Jeg spør (logistikk ved legevaktbesøk)

Esme skrev:

Når det gjelder å være helsepersonellet så er det mer hvordan storfamilien oppfører seg. De som greier å ha en "hovedpårørende" sånn at man slipper unna med å gi beskjeder en gang og de som greier å la være å plage andre pasienter, går det greit med.

Når det gjelder legevaktsbehandling/mottaksbehandling så godtar jeg så godt som aldri mer enn en pårørende til voksne inn på behandlingsrommet fordi jeg vil ha arbeidsro og fordi jeg trenger å få høre hva pasienten har å si uten at alle andre familiemedlemmer retter og legger seg opp i sykehistorien, vil vise frem sine eksem og fortelle om sine opplevelser. For det er sånn det pleier å være.

Ja. Seff. :ikke helt dum:

Jeg har en del grelle minner rundt dette med mange pårørende stuet sammen i et lite rom med pasienten 🙄

Alt fra den type familie hvor kona, som ikke er syk, forteller om alle sine lidelser for å være mer viktig enn mannen som faktisk blir innlagt med alvorlig sykdom...

... til innvandrerfamilien med mange barn som selvfølgelig er med og som har sikkert 35 ting på kroppene deres totalt som de vil spørre om i løpet av en 20 minutters konsultasjon.

Eller foreldre som krangler om barnets sykdom - som hvor mye feber det egentlig hadde, hvor mye det har hostet, nøyaktig hvor mye vondt i øret det har hatt og hvor mye sykt det har vært i løpet av sitt korte liv osv...
Jeg vil heller bli feilinformert av én forelder, enn
gal av to, hvorav én har den riktige oppfatningen av det hele

Jeg er et meget sindig vesen, men noen ganger sliter selv jeg med tålmodigheten altså.

Appelsin skrev:

Eller foreldre som krangler om barnets sykdom - som hvor mye feber det egentlig hadde, hvor mye det har hostet, nøyaktig hvor mye vondt i øret det har hatt og hvor mye sykt det har vært i løpet av sitt korte liv osv...
Jeg vil heller bli feilinformert av én forelder, enn
gal av to, hvorav én har den riktige oppfatningen av det hele

Der føler jeg meg litt truffet, gitt. Sambo og jeg har alltid ulik oppfatning av sykdomshistorie og symptomer. Jeg har selvfølgelig rett og kan ikke la ham sitte å presentere usannheter. Vi burde nok øve på å samkjøre presetasjonene de gangene vi drar sammen (eventuelt alltid bare være en).

alfaCharlie skrev:

Pelle: Vel, hvis du hadde droppet "visse kulturer" hadde jeg sikkert ikke blitt provosert, poenget er at det for mange er viktig å ha et fellesskap, selvfølgelig ikke for fire sting i en finger, men hvis eldre familiemedlemmer er akutt syke, fødsler holder på å gå til helvete et cetera.

Jeg synes det er småtåpelig å reagere bare fordi "visse kulturer" blir nevnt. Min erfaring er at det er litt forskjell, og at familier fra "visse kulturer" er verre å forholde seg til en den jevne norske storfamilie. Ikke bare pga språkproblemer (som jo er et problem), men hele situasjonen, oppførselen, forventningene og evnen til å behandle folk med respekt. Jeg er vant til at det fort blir litt "ikke mitt ansvar, Norge fikse" for å være helt ærlig (noe som ofte blir nevt med nøyaktig disse ordene også). Hvis man ikke kan gjøre noe mer, eller hvis det man gjør ikke er godt nok, kommer gjerne rasismebeskyldningene på banen også.

Skremmern skrev:

Jeg synes det er småtåpelig å reagere bare fordi "visse kulturer" blir nevnt. Min erfaring er at det er litt forskjell, og at familier fra "visse kulturer" er verre å forholde seg til en den jevne norske storfamilie. Ikke bare pga språkproblemer (som jo er et problem), men hele situasjonen, oppførselen, forventningene og evnen til å behandle folk med respekt. Jeg er vant til at det fort blir litt "ikke mitt ansvar, Norge fikse" for å være helt ærlig (noe som ofte blir nevt med nøyaktig disse ordene også). Hvis man ikke kan gjøre noe mer, eller hvis det man gjør ikke er godt nok, kommer gjerne rasismebeskyldningene på banen også.

Jeg synes motsatt. Men jeg kaller deg ikke tåpelig av den grunn, bare ignorant.

(Og ja, jeg vet hva slags grunnlag du har for å uttale deg, og at jeg ikke har den samme first-hand-erfaringen, men jeg synes fortsatt det er fullstendig lov å reagere på "visse kulturer". Bruk heller et avsnitt til på å forklare hva man mener, i stedet for å generalisere.)

Så lenge vi er to stk så blir den ene hjemme mens den andre drar. Hvis det er noe alvorlig må den som er hjemme vente til man evt får tak i en barnevakt.

alfaCharlie skrev:

Jeg synes motsatt. Men jeg kaller deg ikke tåpelig av den grunn, bare ignorant.

Jeg har ikke kalt deg noe som helst, aC, du må gjerne kalle meg hva du vil. Jeg snakker utifra min erfaring.

Skremmern skrev:

Jeg har ikke kalt deg noe som helst, aC, du må gjerne kalle meg hva du vil. Jeg snakker utifra min erfaring.

Okei, meningene mine da. Småtåpelig. Jeg synes det er mildt ignorant å ikke tro at ordbruk har noe å si for stemningen man vekker.

alfaCharlie skrev:

Okei, meningene mine da. Småtåpelig. Jeg synes det er mildt ignorant å ikke tro at ordbruk har noe å si for stemningen man vekker.

Klart den har noe å si. Og det er jo nettopp det jeg mener i møte med "andre kulturer" også. Det er stor forskjell på å si kan dere hjelpe meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og dette er ikke mitt ansvar, fiks det! Man hjelper naturligvis etter beste evne i begge tilfeller, men det er noe med respekten, eller den manglende sådan. Jeg synes det er ille at man ikke kan påpeke forskjeller kulturer imellom, uten å bli uglesett eller tatt for å være en rasist.

Jeg ser at "visse kulturer" ble oppfattet som generaliserende. Det var ike meningen, tvert imot var meningen å skrive at det finnes kulturer utenom mainstream norsk kjernefamiliekultur som gjerne møter opp mange. Neste gang skal jeg huske på å heller bruke eksempler, herunder "tilfeller av somaliske storfamilier, pakistanske storfamilier, tyrkiske storfamilier, etnisk norske familier med slitsom svigermor i samme hus som gjerne vil være med, etnisk norske familier med skilte foreldre og hver sin nye partner som vil være med inkl søsken og halvsøsken, iranske storfamilier mfl."

Bedre?

Der jeg jobber er det definitivt mer vanlig at ikke-etniske familier møter opp med halve slakta, selv om de er i mindretall i samfunnet ellers. Og det kan faktisk være ganske slitsomt (som for min venninne som lå på hjerteposten for fred og ro, mens den paksitanske mannen i nabosengen hadde 3-4 skravlende besøkende støtt. Eller hun jeg kjenner som delte rom på barsel der hele storfamilien dreit en lang mars i visittid og var der nesten døgnet rundt for å hjelpe den nye moren). Jeg kjenner personlig ingen tilfeller av så mange slitsomme norske storfamilier på legevakt/helseinstitusjon og kan derfor ikke konkretisere med slike eksempler. Derfor skrev jeg visse kulturer, uten å spesifisere nevneverdig. Det trodde jeg de fleste forstod.

"Andre kulturer" hadde vært så himla mye bedre. Det trodde jeg de fleste forstod.

Whatever. Det jeg skrev var ikke akkurat ledd i en NOU.

alfaCharlie skrev:

"Andre kulturer" hadde vært så himla mye bedre. Det trodde jeg de fleste forstod.

Veldig enig med deg, aC - det er det lille vemmelige ordet "visse" som er problemet.

Nå er jeg alene med lillegutt, og har bare ett barn så problemstillingen blir både uaktuell og ikke gjeldende meg - men siden jeg er altfor vant til legevakt/sykebil/sykehus-turer fra lillegutt var liten, ville jeg bare av erfaring si at det faktisk er en fordel med at bare én av foreldrene drar, og det er at den andre som er hjemme (og forhåpentligvis sover) er uthvilt når den første er utslitt, for å si det sånn. Om nå ikke ungen skulle bli frisk i løpet av noen timer kan det jo være dager med oppfølging av sjuk unge om det så er hjemme eller på sykehus, og da er det faktisk greit at én av forelderene har litt overskudd hvertfall (sove på skift), framfor at begge har sittet i timesvis (midt på natta?) på legevakt og evt. sykehus og er utslitte.

Det er vanligvis også bare plass til én forelder i sykebil.

Katta skrev:

En forelder drar ja. Ved alvorlig sykdom ville en forelder blitt med først og den andre etter når barnevakt var på plass.

Jepp, helt enig her ja 😉

Har vært alene og ikke kunnet vekke noen om natta. Har vekket de andre som ikke var syke og reist av sted til legevakta. Hadde aldri gjort det sånn om jeg hadde hatt en annen mulighet

Tangina skrev:

Veldig enig med deg, aC - det er det lille vemmelige ordet "visse" som er problemet.

Problem, og problem. Er vel ikke verre enn hva man gjør det til.

"Visse steder i byen er det fine parker."
"Andre steder i byen er det fine parker."

Selv ser jeg ikke den enorme forskjellen. Spesielt når det er relativt utbredt at andre kulturer, ganske mange som sådan, har et helt annet forhold til storfamilien enn etnisk norsk kultur. Av både positiv og negativ art.

Det er litt lettere å forstå og forholde seg til store familier på venterommet ol når man veit litt mer om kultur og bakgrunnen til pasienten. Jeg hadde en ung irakisk mannlig pasient i akuttmottaket som kom sammen med 5 mannlige pårørende. Det var mye roping og tryggling om "help him!!" Stemningen ble ikke truende, bare veldig høylytt. Han hadde et lett anfall av nyrestein og hadde jo såklart vondt, men det sto jo ikke akkurat om livet. Men de kom fra et område hvor legetilgangen var lav og hvor man var "vandt til " å måtte ta litt i for å få "oppmerksomhet" fra helsevesenet. Så de fem ropende pårørende var på en måte en slags forsikring for at han skulle få hjelp.
Det blir jo litt feil i vårt system hvor man skal vente på tur og hvor de sykeste skal behandles først. Men det var jo lettere å forstå situasjonen når man fikk litt kunnskap om deres tidligere erfaringer med helsevesenet.