Og/å ...

skulle vise seg å ikke være løsningen

eller

skulle vise seg og ikke være løsningen

Jeg mener det ene, Word det andre. Og av en eller annen grunn lar jeg faktisk Word sin mening gå inn på meg.

Å.

Fikk ikke lov til å skrive bare det, så da gjentar jeg det: det skal være å.

Og ikke stol på Word, den foreslo en gang for meg at jeg skulle bytte ut "sukker og kremfløte" med "sukker å kremfløte", med den begrunnelsen at det vanligvis skal være "å" foran verb i infinitiv.

Når jeg er usikker, så oversetter jeg til engelsk. Det er veldig sjelden at man blander and og to.

Skilpadda skrev:

Og ikke stol på Word, den foreslo en gang for meg at jeg skulle bytte ut "sukker og kremfløte" med "sukker å kremfløte", med den begrunnelsen at det vanligvis skal være "å" foran verb i infinitiv.

Jeg oversetter til svensk (eller engelsk).

Skilpadda skrev:

Og ikke stol på Word, den foreslo en gang for meg at jeg skulle bytte ut "sukker og kremfløte" med "sukker å kremfløte", med den begrunnelsen at det vanligvis skal være "å" foran verb i infinitiv.

Når man skal bruke Å så kommer det et verb. Altså noe man gjør. Og ordet kan dessuten ikke bøyes videre...
Man kan ikke si å sukker, eller å kremfløte. Derfor blir det og.

Tjorven skrev:

Når jeg er usikker, så oversetter jeg til engelsk. Det er veldig sjelden at man blander and og to.

Det er min go-to, også.


Jeg mente å. Og står for det. Føkk word.

(Jeg har dysleksi. Et av problemområdene er og/å, så jeg kan ikke stole helt på magefølelsen alltid. )

GinaK skrev:

Når man skal bruke Å så kommer det et verb. Altså noe man gjør. Og ordet kan dessuten ikke bøyes videre...
Man kan ikke si å sukker, eller å kremfløte. Derfor blir det og.

Jeg vet det, altså. Det var Word som tydeligvis mente at "kremfløte" var et verb.

Ellers er jo standardtesten på norsk å prøve å sette greia i fortid og se om begge verbene havner i fortid.

"Skulle vise seg * ikke være"

blir da

"viste seg * ikke være"

ikke "viste seg * ikke var", og da kan det ikke være "og".

Jeg synes at "å kremfløte" er et herlig verb.

Verbing av substantiv er jo det beste som finnes, selvsagt må kremfløte være et verb. Må bare tenke litt å hva det skal innebære å kremfløte.

Tja, når elva renner raskt og pent, ingen av tømmerstokkene vaser seg sammen, setter seg fast eller blir liggende i bakevjer, da er det kremfløting.

Kremsvar.

Men jeg tror ikke egentlig det eksisterer noen infinitiv til den varianten.

Toffskij skrev:

Men jeg tror ikke egentlig det eksisterer noen infinitiv til den varianten.

Kan man ikke si at det er deilig å kremfløte i finværet, altså?

Jeg lurer på om jeg har hatt en lærer en gang, eller kanskje bare en bekjent, som mente at man da måtte flytte ikke-en. Altså. "skulle vise seg ikke å være løsningen" Så får man å-en foran verbet. Men det høres bare kunstig og politisk ut.

Elise skrev:

Jeg lurer på om jeg har hatt en lærer en gang, eller kanskje bare en bekjent, som mente at man da måtte flytte ikke-en. Altså. "skulle vise seg ikke å være løsningen" Så får man å-en foran verbet. Men det høres bare kunstig og politisk ut.

Det er jo en grei måte å få Word til å samarbeid på, i hvert fall.
For jeg skulle akkurat til å ile inn her og skrive at føkkings word ikke skjønner at den må putte å-en på det som kommer etter ikke-en.

Vi har valgt å ikke identifisere

Det blir jo komplett fjollete å flytte ikke-en ...

Å kremfløte, kremfløter, kremfløtte, har kremfløtt.

Jeg foreslår at vi prøver å bruke verbet kremfløte mest mulig på FP den neste uken.
Challenge accepted?

Ru skrev:

Jeg foreslår at vi prøver å bruke verbet kremfløte mest mulig på FP den neste uken.
Challenge accepted?