Svineinfluensa - er du bekymret nå da?

I den grad jeg bekymrer meg, er det nok heller det faktum at mange blir syke samtidig (siden det er flere som kan bli syke av dette enn vanlig influensa, siden man ikke så lett er immun mot den, så vidt jeg har skjønt) Om 1 av 3 i landet får det, som de påsto på radioen i dag, så blir det.... upraktsik.

Sånn i forhold til at jeg ikke liker tanken på såstort sykefravær på jobb. Jeg er allerede den eneste som kan mine arbeidsoppgaver... Jeg liker ikke helt tanken på såpass redusert antall folk som jobber på jernbanen, da vil det bli trøbbel med å gjennomføre avgangene, noe som gjør det upraktisk siden jeg tar tog til jobb. Jeg liker ikke tanken på så redusert bemanning på butikkene jeg vil handle på, eller på legesenteret vårt. (Og om jeg er litt mindre egoistitsk, andre steder som ikke direkte berører meg og min familie også 😉 )

Upraktsik, rett og slett.

Nei, jeg er ikke veldig bekymret. Mulig jeg blir mer bekymret på sikt.
Jeg går på medisiner som senker imunforsvaret, og mellomste barnet vårt har en tendens til å bli skikkelig syk, når han blir syk, så jeg kommer til å ta mine forholdsregler framover likevel. Vi kommer nok også til å ta vaksinen når den blir tilgjengelig. Mellomste og minste har i tillegg astma, og ettersom jeg skjønner er de med astma mer utsatt?
Når dette er sagt, så kan jeg også nevne at vi sjelden og aldri får influensa og omgangssyke her i familien, uansett hvor mye det herjer rundt oss. Jeg og mellomste har heller tendens til å få mer uvanlige sykdommer som f.eks virus-hjernehinnebetennelse og betente lymfekjertler o.l. Ikke at det er uvanlig i den forstand da, men litt mer uvanlig enn kraftig forkjølelse og omgangssyke liksom.

Neisjda. Jeg tar det relativt lungt.
Jeg får tilbud om vaksinen når den kommer (gjennom jobb), men kan ikke ta den ettersom jeg har ofret meg for forskningen og ikke kan ta influensavaksine før til neste år.
Jaja. Jeg er i hvert fall trygg om fugleinfluensaen kommer.

Nja. Jeg innser at vi kan bli smittet, men jeg orker ikke gå og bekymre meg for det. Jeg er mer bekymret for kreft og hjerte-karsykdommer.

Vi er særdeles friske (har vel knapt vært forkjøla det siste året) og er bekymret.

Ikke bekymret. Alle i huset hadde kraftig influensa i 2006 så jeg satser på at vi har endel immunstoffer i oss.

Absolutt ikkje bekymra.

Jeg er ikke bekymret. Mulig jeg hadde følt det annerledes hvis vi hadde hatt kroniske sykdommer i familen..

Ikke bekymret
Orker ikke gå rundt å bekymre meg for noe jeg ikke kan gjøre noe med. Blir vi syke så blir vi syke, og isåfall håper jeg vi får det lett. Ingen kroniske sykdommer eller nedsatt immunforsvar i familien - hadde nok vært mer bekymret hvis det var noe sånt.

Jeg er ikke bekymret for at vi kommer til å dø eller noe sånt -
men jeg er bekymret for en sykdomsperiode hvor vi ikke klarer å ta vare på barna på en god måte, det er så utrolig slitsomt å ha ansvar for barn når man har nok med seg selv. Og vi har to stykker som er ganske krevende.
En "vanlig" vinter med vanlige sykdommer er mer enn nok liksom.

Jeg er ikke bekymret, har ingen kronisk syke i familien.

Den eneste utfordringen jeg ser er dersom barna blir syke sånn i forhold til sykt barn dager, for jeg har ikke mange igjen av dem.

Jeg har overhodet ikke vært bekymret tidligere, men da jeg leste avisen i dag kjente jeg at det ble litt verre. Jeg har en baby som har alvorlig astma (+litt av hvert som hører med) og nå kjenner jeg at jeg er redd dette skal ramme ham.

Ghost skrev:

Nei, medieskapt frykt for å selge aviser...

Ja, for WHO setter selvfølgelig influensaen på varselnivå 6 (det høyeste) for pandemier for å gi avisene noe å skrive om. 🙄

Nei, orker ikke å gå rundt og være bekymret hele tiden. Tar ting heller når de kommer. Men skjønner jo godt at man blir mer bekymret med kronisk syke barn.

(Og for de som vurderer vaksine er dette kanskje interessant:
http://www.vg.no/nyheter/svineinfluensa/artikkel.php?artid=563725 )

Ja jeg er litt bekymret for at ungene skal få det. spesielt 9 åringen som har nyrebetennelse, med en gang han får feber så tisser han sort, og bare det alene er nok til at jeg blir bekymret.
Har også hatt influensa før, og det er ikke noe som frister å få igjen.
Går ikke rundt å er veldig bekymret da, er ikke sånn at jeg tenker så mye på det, men litt bekymret er jeg nok etter det jeg har lest i aviser de siste dagene.

Ikke bekymret og vaksine er uaktuelt så langt.

Jeg er ikke bekymret.

Ikke kjempebekymret, men håper selvsagt å slippe. Vi hadde en møkkavinter/-vår og synes vi fortjener å gå fri til høsten. Selv om det er barnehagestart for ettåringen også.

Jeg er der at jeg faktisk bryr meg nå, det gjorde jeg ikke før. Som kroniker med alvorlig astma kan den influensaen bli tøff for kroppen.

Litt bekymret kjenner jeg, som gravid med termin i slutten av september og med barn under to år i huset. Pleier ikke ta sorger på forskudd normalt sett.