Vi var 2 uker(!!!) i franske alper da jeg gikk i 9. klasse - og jeg kan ikke for mitt bare liv huske hva dette kostet, men hele franskklassen reiste. Vi kjørte buss fra Oslo - Val d´Isere t/r, så turen ble jo rimeligere bare der, og mye tid gikk med til nettopp kjøring. Men du verden for en opplevelse det var. Dog er jeg rett sikker på at vi hadde hatt en minst like fin tur med buss eller hva nå hjemme i Norge. Vi hadde jo også flere småturer til f.eks Sverige der en i klassen hadde hytte, så vi var på langhelger og løp rundt i de svenske skoger, badet og hadde i grunnen mange slike "nesten som leirskolen"-turer jeg husker tilbake på med stor glede.
Jeg skal søren meg spørre mamma om hun kan erindre hva det kostet å reise til alpene den gangen, hadde vært litt interessant egentlig. Når jeg tenker på det så var det jo virkelig et overflott opplegg på slutten av 90-tallet og det kostet helt sikkert hugg.
Var 1 uke i Brüssel og omegn på videregående. Kan ikke huske hva det kostet nøyaktig, men mener det var et sted mellom 4-5k, vi busset da også. Da husker jeg derimot at jeg måtte spinke og spare en hel del selv, og gjøre ekstra oppgaver hjemme, samt at vi hadde flaskeinnsamling, vaffelsteking og andre dugnadsoppgaver etc. Mamma og pappa hadde slett ikke mulighet til å bre om seg med lapper sånn uten videre, overhode ikke. Men jeg var allikevel heldig, for de klarte alltid å finne en måte å finansiere turer og ulike ting på, selv om det var trangt. De har nok strukket seg langt lenger enn jeg noen gang kan forestille meg. I dag er den økonomiske situasjonen en helt annen, men jeg husker altfor vel hvordan det var å leve i en familie der det slett ikke var noen selvfølge med Levis og Converse eller noe av det andre "alle de andre barna" hadde for den sakens skyld, eller at man bare kunne reise avgårde sånn uten videre. Vi var aldri på tur til utlandet vi, foruten 3-4 årlige turer med fergen opp og ned til hhv København og Kiel. Første gangen jeg satt på et fly var jeg 16 år, da reiste jeg for første gang
til utlandet sammen med foreldrene mine helt "på årntli" føltes det som
, til London. Før det hadde vi bare vært i Sverige stort sett, samt DK og Tyskland på disse båtturene da, samt én gang i Spania - det var i 1992, under OL i Barcelona; jeg og mamma kjørte t/r Malaga sammen med min tante og onkel den sommeren og husker bl.a trailerstreiken som en stor utfordring på veiene, hvor ulevelig det var å sitte i bil i 40 grader og ellers hvor fantastisk det var da vi kom litt sørover i Frankrike og jeg så en ekte palme for første gang i mitt liv osv osv. Nei, det er jommen ingen selvfølge. Men det var en avsporing ...
I klassen til min eldste er vi en liten gjeng mødre som har tatt initiativ til litt ulike opplegg med klassen; vi har blant annet hatt en Halloween-fest i oktober og en "disconight" nå på vårparten. Da har vi tatt 50,- pr. elev for innkjøp av mat og drikke og eventuelle remedier, samt opplyst om at overskudd går i klassekassen. Mener vi formulerte noe om at alle var velkomne uavhengig av om de betalte eller ikke, forøvrig. Det har vært en kjempesuksess så langt!
Nå er vi flere mødre fra den klassen som også har barn i årets 1. klasse. så vi har alt snakket om å prøve det samme i den klassen også. Det er liksom ikke så mye mer som skal til for at barna skal få opplevelsen av "å gjøre noe annet" og ha det gøy.