre service overfor kunden, men jeg tenker iogså at det er en veldig dårlig idé å sende unger på butikk for å kjøpe dyre ting med mynt som betalingsmiddel. Det er i kategorien pinlig synes jeg.

Om ikke akkurat Rema "bedriver veksling" så er det en mulig løsning, å gå over dit og spørre om man kan få lov til å veksle, noe de også fikk. Matbutikkene synes ofte det er greit å ha en del vekslepenger (man betaler også for å veksle til mynt). Og om de ikke hadde fått det, så måtte butikken bare bite tennene sammen og ta imot pengene likevel, og med et smil, så sant det var innenfor grensen av det de har plikt til (altså 25 stykker av hver myntenhet).

Ja, det er en dårlig ide å komme med sparegrisen for å kjøpe trampoline, men når de nå først stod der så er det butikkens jobb å finne en god måte å løse det på.

Polyanna skrev:

Hvorfor i alle dager skal de ansatte på Rema ta vekslejobben foran de ansatte i lekebutikken eller Plantasjen??

Det er selvsagt en serviceytelse. Jeg ville spurt i dagligvarebutikkene fordi de sparer i det minste noen kroner i gebyr for kjøp av rull. Og de er mer erfarne i å håndtere penger, ingen sak å legge lik mynt i like høye stabler og gange opp. Hvis en vil.

Jeg kunne faktisk ha kommet på å betale med masse mynt selv dersom det var slik at jeg tilfeldigvis satt med dette på meg. Det hadde ikke falt meg inn at dette skulle være ugreit. Nå vet jeg at man ikke kan betale med mer enn 25 enheter av samme mynst, så den er jo grei.

Jeg husker at venninna mi aldri ville betale med "coppers" i England. Hun syntes det var pinlig å betale med småmynt og var redde for at de i kassa ville bli sure. Jeg brydde meg ikke, og tenkte at gangbar valuta er gangbar valuta. Jeg skal ikke sitte å ruge på mye mynt fordi jeg er redd for at folk ikke vil ta i mot det.

Polyanna skrev:

Hvorfor i alle dager skal de ansatte på Rema ta vekslejobben foran de ansatte i lekebutikken eller Plantasjen??

Strengt tatt burde Plantasjen ta imot pengene selv. Men når de hadde problemer var jo dette en mulig løsning (som også ble gjennomført). Nei, man skal ikke kreve at Rema skal være et slags vekslingskontor for Plantasjen på fast basis, men her er det snakk om å spørre om en tjeneste, i ett enkelt tilfelle. Som sagt, det handler om service, om å være løsningsorientert og hjelpsom. Og Rema viste seg å være akkurat så hjelpsom.

De aller fleste butikker tilbyr service utover det minimum som kreves. Det er noe av det de overlever på. Du har ikke krav på å få returnere eller bytte et klesplagg du har kjøpt i butikk heller, selv om du har kvittering og lappene sitter på. Butikkene har full rett til å nekte. Men de aller fleste tilbyr dette som en ekstra service, fordi de tjener på å ha fornøyde kunder. Butikker som har den holdninga at dersom kunden ikke har krav på en service, så skal de søren meg ikke utføre den heller, varer som regel ikke lenge.

Min samboer driver en butikk som selger IT-utstyr i byen. De kan ikke konkurrere med prisene til nettbutikkene i særlig stor grad, de overlever kun på service. Det at folk kan komme til butikken, få råd og hjelp (langt utover det de har krav på i følge kjøpsloven), og få en hyggelig opplevelse av å handle der. Jeg spurte i går, og han sa at dersom et barn hadde kommet med sparepengene for å kjøpe f.eks et nettbrett e.l., hadde de selvsagt tatt imot, uansett hvor mange mynter det hadde vært snakk om, også over den 25-grensa. NÅDE den ansatte som hadde gitt seg til å telle alle myntenhetene for å finne ut om det kanskje var for mange av den ene, for så å nekte barnet å handle dersom det skulle vise seg å være f.eks 28 femkroner. Skulle virkelig tatt seg ut. Mulig den ansatte hadde tenkt sitt om kunden, men han hadde hatt med ikke å vise det. De har utrolig mange merkelige kunder innom, og dette ville langt fra vært det mest brysomme tilfellet. Dette er noe av det de terper aller mest på hos de ansatte, siden det er så viktig. De har et godt rykte, og er totalt avhengige av å bevare det.

Jeg er veldig for å lære barna verdien av sparepenger, men jeg blir så oppgitt over foreldre som løper til media for den aller minste ting at jeg mister all sympati.

Jeg kjenner de fra den trampolinesaken. Jeg synes det er dårlig service å reagere som den ansatte på Plantasjen gjorde, når et barn kommer med sine oppsparte penger, for å kjøpe noe hun selv har spart til over lang tid.

Og jeg synes det må være greit at barn får lov å gjøre sånn, ift dagens opplegg der barn nesten ikke ser penger, bare kort.

Jeg synes det er stor forskjell på å kjøpe en leke til noen hundrelapper og en trampoline til (flere) tusen kroner med bruk av mynt.

I trampolinesaken, så kunne helt sikkert foreldrene ha lært barnet sitt verdien av pengene ved å veksle om til sedler hjemme.

Mikkeline skrev:

Jeg synes det er stor forskjell på å kjøpe en leke til noen hundrelapper og en trampoline til (flere) tusen kroner med bruk av mynt.

I trampolinesaken, så kunne helt sikkert foreldrene ha lært barnet sitt verdien av pengene ved å veksle om til sedler hjemme.

De hadde visstnok sedler også, hun skulle ikke betale hele trampolina med mynt. Og man trenger uansett ikke å være ufin.

Jeg synes det er helt greit å gå til media med en sånn sak, hvis de mener seg dårlig behandlet av en så stor profesjonell aktør.

Candy Darling skrev:

Jeg synes det er helt greit å gå til media med en sånn sak, hvis de mener seg dårlig behandlet av en så stor profesjonell aktør.

Candy Darling skrev:

Jeg synes det er helt greit å gå til media med en sånn sak, hvis de mener seg dårlig behandlet av en så stor profesjonell aktør.

Skal man gå til media hver gang man møter ei sur kassedame eller bare når barna blir lei seg?

Persolig synes jeg man bør klage til bedriften om man føler seg urettferdig behandlet, det er mye mer ryddig en å løpe til VG.

Jeg synes man kan løpe til media så mye man vil, det er et fritt land. Selv hadde jeg klaget til bedriften først. 🙂

Men Den Sinte Mannen på min flight fra Dubai klaget både til Norwegian og til media, og det var det siste som skaffet meg en solid kompensasjon. Sånn er det bare.

Og for å spekulere villt er det vel ofte ønsket om klekkelig kompensasjon det som drar folk til media.

Og for all del, folk må gjerne klage til media for den minste ting, de bryr seg neppe at jeg himler med øynene.

Jeg var og skulle handle på Vero Moda her for en tid tilbake. KLokken var 18.30 og et var enda en halvtime til stengetid. Jeg hadde plukket med meg klær for en 800-900 kroner. Siden bankkortet mitt var ødelagt så hadde jeg tatt ut penger. Da jeg rakk frem to 500-lapper fikk jeg beskjed om at de ikke tok i mot penger for de hadde gjort opp kassen, jeg måtte betale med kort. Jeg forkarte at det hadde jeg dessvere ikke anledning til. Nei da kunne jeg ikke handle, men de kunne legge av klærne til dagen etter. Jeg trodde først hun spøkte, men nei. Så jeg sa med henne at hun jammen kunne henge tilbake klærne og om de var så uinteresserte av å selge noe så var jeg heller ikke interessert i å kjøpe noe hos dem.

Lenam skrev:

Jeg var og skulle handle på Vero Moda her for en tid tilbake. KLokken var 18.30 og et var enda en halvtime til stengetid. Jeg hadde plukket med meg klær for en 800-900 kroner. Siden bankkortet mitt var ødelagt så hadde jeg tatt ut penger. Da jeg rakk frem to 500-lapper fikk jeg beskjed om at de ikke tok i mot penger for de hadde gjort opp kassen, jeg måtte betale med kort. Jeg forkarte at det hadde jeg dessvere ikke anledning til. Nei da kunne jeg ikke handle, men de kunne legge av klærne til dagen etter. Jeg trodde først hun spøkte, men nei. Så jeg sa med henne at hun jammen kunne henge tilbake klærne og om de var så uinteresserte av å selge noe så var jeg heller ikke interessert i å kjøpe noe hos dem.

Bra at du gav dem beskjed synes jeg!