Folks forhold til banning i dag

Tito skrev:

Selv om man kan alle disse ordene, spiller det ingen rolle hvis man hele tiden velger å bruke et eller to banneord i stedet for dem. Og da bruker man ordforådet dårlig ja!

Det er stor forskjell på å bruke ordforrådet sitt dårlig og å ha dårlig ordforråd altså.

alfaCharlie skrev:

Sånn egentlig sier jeg "herregud" svært sjelden. Tror jeg.

Men altså, hvis det er galt å misbruke guds navn (eh, navn?) og si "herregud" eller "herre", er det da bedre eller verre å si "faen", "svarte" og denslags som jo i teorien er guds rake motsetning?

Herregud = Spotte guds navn
Faen/svarte/satan osv = Påkallelse av han der nede.
De er så logiske og søte de som tror på disse tingene.

Jeg anser ikke herregud som et banneord, det er et ord for oppgitthet eller lignende.
Jeg synes ikke overdreven banning er fint sånn språkmessig sett, men jeg synes ikke overdreven bruk av fremmedord heller er fint. Jeg har viktigere kamper å kjempe enn dette med banning.

Aggressiv bruk av navn på kjønnsorganer og nedsettende karakteristikker mot andre derimot, det misliker jeg sterkt.

Orps viser mye ufin opptreden mot hverandre, også nedsettende oppførsel. Så det burde mange her inne ikke like, ikke bare jeg.

Hva som man kategoriserer som banning er nok litt forskjellig fra person til person. Personlig synes jeg ikke dæsken døtte er banning.

Fra Wikipedia:
Banneord er ord i språket som er brukt til å utrykke sinne eller for å fornærme andre. Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å "fargelegge" en dialog. Bannord oppfattes som upassende å bruke i det offentlige, selv om variasjoner finnes. Ofte tøyes grenser for bruken av slike i underholdningsbransjen.
Ord kan ofte ha en uskyldig eller tilnærmet betydning når det brukes alene, men i kombinasjoner med andre ord kan det fremkomme som et grovt provoserende uttrykk. Banning har forekommet til alle tider og i alle sammenhenger, men hvor mye som bannes, er svært avhengig av kultur. Språk som polsk og russisk har et veldig stort forråd av ord, det samme har engelsk. Norsk er i denne sammenhengen blant de mer uskyldige språkene når det gjelder banning.
Nå i det siste har også enkelte ord blitt sett på som banneord. "Banan" kan være helt forferdelig, "Høne" og "pære" er også blitt brukt.

Noen hovedtyper banning
Det er svært ulike ord som kan brukes som bannord i ulike språk, men ofte kan de grupperes i noen hovedgrupper:

• Religiøs bannskap: De norske helvete, faen og satan bygger på religiøse forestillinger. I den fransktalende provinsen Québec i Canada er uttrykk som tabernak (tabernakel, skrinet for nattverdsbrød) og calice (alterkalk) svært sterke. i Italia er det ikke pent å si madonna. I Nederland er godverdomme det styggeste.

• Seksuell bannskap: Den amerikanske favoritten fuck you henspiller på seksuallivet, det samme gjør sucks. Homofil seksuell praksis er også en favoritt i mange sammenhenger: Vaffanculo ønsker hissige italienere - gå og bli pult bakfra. Å rive av seg mindre vitenskapelige betegnelser på kjønnorganene er svært vanlig, fra cunt på engelsk til cazzo på italiensk.

• Å fornærme mor: I mange kulturer, spesielt i de latinske, er det å fornærme mor til den man ønsker å forulempe. Da er det mulig å si: Hijo de puta som betyr sønn av hore. Ordet puta settes kreativt sammen i utallige kombinasjoner når irritasjonen melder seg. At dette virker, ser man på finalen i fotball-VM i 2006, da Zinedine Zidane skallet ned en italiensk motspiller etter fornærmelser i denne retning.

• Å ha sex med mor: Ett skritt videre i feil retning er seksuelle forhold innen familien: Chinga tu madre (knull mora di) er et mindre fromt meksikansk ønske, mens illsinte amerikanere utbryter you motherfucker.

• Skatologisk bannskap: Å henvise til ekskrementer er svært vanlig: Shit på engelsk, Scheiße på tysk, merde på fransk og mierda på spansk høres hyppig når noe går i gulvet. Den nødvendige kroppsåpningen, fra ass på engelsk via culo på spansk til bahtaraigi på samisk er også hyppig.

I følge dette er fitte og kuk også banneord.

Cunt er et firestjernes banneord ifølge Oxford dictionary, tror jeg det var. Lurer på hvor fitte ligger på listen.

Tito skrev:

Orps viser mye ufin opptreden mot hverandre, også nedsettende oppførsel. Så det burde mange her inne ikke like, ikke bare jeg.

Regner med at du selv ikke liker se filmer eller annen type underholdning med annet enn eksemplarisk oppførsel mennesker i mellom? Eller er det kun barn som skal severes et rosemalt bilde fullstendig blottet for humor?

Det er stor forskjell på å bruke ordforrådet sitt dårlig og å ha dårlig ordforråd altså.

Hm, ikke så veldig, tror jeg.

Jeg anser ikke herregud som et banneord, det er et ord for oppgitthet eller lignende.

Herregud er ikke banning for meg heller, men jeg forstår godt at noen oppfatter det slik. Jeg skjønner likevel ikke helt argumentet ditt med at det ikke er banning fordi det er et ord for oppgitthet? kan man da f.eks si at faen i helvete ikke er bannning fordi det er et uttrykk for sinne?

Jeg synes ikke overdreven banning er fint sånn språkmessig sett, men jeg synes ikke overdreven bruk av fremmedord heller er fint. Jeg har viktigere kamper å kjempe enn dette med banning.

rine skrev:

Hm, ikke så veldig, tror jeg.

Nei vel?
Så om mitt ordforråd inneholder 50 000 ord, men jeg bare velger å bruke 10 000 av dem sånn til vanlig, har jeg da et dårlig orforråd eller bruker jeg ordforrådet mitt dårlig? (tenkt eksempel kun laget for å illustrere)

rine skrev:

Herregud er ikke banning for meg heller, men jeg forstår godt at noen oppfatter det slik. Jeg skjønner likevel ikke helt argumentet ditt med at det ikke er banning fordi det er et ord for oppgitthet? kan man da f.eks si at faen i helvete ikke er bannning fordi det er et uttrykk for sinne?

Jeg kan forstå argumentasjonen for at noen ser på det som et banneord, men det er ikke dermed sagt at jeg ser på det som et banneord. Så lenge jeg ikke tror på en gud er det på lik linje med å si feks banan (som jo og er regnet som et banneord jfr det som ble lagt inn over her).
Jeg ser at jeg burde ha presisert at for meg er ikke herregud et banneord.
Jeg synes det er forskjell på banning og banning altså. Om jeg lirer utav meg et satan eller banan hvis jeg sparker borti en betongvegg og brekker tåa er revnende likegyldig, det er banning uansett ut i fra konteksten det sies/brukes i. Likeledes kan faen i helvete bare være akkurat det, og ikke nødvendigvis banning, men som et uttrykk for sinne blir det banning.

Øh, jeg vet ikke om jeg formulerte meg forståelig nå. 😮

rine skrev:

Skjønte du ikke at det var ment som et eksempel?

Nei vel?
Så om mitt ordforråd inneholder 50 000 ord, men jeg bare velger å bruke 10 000 av dem sånn til vanlig, har jeg da et dårlig orforråd eller bruker jeg ordforrådet mitt dårlig? (tenkt eksempel kun laget for å illustrere)

Vel, da har du et et stort passivt ordforråd, men et lite aktivt. De fleste forstår jo flere ord enn de bruker i dagligtalen, men det vil nok bli oppfattet som om man har et dårlig ordforråd om man bare bruker de samme ordene hele tiden. (Og nå har jeg brukt ordforråd veldig mange ganger, ser jeg... )

Jeg kan forstå argumentasjonen for at noen ser på det som et banneord, men det er ikke dermed sagt at jeg ser på det som et banneord. Så lenge jeg ikke tror på en gud er det på lik linje med å si feks banan (som jo og er regnet som et banneord jfr det som ble lagt inn over her).
Jeg ser at jeg burde ha presisert at for meg er ikke herregud et banneord.
Jeg synes det er forskjell på banning og banning altså. Om jeg lirer utav meg et satan eller banan hvis jeg sparker borti en betongvegg og brekker tåa er revnende likegyldig, det er banning uansett ut i fra konteksten det sies/brukes i. Likeledes kan faen i helvete bare være akkurat det, og ikke nødvendigvis banning, men som et uttrykk for sinne blir det banning.

Øh, jeg vet ikke om jeg formulerte meg forståelig nå. 😮

Tja, jeg tror jeg skjønner hvor du vil...

Skjønte du ikke at det var ment som et eksempel?

Jepp, men jeg må få si at det var et temmelig dårlig og usaklig eksempel. Synes jeg.

rine skrev:

Vel, da har du et et stort passivt ordforråd, men et lite aktivt. De fleste forstår jo flere ord enn de bruker i dagligtalen, men det vil nok bli oppfattet som om man har et dårlig ordforråd om man bare bruker de samme ordene hele tiden. (Og nå har jeg brukt ordforråd veldig mange ganger, ser jeg... )

Tja, jeg tror jeg skjønner hvor du vil...


Jepp, men jeg må få si at det var et temmelig dårlig og usaklig eksempel. Synes jeg.

Ja men om man har et stort passivt ordforråd så bruker man ordforrådet sitt dårlig. Og at man oppfattes som om man har et dårlig ordforråd så er det ikke dermed sagt at man har det. Det var jo det jeg prøvde å si. Man kan ikke stemple mennesker med et dårlig ordforråd bare fordi de banner, men man kan si at de kanskje bruker ordforrådet sitt dårlig.

Hvorfor er det et usaklig eksempel? Jeg synes det er helt legitimt, for begge deler kan forstyrre oppfattelsen av vedkommende som bruker det overdrevet. Med vekt på overdreven bruk altså.
Samtidig så kan begge deler brukes som krydder til språket, hvis det gjøres på riktig måte.

Da gutten min var litt over 2 år var vi hos et vennepar og skulle spise. Vi satte oss pent rundt bordet, venneparet, barna og noen fler. Det ble stille, alle trakk pusten for å begynne med maten og praten da det kom! -Et høyt og rungende FY F**N !!!
Jeg ble så flau at jeg kunne sunket gjennom gulvet. Hevdet min uskyld og sa jeg ikke ante hvor han hadde dette fra! Jeg tror til og med jeg skyldte på pappa'n i forbifarten …!!

Da vi noen dager senere var ute og kjørte bil, denne ¨2-åringen og jeg, da var det blitt søndag. Alle vet hvem som er ute og kjører på søndager?? Det er de som ikke nødvendigvis kjører bil resten av uka … Da var det jeg måtte bite i det sure eplet, krype til korset, bryte sammen og tilstå!!

Min lille, 2-årige, håpefulle hadde sagt sitt første 'bakseteord' …

Men jeg lover dere, jeg har skjerpet meg!!
Det var IKKE et av de stolte øyeblikkene.

😮

Er vi ferdig med i diskutere ORPS?

Sorry, jeg klarer ikke dy meg:

http://www.youtube.com/watch?v=VQ9SLdAXKhc

aC:

Vi banner ikke, og jeg har egentlig ike reflektert noe særlig over dette. Minste jenta begynnte å si "svarte maiskorn" der det kunne ha passet med et banneord. Vi lurte på hvor hun hadde lært det, og konkluderte med barnehagen. Helt til vi så en episode med Hannah Montana

Herregud er ikke et banneord. Det finnes ingen gud.

Jeg banner. Ikke unormalt mye, men sikkert mer enn mange andre her inne. :nordlending bosatt i Finnmark: Jeg har en sønn på snart seks som ikke banner. Han har prøvd et par ganger og konkludert med at han ikke syntes det var særlig pent å si. Det har jeg selvfølgelig støttet ham på. Jeg prøver å ikke banne foran ungene, men det glipper nok temmelig ofte.

*Har lest, men gidder ikke diskutere*

Jeg banner egentlig ikke. Jeg vet ikke om jeg har et veldig bevisst forhold til det, men jeg banner ikke, og jeg legger merke til det hvis andre jeg prater med banner i dagligspråket sitt. Jeg liker ikke banning egentlig.

Jeg merker også når det kommer ufine ord på barneTV eller i familieprogram og tenker alltid at det er veldig unødvendig.

Men jeg ser ikke på HerreGud som banning. Og selv bruker jeg "Oh, Lord!" i tide og utide. Men barn som går rundt å sier "Herre Gud" er ikke videre sjarmerende.

Jeg syntes det var ganske sjarmerende når min da såvidt tre år gamle sønn så seg rundt hjemme og sa "Å hælleguuud så mye lot." samtidig som han himlet med øynene i en særdeles god etterlikning av meg. 😮

'Får jag bajsa på din fis?'
Jeg ler så jeg griner, hver gang jeg ser den!
Hysterisk

Herregud, fader ruttan, fyttigrisen bl.a er for meg ikke banneord.
Kommer vi over på fy faen, svarte helvete, faens hest*** osv snakker vi banning.

Det er svært sjelden jeg gjør, men det kan skje glipper innimellom ja.

Lorien skrev:

Herregud er ikke et banneord. Det finnes ingen gud.

Har du bevis for det?

Tito skrev:

Har du bevis for det?

Hehe, her ligger jo bevisbyrden på de troende.