bina skrev:
(...) Men slik jeg oppfatter innvandringspolitikken i Norge gjennom mange år så har holdningen liksom vært at "vi tar i mot alle som vil og så lar vi det skure og gå - så blir det nok bra til slutt

".
Hvor i alle dager har du den oppfatningen fra?
Litt faktainformasjon kan hentes fra statistisk sentralbyrå som har publisert folketellinger fra 1865 og fremover
http://www.ssb.no/innvandring/
bina skrev:
Ideelt sett burde man helt klart gjort som du sier. Tatt i mot dem OG sørget for integrering. Men den sistnevnte delen mangler ofte helt. Jeg sier ikke at vi skal slutte å ta i mot innvandrere, men at vi for en periode burde vurdere å ta i mot svært få, eller bare de ressurssterke, slik at vi kan begynne å rette fokus mot alle de som allerede er her i stedet for mot å ta i mot og ta i mot.
Hittil har ressursene vært brukt på å slippe folk inn og finne et sted å bo for dem. Jeg syns det er på høy tid at man vrir ressursene over til å ta neste steg. Bo er ikke nok. Jobb, utdanning, norskopplæring, integrering - det er neste steg, og der er vi i Norge pr. i dag alt for dårlige.
Så problemer med integrering er et ressursspørsmål som kan løses ved å hive (begrensede) pengemidler etter det? ..og du mener vi er såpass fattige her i landet at det ene i så fall utelukker det andre?
bina skrev:
Så var det dette med analfabeter, da. Som har blitt trukket ut som et separat eksempel, og som er sånn en flott og tabloid overskrift. Det høres så brutalt ut å si det sånn. Og kanskje er det ikke det som er veien å gå en gang. MEN - det må være lov å si at en periode nå så kan vi bare ta i mot de som kan ta vare på seg selv. De som kan skaffe seg jobb og bolig på egenhånd, de som har en utdanning eller yrke som vi har bruk for, de kan få komme, mens de øvrige, som belaster hjelpeapparat og sosialtjenester, de har vi ikke kapasitet til nå.
Kansje er ikke det veien å gå? Vel, klart du har
lov til å si det, like mye som jeg har
lov til å være høylydt uenig. Her dreier det seg nok om verdisyn, hvor jeg mener at om Norge med sitt ekstreme private forbruk og høye oljeinntekter sier "nei, vi har bare kapasitet til å ta imot mennesker som ikke trenger hjelp" så er det et utslag av en egosentrisme som nærmer seg det groteske.
Et helt annet moment er at det ikke nødvendigvis er mennesker med lav utdanning som utgjør det du ville kalle "problemet" engang: Det er ofte mennesker med lav utdanning som tar lavtlønnsjobber med liten sosial sikkerhet, og således bidrar til å holde overskuddet oppe i norske bedrifter og institusjoner. Mens høyt utdannede mennesker agiterer, protesterer og har ressurser og interesser av å ivareta egen kultur og posisjon.
bina skrev:
Og fosterhjemseksemplet: ja, man kan tilføre dem ressurser. Men var det egentlig det man ville? 50 barn er ikke familie, det er institusjon, samme hvor mye ressurser de får. Det blir ikke på lik linje med andre. Tilsvarende for samfunnet: innvandrere (svært mange av dem i alle fall) er aldri og blir aldri inkludert. De blir aldri medregnet verken i nabolaget eller som skoleforeldre. De er en gruppe som vi omtaler som "de". Mange av kvinnene lever isolert og kan knapt nok norsk. Var det sånn vi ville ha det? Er det godt nok?
Nei, det er absolutt ikke godt nok. På hvilken måte hjelper du og holdningene du støtter til med integrering? Hvor interesserte tror du mennesker er i å bli integrert i et samfunn som behandler dem som annenrangs borgere og fratar dem ethvert håp om gjenforening med familie og venner? Og ikke minst, "50 barn per familie" -eksemplet er så håpløst overdrevet at ikke er gyldig. Det er som å argumentere for at en pasient må slutte å ta medisinen sin fordi den ville vært skadelig i hundredobbelt dose.