Inspirert av en flytebadedrakttråd

Mine blir også brune som nøtter til tross for masse solfaktor.

Jeg vil også bli nøttebrun!

Jeg ble aldri brun før. Jeg var hvit eller rosa.

Så var jeg en uke på Kreta et år og ble brun for første gang. Gjennom solfaktor XXL OG parasoll.

Etter det blir jeg stort sett brun altså. Til og med på bena. Men det tar veldig lang tid hvis jeg ikke har tatt sol på vinteren. Jeg tar noen få soltimer vinteren gjennom - ikke for fargen sin skyld men fordi det er ekstrem velvære og mental helse i det for meg. Jeg trenger virkelig lyset på huden.

Så jeg tror man kan bli En Som Blir Brun i noen tilfeller.

Jeg har også et nøttebrunt barn og jeg skjemmes! Det ser jo ut som jeg ikke har smurt henne i det hele tatt, selv om jeg ikke har gjort annet hele sommeren. (Dessuten synes jeg det er ufint at hun er brunere enn meg såh! ) Storebror er forøvrig kritthvit som vanlig. De blir smurt med samme krem like ofte.

Jeg kjenner følelsen, Mei. Jeg får lyst å påpeke for alle at jeg HAR smurt ham, altså!

Jeg har to nøttebrune og to barn med ganske lys hud. De nøttebrune har også blitt smurt godt med solkrem, de blir sånn likevel.

Maximillia skrev:

Vet du, dette syns jeg rett og slett er tull å si. Jeg har hatt småbarn i snart 23 år og har alltid passet på dem veldig godt på stranda. Det er faktisk helt forsvarlig å sitte på land, noen få meter unna, mens ungene bader med armringer på en langgrunn strand, selv om de ikke kan svømme 100%. Selv om jeg ikke er i vannet hele tiden så har jeg øynene på dem absolutt hele tiden, og jeg har aldri opplevd noen farlige situasjoner eller nestenulykker. Jeg vet at ikke alle følger så godt med når de sitter på stranda altså.

Helt enig bare jeg har kun hatt barn i 14 år.

Når det gjelder det at man ikke vet hvordan man reagerer om noe skjer så vet jeg det så da burde det være greit at jeg sitter på land. Jentungen gikk nemlig under da hun var to år og da satt jeg på land og hun gikk utover i vannet og ramlet. Det tok ikke lang tid før jeg hadde fått henne over vann for å si det sånn. Instinkt er en fin ting og jeg rakk ihvertfall ikke å tenke noe som helst før jenta var i armene mine.

Maz skrev:

Forøvrig ser jeg at vi nok er strengere med solkrem enn de fleste, for halvparten av ungene var nøttebrune eller kraftig råsa. Ikke mye faktor 30 på dem akkurat. Har rett og slett følt meg HYSTERISK i hele dag.

Mine unger er på bare et par dager i sola blitt brune, med faktor 50. Kanskje litt dumt å dømme andre forledre uten at det er litt mer hold i påstandene dine?

Jeg forundres også stadig av hvor lite oppmerksomme enkelte foreldre er på badende barn. I fjor sommer dro jeg en fire(?)åring opp fra vannet, hun fikk panikk og klarte det ikke selv. Jeg sto til lårene … Ingen foreldre å se. Jeg var alltid enten med mine i vannet når de badet, eller sto på stranden mens de lekte like ved. Jeg turte ikke slippe dem av syne, så det var ikke spesielt avslappende å være på stranden. Jeg hører stadig at småbarnsforeldre syns det er så avslappende å dra på stranden, og det fatter jeg bare ikke.

De fikk heller ikke bade alene i badekaret da de var små. Nå er de såpass store at de har vært svømmedyktige i flere år, men jeg følger fremdeles med. Enern (12) spurte forrige uke om hun kunne få sykle til et skogstjern og bade med et par klassekamerater, men det fikk hun ikke. Jeg forklarte henne hva jeg var redd for, og da ville hun heller ikke dra.

Maz skrev:

Forøvrig ser jeg at vi nok er strengere med solkrem enn de fleste, for halvparten av ungene var nøttebrune eller kraftig råsa. Ikke mye faktor 30 på dem akkurat. Har rett og slett følt meg HYSTERISK i hele dag.

Det er ikke noe galt eller skadelig i å bli brun. Det er skadelig å bli brent.

Lillemor på seks kunne ha vasset på grunna alene når vi er like i nærheten, Knerten som blir to i august måtte hatt oss i nærheten hele tiden.

Når det gjelder det å bli brun, så har jeg en som blir nøttebrun og en som bare blir lysebrun - med samme type solkrem.

glitterchick skrev:

Glitterbarnet på fire og et halvt bader aldri alene, vi er i vannet sammen med ham på stranda og i basseng.

Jeg modererer meg selv. Forrige helg var vi på en så enormt langgrunn strand, typ en kilometer, og da lekte Glitterbarnet alene i vannet. Jeg satt på stranda ca 20 meter unna og fulgte med. Det var oversiktlig og lite folk. Når jeg skrev svaret mitt over tenkte jeg mer på Frognerbadet og Frysja en varm sommerdag, da har man ikke sjans til å se barnet sitt om man ikke er i vannet sammen med det.

Kjenner jeg er enig med scarlett her og mht unger og solkrem, saa trenger de faktisk sol, og man boer ikke smorre dem med sunblock fra forste sekund i solen. Solbrent er ikke bra, men brun er ikke nodvendigvis ille. Sol gir d-vitamin, noe man sjelden faar nok av via kostholdet.

Mine unger blir sorte etter en time i solen. Med faktor 90... Men saa er de gyldne i utgangspunktet 😉

90?

Maximillia skrev:

Vet du, dette syns jeg rett og slett er tull å si. Jeg har hatt småbarn i snart 23 år og har alltid passet på dem veldig godt på stranda. Det er faktisk helt forsvarlig å sitte på land, noen få meter unna, mens ungene bader med armringer på en langgrunn strand, selv om de ikke kan svømme 100%. Selv om jeg ikke er i vannet hele tiden så har jeg øynene på dem absolutt hele tiden, og jeg har aldri opplevd noen farlige situasjoner eller nestenulykker. Jeg vet at ikke alle følger så godt med når de sitter på stranda altså.

Du er av de som følger med, langt fra alle er det. Jeg mener som jeg gjør grunnet at veldig mange foreldre velger å sette på ikke svømmedyktige barn diverse flytemidler og etterpå la dem herje i vannet alene.

Om Barnet står i vann til knærne et sted man vet det ikke blir brådypt så er jo det rimelig forsvarlig da, dette til tross så mener jeg at foreldre bør være der med barna.

Jeg har bare hatt barn i snart 18 år men har drevet med vann, barn og voksne gjennom store deler av livet.

007 skrev:

Jeg er helt enig med Maxi. (Men har kun hatt barn i 15 år.) Strendene her vi bor el lang-grunne, har lite folk og er oversiktelige, og jeg ser ikke vitsen med å fotfølge seksåringen som tusler i vannkanten med vann opp til knærene.

Det kan jeg forstå, for det blir en setting som er rimelig enkel å kontrollere og særlig når det ikke er så mange mennesker der.


Har forresten funnet denne statistikken fra Norsk Folkehjelp:
http://www.folkehjelp.no/filestore/statistikk2009-endjuni2.pdf

Milfrid skrev:

Med faktor 90... Men saa er de gyldne i utgangspunktet 😉

safran skrev:

90?

Amerikansk solfaktor beregnes på en annen måte enn vi er vant til 😉
Tallene er ca to-gangen, så 90 tilsvarer ca 50 elns,

m^2 skrev:

Amerikansk solfaktor beregnes på en annen måte enn vi er vant til 😉
Tallene er ca to-gangen, så 90 tilsvarer ca 50 elns,

da lærte jeg noe i dag og :-) men gjelder det kosmetikk ogsa? Jeg har ansiktskrem med faktor 15, og 7,5 hortes snodig ut?

men 90 var i Italia. Samme der? Maa innromme at vi knapt smorer ungene her. Kun hvis vi skal vaere lenge ute i sterk sol. De blir ikke brente. Smorer armer, skuldre og ansikt naar de er i bassenget. De er ikke i solen på samme maate som oss voksne.

Vi har blikket festet på guttene hele tiden når vi er på stranden. De har i år begynt å bruke armringer, og det var det som skulle til for at de skulle føle seg trygge i vannet og tørre å slippe seg.

Begge flyter med armringene, og de var bare to store smil der de plasket rundt i vannet og nettopp hadde oppdaget at de kunne flyte.