Irma skrev:Vi så en liten tass bakpå sist i går.Jeg har flere ganger sett små unger sitte foran i passasjersetet uten sikring.
Det verste eksempelet har jeg nok kanskje stått for selv. Da skjedde da Pjokken var 7-8 uker gammel og hadde noe RS-lignende greier og det oppsto en situasjon hvor han ikke fikk puste. Da ble han tatt ut av setet av faren imens jeg kjørte til legekontoret rett i nærheten. Det var en avgjørelse tatt i en ganske ugrei situasjon, og jeg var usikker på om vi gjorde det riktige. (Vi vurderte at det å komme til lege i egen bil gikk kjappere enn å stoppe og vente på ambulanse.) Ferden gikk videre fra legekontoret med ambulanse og der var den ingen mulighet for sikring i det hele tatt (!). Poden ble rimelig ute av seg da Pjokken var usikret i bilen vår "Vi kommer til å kræsje! Vi kommer til å kræsje!" Han hadde forstått våre formaninger om bilsikring slik at dersom man ikke har på bilbeltet, så kræsjer man.
Dette var jo en svært spesiell situasjon, og da må man ta den avgjørelsen som føles mest riktig der og da. Slik jeg kjenner deg, vet jeg at du kalkulerte og veide risikoene opp mot hverandre.
når vi for noen år siden var på en langtur med et vennepar. Vi hadde da begge babyer på ca 4mndr. Ungen deres var ikke så lett å ha med å gjøre, hun gråt hele tiden og vi stoppet ofte for at ungen skulle få mat. Sånn halvveis i den 6 timers lange kjøreturen bestemte mamman seg for å sette en av de andre to ungene sine foran i bilen mens hun satte seg bak med babyen. Der ammet hun ungen både titt og ofte videre på turen uten at de stoppet noe mer. Ungen satt jo da selvfølgelig ikke i setet sitt. (Den samme familien byttet ut sete til da 2 åringen sin med et beltesete for å få bedre plass til alle tre ungene i baksetet. De gjorde det samme når mellomste var 2 år og.)
Har tatt buss med barnevogn bare et par ganger, men syntes sjåførene kjørte så brått/fort at jeg foretrekker å kjøre selv hvis t-banen ikke er et alternativ.
)