Morgenrutinar - kva gjer du for å få ein god start på dagen?

Polyanna skrev:

Oioi, jeg syns jeg ser meg selv med hele hurven på badet på morgenen. DA hadde det vært vanskelig å overholde Regel Nr 1 (Ikke drepe noen).

Det må være fint å våkne og være akkurat som et vanlig menneske, sånn mer eller mindre med en gang!

Jeg har to stykker krypende rundt bena mine mens jeg holder den tredje fast på stellebordet og den fjerde er helt og skal fortelle meg alt hun har tenkt på det siste døgnet.

Vi er også hele hurven på badet på en gang (dog får vi som er voskne gå på do i fred for den andre av oss) og det går på et vis. Jeg dusjer ikke om morgenen, men det gjør mannen. Tidvis med ett elle to barn som får seg en skyll også.

Om vi ikke var der alle på en gang vet jeg ikke hvordan vi skulle blitt ferdig. Dog, det hender at bare vi voksne, evt med en av ungene, begynner før den andre ungen våkner da. Men da kommer den andre ungen inn på badet når den våkner.

Vi voksne ahr vekking på mobilen klokka seks. Og står i alle fall stort sett opp før halv sju. Ungene våkner en gang mellom kvart på seks og sju (sistnevnte er et ekstermtilfelle, stort sett i god tid før halv sju)

Vi spiser ikke frokost hjemme, og forsøker etter beste evne å rekke frokost i bhg klokken åtte. Vi har mao egentlig antakelig mye å spare inn tid på om vi effektiviserer. Finne frem klær og pakke sekker hjelper (så det skal jeg gå og ordne nå, tenker jeg) Men stelling og påkledning av to unger som trenger en god del hjelp (Mikro av praktiske hensyn, Knerten klarer selv om ikke viljen er for trøtt) og smøring av eksem og dill og dall på Mikro tar jo litt tid i seg selv. Nå som Knerten ikke tar astmamedisiner er jo det ialle fall litt spart tid, ti minutters venting merkes i morgenkaoset... (og det gjør det jo med de ti minuttene mellom kortison og fuktighetskrem også. Som er før klær, delvis før bleie, på Mikro.)

Vi har ikke noe veldig fast tidsskjema, og drar når vi er ferdig. Jaja, godt at vi har fleksibel arbeidstid og ikke trenger å rekke en buss. (Dog, vi klarte oss utmerket når vi måtte rekke et tog også.)

oslo78 skrev:

Hehe - ja, jeg vet vi er heldige. Her er alle a-mennesker bortsett fra mannen, men han er heldigvis i godt humør om morgenen selv om han er trøtt.

Jeg er veldig festlig på kveldstid, da.

Det var jo egentlig tips og ikke selvskryt man skulle komme med, ja.

Mine beste tips er
1) forbered alt du kan kvelden før. Inkludert å legge frem ytterklær og dekke bordet og sånt.
2) Kosestund på morgenen er gull, og 5 min med hygge kan fort forebygge 15 min med vrange og hylende barn.
3) Ha veldig klare avtaler om hvem som gjør hva av de voksne. Rutiner, rutiner, rutiner.

Og, ja. Ikke bli gal, ikke bli skilt. 😛

Polyanna skrev:

Jeg er veldig festlig på kveldstid, da.

Eg og!

Og eg kan ikkje tenke meg noko verre enn å vere i et hus fylt av a-mennesker som skal snakke, synge og være BLIDE om morgenen. Spesielt ikkje om dei i tillegg kjem med; å, for en nydelig dag, i dag må vi på fjellet! Sånt seie en ikkje til meg før etter minst en time. 😮

Candy Darling skrev:

Og, ja. Ikke bli gal, ikke bli skilt. 😛

Rart eg er skilt du. Sjå over.

Kom på god-startkriterie: at jeg ikke brøler

Candy Darling skrev:

Det var jo egentlig tips og ikke selvskryt man skulle komme med, ja.

Mine beste tips er
1) forbered alt du kan kvelden før. Inkludert å legge frem ytterklær og dekke bordet og sånt.
2) Kosestund på morgenen er gull, og 5 min med hygge kan fort forebygge 15 min med vrange og hylende barn.
3) Ha veldig klare avtaler om hvem som gjør hva av de voksne. Rutiner, rutiner, rutiner.

Og, ja. Ikke bli gal, ikke bli skilt. 😛

Mm. Vi pjusker og klapper og kysser og koser de to minste våkne, og det gjør virkelig alt mye mer smooth. Og så er det virkelig ingenting som er så deilig som dynevarme og morgenmjuke koseunger.

Ikke sant, Tussa. Nå er jeg skilt, jeg også, men der var det andre variabler enn travle barnemorgener.

Var nok det her også. Men eg har sjølvinnsikt nok til å vite at eg er svært lite sjarmerende når eg står opp. Lykka er at eg er veldig søt dei andre 23 timane i døgnet.

1) Forbereder mest mulig kvelden før
2) Teller til ti ganske mange ganger

Polyanna skrev:

Jeg er veldig festlig på kveldstid, da.

Ja, det er ikke jeg.:o Da er jeg trøtt som ei strømpe i ellevetida... Tror mannen skulle ønske seg at jeg var B-menneske da.

Jeg er avhengig av mannen. Han er A-menneske og står opp 5:30, rydder, lager mat til gutta, pakker sekkene deres, setter på kaffe og vekker meg 6:30. Jeg koker havregrøt, leser avisen og drikker kaffe mens han gjør klar eldstemann og flger ham til skolen. Jeg får klar minstemann og kjører ham til barnehagen. Gutta får se på tv så jeg får lest avisen.

Heldigvis reiser sambo en del så jeg kan få minnet meg selv på at jeg faktisk får til alle disse morgenrutinene på egen hånd (og jeg får egentlig en like fin start på dagen av det).

Kaffe og en halvtime for meg selv før noen andre står opp, og jeg må begynne å være effektiv.

Jeg står opp klokken 06. Jeg var en forferdelig mamma før jeg begynte med dette. Selv om jeg elsker å sove litt mer er stress ødeleggende for hele dagen.
Klokken 07 vekker jeg ungene.
Timen alene bruker jeg på badet, smøre matpakker og frokost og surfe litt på nett.
Når ungene er våkne hopper jeg i klærne og kjører på jobb.
De spiser og går til skolen.

Når jeg er alene er det badet og rett på jobb. Der jobber jeg til de andre kommer på jobb, så spiser jeg frokost og drikker te før morgenmøtet.

Først må jeg legge meg tidligere enn 23 kvelden før.

Om jeg får en time for meg selv før resten av heimen står opp, er jeg myyye lettere å leve med. Jeg drikker kaffe og surmuler foran pc'n, daffer rundt i pysjen og legger på alt for mye øyenskygge. Da er jeg lykkelig.

Jeg er også alene på morgenen.
Står opp 06.25. Dusjer superkjapt, skum i håret og drar det bak ørene. Koseklær på. Inn på kjøkkenet og smører en brødskive med leverpostei til voffsen, smører frokost til gutta, spiser en brødskive med bringebærsyltetøy, lager matpakke til meg selv og gutta, putter i sekkene + vannflasker og en frukt.
Inn på badet og sminker meg litt og sprayer håret. Kler på meg.
Da er vel klokka rundt 7.20 og jeg må vekke gutta og pappan. Eldstemann står lettest opp og når han er ute av sengen så drar jeg.
Kaffen tas på jobben.

Vi har rimelig greie morgener synes jeg siden jeg jobber 80% (men er alene med barna, så de blir mitt ansvar hver morgen). Jeg og yngste rekker ofte å kose litt i sengen før vi står opp 0645/0655. Jeg dusjer, han kles på (eller gjør selv med hjelp, kommer helt an på humøret hans). Eldste vekkes forresten før jeg går i dusjen, men hun er helt i svime da. Så vekkes hun igjen etter min dusj og går på badet. Yngste ser da ofte litt tv og spiser gjerne noe, men han spiser hovedfrokosten i bhg med resten av barna der (de får frokost der). Jeg lager mat til meg (som jeg spiser på jobb når jeg kommer, ikke sulten før) og får i eldste frokost og lager matpakke til henne. Hender jeg rekker en kopp kaffe selv også og prater litt med henne. Det viktigste er i grunnen å få henne avgårde i tide til skolen.

Jeg får best start på dagen når jeg ikke har undervisning 8.00. Da må jeg gå hjemmefra seinest 7.30 og siden det nesten alltid er jeg som får ungene av gårde om morgenen (mannen starter tidligere og har lenger vei) blir det alltid stress. Starter jeg 9.00 eller 10.00, har jeg tid til å spise knekkebrød og drikke te på jobb mens jeg i ro og fred får oversikt over hva som står på tapetet. Egentlig er det nok til at starten på dagen blir god. :enkel:

Jeg hadde også hatt en god start på dagen hvis jeg begynte på jobb 10.