Har du uvenner i rl?

Jeg krysset på JA, men det er feil for det jeg mente, var at det er folk jeg unngår, og som sikkert unngår meg, men vi er ikke uvenner slik at vi kranger og kjefter, vi bare unngår å omgåes mer enn nødvendig
Med andre ord folk jeg ikke liker.

Altså, det er en ekskompis av mannen min som også er fadder til eldstemann.... Han vil jeg aldri snakke med igjen etter endel dritt han har gjort mot mannen min. (Av økonomisk art) Jeg blir faktisk kvalm og uvel hvis jeg ser han. Jeg kommer aldri til å ha noe med han å gjøre igjen. Ikke mannen min heller for den saks skyld.

Kirsebær skrev:

Og er dette egentlig gangsterprat? Når du kjenner noen du helst ikke bør møte (altså, i uvennskapsammenheng, sånn ellers kjenner vi vel begge mennesker vi ikke bør møte, men det er nesten i den andre enden av skalaen. ), hvordan fortsetter da en eventuell setning "Hvis jeg møtte Mrs NoGood på pub på fredag, da ville jeg/hun ....."
Slåss, liksom? Sagt stygge ord til hverandre? Sendt lange hovne blikk i hverandres retning? Kastet peanøtter?

Hvorfor bør du ikke møte dem?

Er du sånn gangster som også kvitter deg med mennesker?

Jeg hadde antageligvis prøvd å snike meg ut bakdøra, tenker jeg.

Emma skrev:

aC er jo ekte mafiamedlem. Best å holde seg inne med henne.

( Si at hun er ung og pen, Kirsebær!)

Åh. Ja. Mhm, kom igjen, Kirsebær! :venter:

Kanina skrev:

Nei, jeg skjønner fortsatt ikke helt. Hvis den ene velger å være uvenn med meg, så hjelper det vel ikke en pøkk om jeg sier at vi ikke er det? Men ja, i den grad jeg har gitt opp å forsøke å gjenopprette vennskapet, så er det vel min skyld til en viss grad.

Jeg vet ikke helt jeg. Hvis du ikke oppfører deg som om du er uvenn med noen så er du vel ikke det da? Når man velger å demonstrere sin misnøye så tar man jo aktivt del i uvennskapet? Gjør man ikke det da? Og jeg sier ikke at det er galt. Jeg sier bare at man tar aktivt del i det. Og at for mange er det veldig naturlig å reagere med å redemonstrere hvis den andre parten gjør det først.

Men det kan jeg leve med, altså.

Og det er jo fint. Jeg forsøker ikke å si til deg: "Fysj på deg! Du har en uvenn, det er teit! Og det er din skyld! :hoven: "

Jeg forsøker å si til alle "Hm. Du har en uvenn. Jeg skjønner det ikke. Og det er din egen feil"

Men det ligger nok også noen klare forskjeller i definisjonene her. Jeg er ikke uvenner med nabodama bare fordi vi begge vet at vi ikke liker hverandre. Mens andre kanskje vil si at de er det i samme situasjon.

Ja, men det er ikke min skyld. Kusinen min, som også tok på seg forloverrollen da min egentlige forlover reiste på hyttetur (jada ) dreit skikkelig på draget da jeg ble gravid med Leo, og jeg bestemte meg for at før hun tok til seg det jeg sa, så orket jeg ikke ha mer å gjøre med henne. Halvannet år har gått, og vi har vært høflige når vi har møttes tilfeldig, men har ikke hatt noen bevisst kontakt. Jeg har prøvd å prate med henne på msn, men hun svarer kun i enstavelsesord, så da får det bare være. :roll:

Jeg har en som sluttet å være venner med meg over natta. Hennes betingelse for videre vennskap var at jeg skulle være uærlig og illojal mot en annen venn. Noe jeg ikke var villig til.

Vi hilser hvis vi treffes, men jeg tror hun fortsatt er sint på meg. Så jeg vil si at jeg har en uvenn, men at det ikke er min skyld.

Jeg har uvenner. Det er selvfølgelig ikke min skyld! Jeg er bare søt og snill og myk som en liten kanin.

Acsa skrev:

Jeg er bare søt og snill og myk som en liten kanin.

Nettopp! Jeg også!

Men altså, om det er noen som har vært ondskapsfull og slem mot meg, og jeg har mistet all respekt for personen og misliker dem sterkt.

Er jeg uvenn om jeg snakker iskaldt høflig men ikke noe mer?

Er jeg uvenn om jeg bare unngår personen?

Er jeg uvenn først når om jeg hadde prøvd å gjøre personen vondt tilbake?

På den ene siden så er det jo sånn at som oftest greier man å være høflig og saklig selv om man har hatt en konflikt. Men noen få mennesker er jo så drittsekker at det kanskje er vel så ærlig å ikke skjule hva man synes heller? Vet ikke? Altså, jeg synes ikke det hadde vært så problematisk å ha uvenner jeg altså i en sånn setting.

En annen ting er at det hadde vært litt morsomt å ha en fiende litt sånn som Harry Potter og Draco Malfoy, man er helt enig om at man er fiender og når den ene sier noe slemt så blir den andre sint med en gang og sier noe slemt tilbake. Jeg synes det hadde vært litt kult nesten.

Har ikke uvenner, men har mennesker som jeg har kuttet ut. Jeg har lang lunte, men idioti orker jeg bare ikke. :enkel:

Jeg har ingen uvenner, tror jeg - men det finnes mennesker jeg misliker å være sammen med, så dermed unngår jeg så langt det lar seg gjøre å oppsøke disse.

Esme skrev:

Men altså, om det er noen som har vært ondskapsfull og slem mot meg, og jeg har mistet all respekt for personen og misliker dem sterkt.

Er jeg uvenn om jeg snakker iskaldt høflig men ikke noe mer?

Er jeg uvenn om jeg bare unngår personen?

Er jeg uvenn først når om jeg hadde prøvd å gjøre personen vondt tilbake?

På den ene siden så er det jo sånn at som oftest greier man å være høflig og saklig selv om man har hatt en konflikt. Men noen få mennesker er jo så drittsekker at det kanskje er vel så ærlig å ikke skjule hva man synes heller? Vet ikke? Altså, jeg synes ikke det hadde vært så problematisk å ha uvenner jeg altså i en sånn setting.

En annen ting er at det hadde vært litt morsomt å ha en fiende litt sånn som Harry Potter og Draco Malfoy, man er helt enig om at man er fiender og når den ene sier noe slemt så blir den andre sint med en gang og sier noe slemt tilbake. Jeg synes det hadde vært litt kult nesten.

Jeg tenker at å være uvenn er en aktiv ting. Man går inn for å være uvenner.
Men det vil selvsagt være forskjellig fra person til person hvor man setter kravet for uvennskap.

Hvis man demonstrerer rundt hverandre, hvis man later som om man er høflig, men inni seg bare vil eksplodere, hvis man roper og krangler,
hvis likegyldigheten og normal høfligheten man påberoper seg ikke er ekte så vil jeg være tilbøyelig til å kalle det å være en aktiv part i et uvennskap.
Man kan ikke ikke være skyld i det.

Jeg hadde en person i livet mitt en gang der vi var veldig tydelige begge to på at vi ikke likte hverandre. Der var det aldri uvennskap kanskje, men mye latterliggjøring og håning av hverandre likevel. Og fnysing og himling over en lav sko. Men det var nesten litt hyggelig. Men så likte vi hverandrelitt likevel etter en stund og da ble det jo ikke det samme.

Det er selvsagt mer forståelig at noen er uvenner enn andre. Hvis Esme hadde tatt mannen til Skilpadda og Skilpadda brant ned huset til Esme, så hadde jeg ikke himlet så mye over at de var tydelige uvenner etterpå.

Jeg vet ikke om jeg mener det jeg mener lengre, så ikke skift definisjoner ut ifra hva jeg skriver. Huisk at jeg er febersyk og sånn.
Minst 37,9!

Uvenn eller ikke komme overens med, det kommer vel an på.

En tidligere bekjent haaater meg av ymse årsaker, slik som at jeg har krevd at hun skulle betale tilbake penger hun skylder for å ha kjøpt en del ting. Jeg bryr meg ikke så mye om pengene, men at jentungen må lære å ta ansvar. Jeg har bare bedt henne betale, hun fikk også tilbud om å jobbe for beløpet, men hun orker jo ikke det. Dermed er alskens usannheter om meg ute på bygdemunne, men det bryr jeg meg enda mindre om, for folk oppfatter henne som halvpsykopat, noe som sikkert stemmer.

Utenom denne personen som tidvis har vært et stort irritasjonsmoment, har jeg vel aldri hatt uvenner, såvidt jeg vet.

Jeg er litt usikker på defininsjonen av uvenn, men jeg kan fortelle at jeg har ett menneske jeg ikke snakker med og har brudt all kontakten med for noen år siden. Eller - helten brøt kontakten med ham fordi han ødela mellom oss, og satte oss opp mot hverandre. Jeg møtte ham på en fest en stund etter, og han passerte meg med to cm og overså meg fullstendig. Jaja, greit for meg. Det er kanskje en uvenn, for jeg forakter ham intenst. Renspikket psykopat, er han.
Jeg har noen mennesker jeg helst unngår, men vil ikke kalle det uvenner.

Jeg kom på en til jeg vil kalle uvenn - sæddama til helten.

safran skrev:

Jeg kom på en til jeg vil kalle uvenn - sæddama til helten.

En helt normal setning.

safran skrev:

Jeg kom på en til jeg vil kalle uvenn - sæddama til helten.

Hva i all verden er en sæddame?