Hvem er mest "hjelpeløs" i søskenflokken din? (den voksne)

Det må nok bli meg.

Midt i søskenflokken.

I min familie er det lillesøsta mi som trenger mest hjelp.... og som ble senest "voksen"...

I sambo sin brødreflokk ser vi tydelig at bror i midten får mye mer hjelp og attention enn resten. Vi føder et barn, klarer oss selv på to studentinntekter, finner jobb, betaler masse rente i rentehelvette osv uten et knyst fra dem.
Da bror i midten er blakk mot helga, han som tjener 17000 utbetalt og bor hjemme, ja da fører de over 500 kr glatt og dette skjer visst ofte.
De venter også til han kommer hjem sent på natten og lager mat til han da. De vasker klærne hannes osv osv. En helt annen måte blir han oppdratt på en mannen min. Mannen min er independent, har måttet lage middagen sin sjøl osv og fikser mye bedre enn meg her i huset Men man skulle ikke tro at han har samme foreldre som broren...............stoooor forskjell.

Og minstebror blir også litt glemt syns jeg.

Eg har tidligare svart i tråden at ingen av oss fem søsken skil seg ut som spesielt hjelpelaus, men at eg som minst nok har fått litt ekstra.

Men eg må vel innrømma at eg har hatt ei lang ungdomstid, i betydningen lite ansvar og få plikter. Det var ikkje uansvarlig å ta ei lang utdanning, men det gav få vaksenpoeng å bu i kollektiv og ha deltidsjobb på pub. Mamma og søster mi hadde mann, barn og hus då dei fylte 23, eg låg ti år etter.

Min bror, den yngste!
Min mor fikk ham endelig til å flytte nå nylig, 28 år gammel.
Kan knapt koke vann.

Har en yngre bror, men ingen av oss er noe mer hjelpesløs enn den andre.

Når det gjelder min mann og hans søsken (eldre halvbror og en lillesøster og en lillebror, som er tvillinger). så er det de to yngste som har utpekt seg ja. Først, stakkars datter, men det har heldigvis gått over. Nå er det yngstebror på snart 30 som blir sydd puter under armene på av svigers, og de skjønner ikke det at det faktisk er veldig dumt (tror de tok det litt til seg sist mannen kommenterte det). Han bor jo alene og det gjør jo ikke de andre så da er det jo ekstra synd på han. I tillegg er han veldig surrete, men det gjør jo ikke noe når alle andre har kontrollen på det viktigste.

Orket ikke lese hele tråden, men min lillesøster er helt opplagt den "hjelpeløse" i vår familie. Jeg har hele livet klart meg selv og gjort det godt på skolen. Min søster sto på videregående, og da ble det nesten flagget for henne...... Hipp-hurra!!!!

Jeg savner: Jeg er enebarn - og ikke hjelpeløs...

Min mor er enebarn, min far er enebarn (dvs. har to halvsøsken han ikke har kontakt med), min datter er enebarn.

Faller visst ikke under beregningsgrunnlaget...

Eller; mannen min har dog en lillesøster - hun er kanskje hakket vassere enn ham...

Da kan du svare "ingen som har pekt seg ut som det, i grunn". 🙂

:har tenkt på alt:

Jeg stemte ikke for min egen søskenflokk (vi er "halve"), for der er ingen av oss hjelpeløse overhode ...det var jo et alternativ, men for å få et bedre grunnlag mellom evt. eldst, yngst eller midt i mellom, stemte jeg for min mann sin søskenflokk der den yngste søsteren helt klart utpeker seg som en håpløs, hjelpeløs, bortskjemt flyfille!

Vi er begge like selvstendige.

Vi er to søsken, og egentlig ingen av oss som trenger mer hjelp enn den andre..

Jeg blir nok stemplet som bortskjemt av min eldre søster, fordi jeg har "et bedre" forhold til min mor.. Dvs vi treffes og omgåes oftere
Min søster har strevd mer med skolegang, og valgte å ta opp et helt år.. mens jeg seilet gjennom på lykke og fromme

Ingen av oss som er hjelpeløse i grunnen. Bror er mer handy, mens jeg alltid har vært flinkere økonomisk. Nå har han blitt veldig økonomisk, mens jeg er vel ikke like handy som han er. Hjelpeløse er ingen av oss og ha vel egentlig ikke vært det heller.

Hos oss er det storebror som er den med mest behov for hjelp. Han kan fint få mamma til å skrive cv, ringe offentlige kontorer og lignende for seg. Tror nok storesøsteren min er den mest selvstendige.

To ting slår meg i denne tråden. For det første virker det som det er et realt overtall av hjelpeløse brødre her, og for det andre at det er få selverklærte hjelpeløse i denne tråden. Kommer sistnevnte av foreldreportalens medlemsmasse eller sier det mer om menneskelig natur montro? *kaste sten i glasshus*

I barndommen var det definitivt lillebroren vår, takket være iherdig putesying fra foreldrene mine. Han måtte knapt ta av tallerkenen sin etter middag, mens vi søstrene måtte ta oppvasken. Det hadde nok med utdaterte kjønnsroller også, en gutt skal jo ikke trenge å gjøre slikt! (Er det rart jeg ble rødstrømpe?)

I voksen alder er vi vel selvstendige alle tre, men min eldre søster har oftere hatt behov for hjelp av ulikt slag enn vi andre. Hun lever mer fra hånd til munn, og tar med jevne mellomrom feil avgjørelser. Stemte at den eldste er den mest hjelpeløse. Broren min har skikket seg bra.

Det er hun i midten. Hjelpesløs og hjelpesløs...hun er ivertfall ikke "ansvarlig for sine handlinger". Gjør tabbe på tabbe, skaffer seg gjeld, kjøpekort, alle jobbene hun har hatt ender i trøbbel osv..osv...og mamma og pappa må alltid stille opp og betale. Fatter ikke at de gidder. Betaler depositum på nye leiligheter og alt mulig...Helt greit at de hjelper henne, men når hun gang på gang driter seg ut så synes jeg hun hadde fortjent å virkelig ta ansvar selv.

Vi har vel fått hjelp av foreldre alle sammen, i de periodene av livet det har vært nødvendig. Noen har fått pengehjelp til hybel, andre kjøring ved flytting, flytte hjem igjen mens vi ikke fant leilighet, barnepass, kausjonist ved huskjøp etc. (Utrolig så masse som dreier seg om bolig egentlig). Men så har alle blitt voksne og klarer seg stort sett selv 🙂

Jeg har to brødre (en yngre og en eldre), og vi er alle tre selvstendige, og ble det tidlig. Selv om vi selvsagt har fått hjelp på ulike måter opp gjennom. Men vokste man opp på 70-tallet skulle det godt gjøres å bli hjelpeløs og uselvstendig.