Wikipedia.
Islamisme betegner
politiske ideologier basert på
islam. Den innebærer at islam ikke bare er en
religion som skal tros og praktiseres av muslimer, men også et politisk system (
Sharia) som muslimer bør arbeide for å innføre. Tilhengere av islamisme ville styrke religionens stilling i samfunnet, de mener at staten bør styres etter islams hellige bok;
Koranen. Menn og kvinner skal ha de rettighetene som Koranen foreskriver dem.
Islamismen har brodd både mot vestlig imperialisme og mot tradisjonalisme i muslimske stater
[1].
Radikal islamisme (også kalt
radikal islam) er en vanlig og ofte upresis samlebetegnelse for ulike ekstreme politiske grupper med
islamistisk bakgrunn. Blant de mer kjente er
al Qaeda og
Ansar al-Islam som begge tilhører
sunni-tendensen
jihad salafi, men det finnes også
sjiittiske grupper som regnes til radikal islamisme.
Islamisme er basert på en politisering av
islam. Radikale islamister er villige til å bruke vold for å nå sine mål, så denne retningen bør kanskje heller kalles
voldsislamisme eller
kriminell islamisme, da
radikal i politisk betydning ikke nødvendigvis betyr at en går inn for vold eller andre kriminelle handlinger. De kjemper mot moderate herskere i muslimske land og mot det de anser som nedbrytende tendenser med utspring i vestlig kultur.
Radikal islamisme må betraktes som reaksjoner mot moderne
sekularisme. Tilhengerne kjemper for at alle deler av samfunnet skal bygge på
Koranen og at all lovgivning skal være i samsvar med
sharia.
Bare et lite mindretall av verdens ca. 1½ milliard muslimer kan kalles islamister