Salt skrev:
Men bevisbyrden blir liggende hos den gravide, at de ikke har gjort noe som kan ha resultert i SA. Som jeg skjønner kan til og med en joggetur være straffbart hvis man har en SA etterpå.
Som sagt, jeg er mot loven uansett fordi for det første så er jeg mot det moralsk sett, og i tillegg så er det jo håpløst å kunne ta dette inn i en rettsak, for det er jo bare risikofaktorer det er snakk om.
Som eksemplet ditt viser da, er en joggetur uaktsomhet mot barnet? Det er jo ikke det om man ikke tar seg ut 100%, og dessuten så er det jo til barnets beste om mor er veltrent. Så det hadde jo, fra et juridisk perspektiv, vært interessant hvor bevisbyrden hadde ligget. Er det påtalemyndighetene som måtte ha bevist at oppførsel til den gravide er innenfor det som er grovt uaktsomt? I tillegg måtte de ha bevist at hun visste at hun var gravid. Eller er det den gravide som måtte ha bevist at hun ikke har gjort noe galt, det er jo omtrent umulig å bevise.
Så jeg tenker jo at selv om man mener at den moralske tanken bak loven er ok (som jeg ikke gjør) så må den jo bare virke tullete om man skal sette det ut i praksis.