Det er bare nok tror jeg.
Dette er masse småting, som hver for seg ikke er så ille, men totalen gjør at jeg møter veggen litt.
Det er medisinbytte på meg, med bivirkninger, har holdt på i 1 1/2 mnd nå, og det begynner å bli endel bedre.
Utredning på Lillesøster ferdig, så jeg kunne endelig senke skuldrene, men samtidig så møter vi jo nye utfordringer.
Kjæresten venter enda på NAV, det tærer jo på han, og dermed på meg også.
En slik liten ting som skoletaxi til Storebror, som tar tid.
Å vente på legeerklæringer for å få søkt startlån.
At jeg vet at broren er konkurs, og ser kommetarene folk har i sosiale medier. Preller av han, burde prelle av meg, men tynnhudet for tiden.
Bonusgutten som vil flytte hit, så vi må finne ut om skolebytte etc.
Skolevegringen til Lillesøster, at hun burde snart gape hos tannpleier, vente på veiledning fra hab.tjenesten.
Alt dette sammen blir litt heftig.
