Banning

får de i ræven med øks

Sånn a propos dialektspesifikke uttrykk som høres veldig annerledes ut om man ikke tar dialekten med i betraktning.

Jeg banner så og si ikke, Poden banner ikke, mannen kan finne på å banne når han er med kompiser. Blir hakket tøffere når det bare er menn samlet.

Jeg liker ikke at folk banner i dagligtalen. For meg gir det et hvert tema en negativ klang og jeg skjønner ikke hvordan noen kan omtale noen som "en helvetes fin dame" eller "En jævla god is!". Det gir liksom ingen mening.

Jeg liker ord og jeg liker forskjellige måter å kommunisere på. Jeg syns det er interessant at folk uttrykker seg forskjellig når de mener det samme og slikt. Men for meg er de typiske bannordene litt meningsløse i dagligtalen, rett og slett. De gjør ingenting bra for budskapet eller den som skal fortelle noe, eller noe som helst.

Jeg er klar over at dette er subjektivt og selvsagt ikke en sannhet for alle.


Pokker og herregud er ord jeg ikke har noe "banningsforhold" til, men forsøker å ikke strø om meg med dem likevel. Jeg vet at andre kan sette det i samme kategori som annen banning.

Røverdatter skrev:

Dette med at banning skyldes dårlig ordforråd har jeg lest her på FP før, og det er jo sånt som oldemødrene til barna sier, men jeg kan ikke helt forstå at det er en sammenheng der? Hva sier en med godt ordforråd når han/hun er opprørt eller glad eller endrer sinnsstemning da? Intellektuelle ting?

Jeg sa at jeg får inntrykk at an person som sier "jævla" i annenhver setning har dårlig ordforråd. Om man sier "grævla" i stedet, blir jo akkurat det samme. Jeg tror jeg har et ordforråd litt over snittet, men sier likevel "faen" når jeg slår meg.

Røverdatter skrev:

Dette med at banning skyldes dårlig ordforråd har jeg lest her på FP før, og det er jo sånt som oldemødrene til barna sier, men jeg kan ikke helt forstå at det er en sammenheng der? Hva sier en med godt ordforråd når han/hun er opprørt eller glad eller endrer sinnsstemning da? Intellektuelle ting?

Det er studier som sier det motsatte. Altså at den som banner har et bedre ordforråd enn de som ikke banner. http://www.side2.no/ny-forskning-folk-som-er-gode-til-a-banne-er-ogsa-gode-i-sprak/3423172240.html og http://www.tv2.no/a/7805007/

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Barnet-i-familien/Barn-og-banning/

Jeg kjenner meg ikke igjen i at det er blitt mer banning i samfunnet. Barne-TV kan jeg ikke uttale meg om, den perioden er over her i huset.

Jeg banner ikke og barna banner ikke - mannen banner en sjelden gang. Det er ikke naturlig for meg, jeg er ikke oppvokst med banning utover et sjeldent kraftuttrykk i ny og ne. Jeg blir lattermild om noen banner mye og det står i veien for hvor alvorlig jeg tar budskapet. Det skal dog sies at jeg ikke ser på "herregud" som et banneord. Jeg reagerer også veldig mye kraftigere på skjellsord ment for å krenke og plage enn en "faen!" når noen slår seg. Det siste reagerer jeg ikke på i det hele tatt, når jeg tenker meg om.

Jeg reagerer lite på gloser som faller hvis man får en murstein på tåa. Men banning i dagligtale synes jeg er både usjarmerende og tar fokus fra det man egentlig forsøker å si.

Jeg synes det er stor forskjell på banning over noe som skjer, f.eks. at man slår seg eller mister noe i gulvet, og å kalle andre for stygge ting.

Og når det gjelder hva man kaller andre, så er jeg enig med Maverick; noen ord skal man rett og slett ikke bruke som skjellsord samme hva sammenhengen er. Det kan være fullt forståelig og bortimot akseptabelt å kalle noen en jævla drittsekk, hvis de fortjener det, men det er aldri greit å kalle noen en jævla hore.

oslo78 skrev:

Banning er helt uaktuelt i vårt hus, verken jeg eller mannen banner overhodet, og ungene har prøvd seg en gang på hvert skumle ord og blitt plukket det av temmelig fort.

Jeg synes banning som en del av dagligtalen gjør noe med stemning, og det er på ingen som helst måte lov å banne på skolen der jeg jobber. De gjør det sikkert likevel, men ikke i nærheten av oss lærere.

I tillegg synes jeg språket blir helt hjernedødt og tåpelig når man kun kan et adjektiv - jæ****.

Som eg skulle sagt det sjølv.

Jeg reagerer ikke, eller veldig lite i det minste, på banning. Jeg reagerer derimot veldig sterkt når det blir snakket nedsettende om eller til andre, uansett om det blir brukt banneord eller ikke i nedrakkingen. Jeg prøver likevel å begrense banningen fordi mannen ikke banner, og fordi jeg får kjeft fra ungene når jeg sier "styggeord", som de kaller det. "Herregud" for eksempel, for det har mammaen til en av kompisene sagt er banning, så det blir det slått hardt ned på.

Jeg oppdaget at jeg plutselig bannet mer enn før etter å ha jobbet på brannstasjonen en periode Hørte det selv da. Der brukes iallefall "jævlig" ganske ofte istedet for veldig.

Jeg banner innimellom nå og, men ikke ofte. Noen ganger hører barna det, men vi har ikke hatt spesielt mye fokus på det. De vet hva bannord er, og de vet det ikke er så fint å si alltid. Men noen ganger tenker jeg at det er like lurt ikke sette fokus på noe, som å gjøre det.

Skilpadda skrev:

Og når det gjelder hva man kaller andre, så er jeg enig med Maverick; noen ord skal man rett og slett ikke bruke som skjellsord samme hva sammenhengen er. Det kan være fullt forståelig og bortimot akseptabelt å kalle noen en jævla drittsekk, hvis de fortjener det, men det er aldri greit å kalle noen en jævla hore.

Dette er jeg veldig enig i.

Skilpadda skrev:

Og når det gjelder hva man kaller andre, så er jeg enig med Maverick; noen ord skal man rett og slett ikke bruke som skjellsord samme hva sammenhengen er. Det kan være fullt forståelig og bortimot akseptabelt å kalle noen en jævla drittsekk, hvis de fortjener det, men det er aldri greit å kalle noen en jævla hore.

Dette er jeg veldig enig i og har også kommunisert tydelig til den av barna mine det er aktuelt for akkurat nå (de to andre har nok med å lære seg og snakke ). At homo ikke er skjellsord eller noe man bruker nedsettende om noen, og at jeg har null aksept for bruk av ord som bitch og hore og dets like.

Opp med hånden, alle som syns det er helt ok å kalle andre for homo eller hore!



😛

Polyanna skrev:

Opp med hånden, alle som syns det er helt ok å kalle andre for homo eller hore!



😛

Jeg tror vel ikke så mange her synes det, men det er kanskje noen som synes all banning er fullstendig uakseptabelt uansett, mens andre (som jeg) synes det er greit å differensiere mellom f.eks. "kalle noen hore" og "brøle FAEN når man dunker hodet i den åpne skapdøren".

Polyanna skrev:

Opp med hånden, alle som syns det er helt ok å kalle andre for homo eller hore!



😛

Usedvanlig mange, virker det som. IRL, that is.

Ja, jeg var en av de første på den galeien jeg, altså.

(Og så tror jeg at også de som generelt syns banning er en uting, syns at å kalle noen hore er verre enn å brøle faens skapdør, altså).

Polyanna skrev:

(Og så tror jeg at også de som generelt syns banning er en uting, syns at å kalle noen hore er verre enn å brøle faens skapdør, altså).

Sikkert. Men det gjør jo ikke noe å nyansere diskusjonen litt for å sjekke. 🙂

Maverick skrev:

Usedvanlig mange, virker det som. IRL, that is.

Ja, jeg er også helt sjokkskadet av det. Når man hører det komme ramlende ut av munnen på småpiker jeg har kjent siden de var bollekinnede, knusesøte førsteklassinger så blir jeg helt uvel.

Polyanna skrev:

Ja, jeg er også helt sjokkskadet av det. Når man hører det komme ramlende ut av munnen på småpiker jeg har kjent siden de var bollekinnede, knusesøte førsteklassinger så blir jeg helt uvel.

Mhm.

(Og plutselig er det en del av vokabularet til førsteklassingene også. Det er slikt som gir tanker om hjemmeskole.)

Jeg bruker nok litt mer banneord i dagligtalen enn mange synes er innafor. Jeg prøver å begrense meg, da, og så er det jo litt situasjonsbetinget; jeg klarer stort sett å unngå det i settinger hvor jeg bør la være, rundt barn og besteforeldre for eksempel. Eller, jeg er ikke så nøye hos mormor, da, for hun banner jo nesten like mye som meg.
Min største "problem" er at refleksbanneordet mitt, du vet, det ordet man skriker ut når man dæljer lilletåa i dørkarmen med full tyngde, er 'fitte'. Det henger igjen fra ei jeg gikk på skole sammen med, som brukte det ordet hele tiden. Om alt. Jeg var veldig flink i flere år, og hadde bortimot helt sluttet å bruke ordet, men så var det en periode jeg var mye sammen med venninna mi igjen, og så var det tilbake som refleksord. Jeg jobber med det, da, for jeg synes det er et skikkelig ufint ord å bruke.

Utover det så er det mest "de vanlige" banneordene det går i. Jeg bruker ikke kombinasjonen å snakke om/til folk med nedsettende ord og forsterkende banneord på den måten det snakkes om tidligere i tråden, men jeg kan for eksempel fint finne på å lattermildt kalle mannen for "jævla nisse" hvis han har gjort noe latterlig teit.


*Er det riktig bruk av semikolon i første avsnitt? Jeg blir alltid litt usikker på hvordan det skal brukes, men det ble så mange kommaer i setningen hvis ikke.