Hvor mange barn har du/ønsker du deg?

Jenny skrev:

Med 3 så går det akkurat såvidt å dytte inn litt voksentid.

Akkurat såvidt?

:vil ha i både pose&sekk:

Jenny skrev:

Hei, Vi har 3 barn, og det går bra. For meg holder det med 3, mannen vil ha 4! Føler at med 4 barn så velger man et annet liv enn det vi har nå. Med 4 barn så blir hele hverdagens fokus på barna, og det blir ingen tid til annet. Med 3 så går det akkurat såvidt å dytte inn litt voksentid.

Jaha?

Har to, ønsker så absolutt fler.

Jenny skrev:

Hei, Vi har 3 barn, og det går bra. For meg holder det med 3, mannen vil ha 4! Føler at med 4 barn så velger man et annet liv enn det vi har nå. Med 4 barn så blir hele hverdagens fokus på barna, og det blir ingen tid til annet. Med 3 så går det akkurat såvidt å dytte inn litt voksentid.

Ser noen har stilt spørsmålstegn ved dette.
Men kan jo si at ut fra vår hverdag i dag så opplever vi det også slik. Det har nok litt med babytida også å gjøre, men jeg antar at når skole også kommer inn i bildet, blir det ikke mindre å forholde seg til.

Vi har et barn, og ønsker oss et til. Vi har alltid vært enige om at vi ønsker oss 2 barn. De første mnd med Mathias så vi svart på å få flere barn, men nå begynner jeg å glede meg til det. Dere skal se vi vil ha et 3. barn og dersom neste barn er et sovebarn.

Voksentid og oppfølging er nå så ymse. Jeg er ikke av den oppfatning at man skal gjøre alt alt alt på ungenes premisser, kjøre dem overalt, følge dem alle steder eller sitte med dem og gjøre lekser. Det er godt mulig jeg må svelge en kamel mothårs her, men jeg gidder ikke å styre mer enn jeg må. Vi har stor alderforskjell mellom nr 1 og 2, men håper på mye kortere mellom 2 og 3. Jeg har ikke tenkt å kutte ned jobb, slutte å trene eller droppe politisk arbeid. Ei heller har jeg tenkt å gjøre alt for barna mine, og jeg tror kanskje det blir mye styr hvis man legger seg på et for høyt servicenivå i fht ganske store barn. jeg mener at så fort de er store nok bør de hjelpe til hjemme, ha faste plikter og være med på forefallende oppgaver. Man er et team. Skulle jeg ha ytt service overfor 3-4 barn ville det vært uaktuelt å ha så mange. Det ville kanskje vært uaktuelt med noen, dersom de ikke skulle hjepe til.

Jeg har to og føler meg ferdig. Mannen har alltid sagt at han ikke ønsker seg fler enn to, så det blir nok med to.

Vi har tre, og er ferdige. Skulle gjerne hatt flere, men bekken og alder setter en stopper for det. Det er litt vemodig.

Xian skrev:

:) Jeg holder døren åpen for det. Akkurat nå er jeg glad vi må ha vært hjemme i et år før vi bstemmer oss - og jeg har altså ikke stemt "ferdig" i pollen... 🙂

Ikke for å pushe på deg flere barn altså, men jeg syns ventetiden med nr to var helt annerledes enn med førstemann. Ikke fordi jeg ikke opplevde frustrasjon og lengsel i andre prosessen også, men fordi jeg visste med en helt annen sikkerhet at det faktisk ble barn av det.;)

I første prosessen ble jeg ofte grepet av irrasjonelle tanker om at det aldri ble noe barn på oss. Det virket helt usannsynlig at alt papirarbeidet og ventingen skulle resultere i en ordentlig unge. Men det gjorde det jo, og han gjorde oss til en fullstendig familie, og i tiden frem mot lillesøster var vi jo tre, og fokuset lå ikke hele tiden i fremtiden når vi endelig skulle bli foreldre sammen, vi hadde jo barn.

Vi har to, og er vel ganske sikkert ferdige. Likevel var det litt fælt å velge «To barn og ferdig» i pollen. :vingle:

Men hvordan kan dere med tre barn vite sånt på forhånd, Electronica og Jenny?

Har 0 og ønsker 0.

(Ja jeg vet dette er foreldreportalen, men synes det er så bra forum!)

Vi har tre og er ferdig. "3 is the new 2" sies det. 😛

Det er ellers ikke "servicenivå" som gjør det mer krevende med mange enn med 1/få barn. Det er to ting:

- Hvert barn krever jo et visst minimum av innsats og tid. 2 krever dobbelt så mye av det som 1, 3 krever trippelt, etc. Banalt, men jeg føler for å presisere det likevel. Det er lett å tenke "tar jeg den så tar jeg den å", men det er mye JOBB! For hver enkelt av dem. Bare klesvasken med tre unger og to trenende voksne er formidabel! Og verre blir det når de vokser til. Noe kan de gjøre selv, andre ting MÅ man hjelpe til med. De SKAL følges opp med legetimer, tannlege, kontroller, foreldresamtaler, foreldremøter, lekser. Hver og en. Tre foreldresamtaler i halvåret er seks ganger i året man skal skulke jobb for å dra i møte. Ditto kveldsmøter. Osv. når de begynner på aktiviteter.

- Noen ganger gir det å ha flere stordriftfordeler. Men ofte - når de er små - kan det være tilsvarende ulemper. Det å ALLTID skulle forholde seg til minimum stereo input er vannvitig slitende. Flokkgreiene, liksom.

Jeg er glad for flokken vår, altså. Men jobben skal ikke undervurderes!

Jeg har to jenter på 13 og 16 år og er ferdig med å få barn.

Jeg har to vakre jenter, og det blir nok med dem. De har hver sin pappa(forholdsvis lange forhold som overhodet ikke taklet småbarn +++), og selv om jeg hele oppveksten så for meg at jeg skulle ha tre barn, blir vel det hakket for voldsomt? Singel er jeg også, på 5. året, så det skal godt gjøres uansett... Må innrømme at det er litt vemodig, men har egentlig innfunnet meg med realiteten nå.

Madam Mim skrev:

Jeg har ikke tenkt å kutte ned jobb, slutte å trene eller droppe politisk arbeid.

Har 3 og ønsker flere.

Men det blir nok ikke flere, for jeg er igrunnen litt sliten med syke barn i 1 1/2 år. Men muligheten for at vi ombestemmer oss en gang om ett par år er tilstede. Innerst inne ønsker jeg 4 barn.

Vi har 1 og vil ha flere.

Jeg ønsker meg 3 tilsammen, og vil gjerne at nr 2 skal komme i 2010 (mhm, som om man kan bestemme det 🙄)

LilleRosin skrev:

Mannen, derimot.