Hjerteskjærende statuser på Facebook, hva er vitsen?

Stjal den jeg og.

(Jeg kunne, og kan forsåvidt fortsatt ikke, høre "Piken med svovelstikkene" uten å få klump i magen heller...)

Hobbes skrev:

(Jeg kunne, og kan forsåvidt fortsatt ikke, høre "Piken med svovelstikkene" uten å få klump i magen heller...)

:hun som grein så tårene spruta i norsktimen:

Hobbes skrev:

(Jeg kunne, og kan forsåvidt fortsatt ikke, høre "Piken med svovelstikkene" uten å få klump i magen heller...)

Okay. Den hadde jeg faktisk glemt! :bannlyst fra mitt hjem:
Jeg har også en helt håpløs barnebok om en hest ingen vil ha, og som redder byen og dauer.

Kanskje jeg ikke er så robust som jeg trodde?

Jeg har tenåring på vennelista. Dermed får jeg det meste sånt.

Og historien om Margrete Kind. Den gikk jeg og tenkte på i ukesvis da jeg hørte den første gangen. Takk. Now you've got me going. :får ikke sove i natt:

kie skrev:

Jeg har tenåring på vennelista. Dermed får jeg det meste sånt.

Samme her. Jeg har elever på vennelista og 89% av dem har denne statusen pr. nå. 🙄

Kitty Bastard skrev:

Jeg har også en helt håpløs barnebok om en hest ingen vil ha, og som redder byen og dauer.

Om du vil grine?

Vesleblakken

I en liten stue langt fra bygdens ståk og strid,
hørtes barnelek og latter når iblant du gikk forbi.
Men en dag brøt sorgen inn i gledens harmoni,
Veslegutten var blitt syk og lå i feberfantasi.
Langt det var til doktor, kanskje livet snart var slutt.
Hjelpen måtte hentes for å redde Veslegutt.
Ned i stallen stod en snill og trofast kamerat:
- Kjære Vesleblakken, du må ta den lange veien fatt.

Blakken drar av sted på livets aller lengste vei,
og han tenker: - Jeg vil gjøre alt og bringe hjelp til deg.
Lyse minner dukker fram, han husker alle dem,
hver gang han med Veslegutt på rygg fra marken travet hjem.
Snart er de i bygden fremme, doktor hentes med.
Men den vei tilbake ble nok lenger enn hit ned.
Tunge bakker ble for mye, men det gikk til slutt.
Tenk at slik han måtte hjem med hjelp og liv til Veslegutt.

Blakken reddet livet for sin aller beste venn,
men av Blakkens eget liv var siste dagen runnet hen.
- Så takk da, kjære Blakken, du min aller beste venn.
Aldri får jeg se deg, aldri klappe deg igjen.

- Erling Stordahl

Tom i villmarka. Barnebok om en katt som blir forlatt av eierne sine, lever et hard liv, får endelig en kompis, kompisen går i en revefelle og dør brutalt, og Tom blir en hardbarka villmarkskatt uten følelser.

Skrevet av en person som åpenbart hater barn.
Og gitt til meg av en i samme sjangeren mistenker jeg.

Sett den som status, og ingen spiser hestepølse ever again.

Kitty Bastard skrev:

Tom i villmarka. Barnebok om en katt som blir forlatt av eierne sine, lever et hard liv, får endelig en kompis, kompisen går i en revefelle og dør brutalt, og Tom blir en hardbarka villmarkskatt uten følelser.

Skrevet av en person som åpenbart hater barn.
Og gitt til meg av en i samme sjangeren mistenker jeg.

Åhjaherregud, den husker jeg.

SLUTT!

Var det ikke en trist sang om et barn som satt på gjerdet og kastet stein på noen småfugler, og drepte en? Jeg mener min mor sang en slik grusom sang for meg en gang. *google*

Der dukka jaggu meg statusen opp på newsfeed, og nei - jeg er ikke overrasket over hvem den kom fra.

Jeg er heller ikke overrasket. Det er de samme folkene igjen og igjen her også.

Ah, eg får den visst på både engelsk og norsk, dog med litt overraskande avsenderar i grunn.

Hos meg er det utelukkende fjortisene som har lagt ut denne.