Vil nekte skilte foreldre å flytte (VG)

Alfa skrev:

Den er eg heilt einig i. Lettare hjernevridning og tankeverksemd tyder på at det eigentleg er prinsippet om hovudsomsorg slik det praktiserast i dag eg synest er feil. Har du hovudomsorg har du alle dei formelle rettane på di side, uansett kor tilstadeverande samværsforelder er.

Enig. Jeg synes forsåvidt det er riktig at den som har hovedomsorg skal ha mest å si, for det er den forelderen som kjenner barna best og har mest med dem å gjøre. Selv om det finnes unntak selvfølgelig, men på ellers like vilkår så er det sånn. Det er en av grunnene til at det absolutt ikke bør være automatikk i at mor får det synes jeg.

Jeg synes det er synd at det er så ofte at omsorgen er så skjevfordelt, selv om det er mange ulemper med delt omsorg, sett fra barnas synspunkt, så tror jeg fordelene oppveier det.

Esme skrev:

Det er ikke det i det forslaget som det fremstår nå. Man kan ikke regne med at det blir gjort tillegg og unntak bare fordi man selv synes det hadde vært rimelig
Det er jeg fullstendig klar over er et problem, at flere fedre burde hatt hovedomsorg.

Men når foreldrene har motstridende meninger, så kan man ikke ha det sånn at den som ikke har hovedomsorgen er den som vet hva som er best for barnet, som det i praksis vil bety med denne loven.

Om man skulle ønske å regulere dette med lov (som jeg er mot) så burde man i det minste nektet begge foreldrene å flytte (i forslaget gjelder dette den med hovedomsorg, ikke den andre) og at den andre forelderen ikke hadde noe de skulle ha sagt.

Nei, det er kanskje ikke det i det forslaget som ligger fremme nå. Jeg snakket om hensikten med lovforslaget. Ikke hvordan det kanskje er utformet i øyeblikket.

Esme skrev:

Det eneste som hjelper, tror jeg, er at foreldre blir flinkere til å ha delt omsorg istedet for at man har en skjevfordeling som det alt for ofte er. Men det er en annen diskusjon.

Ja, det er en helt annen diskusjon. Og jeg føler for å påpeke at jeg ikke syns det er et udelt gode at foreldre i økende grad velger delt omsorg. Sikkert kjempefint og flott for foreldrene, men ikke for barna.

Jeg er særdeles opptatt av viktigheten av at barna får omsorg fra både mamma og pappa, men jeg er ikke sikker på at det er bra for et menneske å ha to hjem . Akkurat det synes jeg er et veldig vanskelig paradoks (paradoks er kanskje ikke riktig uttrykk her).

safran skrev:

Ja, det er en helt annen diskusjon. Og jeg føler for å påpeke at jeg ikke syns det er et udelt gode at foreldre i økende grad velger delt omsorg. Sikkert kjempefint og flott for foreldrene, men ikke for barna.

Det er jeg også enig i, det trenger absolutt ikke være kun bra for barna, dette med å ikke ha et "fast hjem". Og det er avhengig av hvordan foreldrene er. Det er fordeler og ulemper med det også.

Jeg er delvis enig i en slik lovregulering, og delvis uenig.
Det finnes de med daglig omsorg som flytter langt pokker i vold for å gjøre samvær med den andre foreldrene så vanskelig som mulig.
Samtidig vil det finnes de som lager kvalm bare fordi de har muligheten till å utøve den makten ovenfor den med daglig omsorg.
Å flytte korterer avstander bør ikke være "meldepliktig", men når man skal flytte såpass langt unna at et minimum av samvær ikke er gjennomførbart bør den som har "helgesamvær" få si sitt.

Jeg er veldig i mot dette forslaget. Det er vel nettopp de tilfellene der den ene parten virkelig trenger å flytte unna den andre at samtykker og rimelige løsninger er vanskelige å få i stand.

En ting er sikkert: Med dette forslaget blir det å bo og få barn med en partner på et sted hvor man ikke selv har nettverk en risikosport av de sjeldne. Når samlivsbruddet er et faktum må man satse på den andres godvilje for å få lov til å flytte fra en ensom aleneforeldertilværelse i Jokkmokk tilbake til familie og venner i Bergen.

Støtter Esmes analyse: Man kan like gjerne lage en lov som påbyr folk å være fornuftige og greie mot hverandre. Den villle i det minste ikke gjøre skade.

Ulvefar skrev:

Når samlivsbruddet er et faktum må man satse på den andres godvilje for å få lov til å flytte fra en ensom aleneforeldertilværelse i Jokkmokk tilbake til familie og venner i Bergen.

Eg er glad i bruk av retoriske verkemiddel, men dette var kanskje litt i overkant??

Alfa skrev:

Eg er glad i bruk av retoriske verkemiddel, men dette var kanskje litt i overkant??

Takk, jeg føler at jeg er på et forum hvor retorikk gjenkjennes og anerkjennes, og setter pris på det 😎.

På den annen side mener jeg at argumentet har sin plass. Sett inn "lite sted hvor man ikke har noe nettverk" for Jokkmokk, og "sted et stykke unna hvor man har det" for Bergen, og jeg mener det representerer en situasjon som opptrer ofte nok til at man må ta den med i betraktning.

(Selvsagt kan størrelsesforholdene på stedene være motsatt, slik at man vil flytte fra mannen i Oslo tilbake til mor i Honningsvåg... Det var ikke poenget i det hele tatt. Det var bare den omvendte situasjonen som slo meg først og, om man tar mulighetene for jobb, skole, nettverk som ikke inkluderer tidligere ektefelle osv. med i betraktning, som den vanskeligste.)

Ulvefar skrev:

Takk, jeg føler at jeg er på et forum hvor retorikk gjenkjennes og anerkjennes, og setter pris på det 😎.

På den annen side mener jeg at argumentet har sin plass. Sett inn "(lite) sted hvor man ikke har noe nettverk" for Jokkmokk, og "sted et stykke unna hvor man har det" for Bergen, og jeg mener det representerer en situasjon som opptrer ofte nok til at man må ta den med i betraktning.

Og så går det faktisk an å flytte etter også, om man er den forelderen som ikke har hovedomsorgen. Ingen som nekter dem å gjøre det.

Ulvefar skrev:

Takk, jeg føler at jeg er på et forum hvor retorikk gjenkjennes og anerkjennes, og setter pris på det 😎.

Anytime

Ulvefar skrev:

På den annen side mener jeg at argumentet har sin plass. Sett inn "(lite) sted hvor man ikke har noe nettverk" for Jokkmokk, og "sted et stykke unna hvor man har det" for Bergen, og jeg mener det representerer en situasjon som opptrer ofte nok til at man må ta den med i betraktning.

Eg meiner at ein bør tenke på slike ting før ein vel å slå seg ned ein plass ein egentleg ikkje ønskar å bu. Eit barn har rett til å ha både far og mor i nærleiken (meiner eg), og eg synest ein bør sjå føre seg eit ev. skilsmissescenario sjølv om det ikkje alltid er så nærligande i ei etableringsfase.

Ulvefar skrev:

Støtter Esmes analyse: Man kan like gjerne lage en lov som påbyr folk å være fornuftige og greie mot hverandre. Den villle i det minste ikke gjøre skade.

Jeg har vært i slike diskusjoner en del ganger. Jeg ender gjerne opp med å si at det som foreslås er jevngodt med å lovfeste Kardemommeloven. Da blir jeg beskyldt for å være usaklig, og for ikke å bry meg om barnas beste.

Men det er et stykke fra gode hensikter til en lovtekst som fungerer.

Alfa skrev:

Eg meiner at ein bør tenke på slike ting før ein vel å slå seg ned ein plass ein egentleg ikkje ønskar å bu. Eit barn har rett til å ha både far og mor i nærleiken (meiner eg), og eg synest ein bør sjå føre seg eit ev. skilsmissescenario sjølv om det ikkje alltid er så nærligande i ei etableringsfase.

Og så bør man velge far/mor til sitt barn med omhu, og ikke få barn med folk som blir dårlige foreldre. Man bør dessuten skaffe seg en god utdannelse så man kan forsørge seg selv og barna, og man bør ikke få flere barn enn man kan ta vare på. Og så videre og så videre.

Fint og flott det. Men hva gjør man hvis man ikke klarte å være så perfekt, og faktisk står der med et par barn som man prøver å gjøre det beste for? Da er det litt sent å si du skulle ha tenkt på dette før.

Jeg er heldigvis ikke selv i en situasjon der dette er en aktuell problemstilling, men jeg kjenner at jeg er veldig i mot dette lovforslaget. him summerte det opp veldig fint synes jeg.

Det slår meg at hovedessensen i denne tråden ender med å bli at man bør jammen være forsiktig med hvem man får barn med.

Alfa skrev:

Eg meiner at ein bør tenke på slike ting før ein vel å slå seg ned ein plass ein egentleg ikkje ønskar å bu. Eit barn har rett til å ha både far og mor i nærleiken (meiner eg), og eg synest ein bør sjå føre seg eit ev. skilsmissescenario sjølv om det ikkje alltid er så nærligande i ei etableringsfase.

Helt klart. Man bør tenke på slikt først. Men det er nå ikke alltid slik at folk er så framsynte og fornuftige av seg at de ser for seg at forutsetningene for at de kunne tenke seg å bo der -forholdet- kan endre seg ved at forholdet ryker. Og det trenger ikke å være feilen til "innflytteren" om den h*n flyttet til viste seg å være/bli en drittsekk. Selvsagt fælt for en som ønsker samvær å bli sittende igjen (om vedkommende ikke flytter etter), men i så fall et tegn på at det var hovedomsorg som var fordelt feil i første omgang, ikke at det vil hjelpe å fange alle i samme lovnett?

Jeg kunne absoultt høre argumentene for en lovendring som ga anledning til å påklage en flytting dersom en forelder med delt omsorg mener det ikke er til det beste for barnet samlet sett. Men det er en forskjell på å gi anledning til å prøve noe for retten, og å måtte søke om unntak fra en generell regel. Både i hvor bevisbyrden ligger og i belastning på rettssystemet.

allium skrev:

Men det er et stykke fra gode hensikter til en lovtekst som fungerer.

Just precis!

Lovforslaget burde jo egentlig oppmuntre alle til å samarbeide da. Egentlig.

Jeg tenker i allefall nå at jeg ikke vil komme på kant med eksen nettopp fordi jeg ikke orker at han skal steile om jeg gjør noe JEG vil en gang.
Kanskje jeg bare er utrolig kalkulerende og slu som tenker på sikt.

Ok, fikk med meg nå at forslaget kun gjelder hovedforsørger.. som i mitt tilfelle er meg som har 60%.
Stiller seg anderledes da.

Nenne skrev:

Det slår meg at hovedessensen i denne tråden ender med å bli at man bør jammen være forsiktig med hvem man får barn med.

Man skal velge sin x med omhu...

Jeg opplever faktisk at far flytter lenger vekk og da blir det merkelig om jeg ikke skal kunne flytte fordi far vil bruke en slik lov for det det er verdt. Det er nemlig slik det blir i realiteten for en gruppe foreldre som har en x som ikke evner å sette fokus på barnas vel først.

Jeg har tro på at de aller fleste foreldre er så fornuftige at en slik lov er unødvendig og skal den innføres så må den gjelde både for hovedforelder og for samværsforelder med en nemd eller snarvei i rettssystemet som kan avklare der hvor det er ulike interesser.

Det sies at man ikke kan flytte ungene og at da får den andre forelderen hovedansvaret. Det er ikke slik i mange tilfeller, man kan faktisk ikke overlate ungene til den andre forelderen fordi det ikke er bra for barna.

(Jeg har forøvrig ikke lest alle innleggene i diskusjonen).