Gruffetråden #6

Lykke til Nextlife! Tenk hardt på at det er snakk om noen få minutter av livet ditt.

My skrev:

Lykke til Nextlife! Tenk hardt på at det er snakk om noen få minutter av livet ditt.

Takk, og ja! Det som får meg gjennom denne seansen hver gang er å tenke at om en halvtime er det over og ved å bruke alle gode pusteteknikker jeg har lært.

Nextlife skrev:

Er straks på tur i MR av øyehulene. Jeg hater det, og det stativet man får over hodet, og det er så hardt arbeid å kontrollere klaustrofobien.

Oj, lykke til!

Jeg skal det samme om noen uker, og jeg gruer meg virkelig.

Gjenstridig hodepine på fjerde dagen. Blæh!

Input skrev:

Oj, lykke til!

Jeg skal det samme om noen uker, og jeg gruer meg virkelig.

Takk. det skjønner jeg så godt. Jeg har en gang opplevd å få så panikk at de måtte kjøre meg ut igjen. De anbefalte ny time, men jeg valgte å prøve en gang til, og ved hjelp av skikkelig konsentrasjon og fokus på pust greide jeg å gjennomføre.
Krysser fingrene for at det går greit for deg når du skal.

Å, lykke til Nextlife. Dette går bra!
Jeg takler det ikke selv, og spydde selv da jeg måtte være med Lillebror i sommer, fordi jeg har helt angst for hele opplevelsen.
Han grua seg så fælt at han kasta opp, stakkars.

Lykke, lykke til.

Lykke til Nextlife. 🙂

Lykke til Nextlife!

Nextlife skrev:

Takk. det skjønner jeg så godt. Jeg har en gang opplevd å få så panikk at de måtte kjøre meg ut igjen. De anbefalte ny time, men jeg valgte å prøve en gang til, og ved hjelp av skikkelig konsentrasjon og fokus på pust greide jeg å gjennomføre.
Krysser fingrene for at det går greit for deg når du skal.

Lykke til.
Har også klaustrofobi, ikke sjans til å få gjennomført i vanlig mrmaskin, får derfor time i Oslo hvor de har mrmaskin som er kortere og bredere. Det fungerer , men jeg er utslitt etter sånne timer, brukes mye energi for å få gjennomført.

Jeg tok MR av hodet for en stund siden, og grudde meg også enormt. Bare det å få denne boksen rundt hodet, og så bli kjørt innerst inn i maskina.

Jeg fortalte om redselen min da jeg kom, og da satte de opp et speil i enden av maskina som gjorde at jeg kunne se, og forsåvidt så vidt kommunisere med dem som styrte maskina. Det hjalp veldig for meg, og jeg klarte å gjennomføre.

Jeg innser at jeg er veldig heldig som sovner når jeg tar mr.

Jeg har bare hatt MR av skulderen før, er hodet mye verre? For min del gjør det panikken ekstra sterk at jeg skal ha det fordi det mistenkes en svulst. Det er liksom akkurat det jeg trenger nå. Hvor lang tid tar det? Pga. korona får man vel ikke ha med seg noen, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med babyen. Kan mannen bruke omsorgsdag for å passe babyen pga. dette?

Input skrev:

Jeg har bare hatt MR av skulderen før, er hodet mye verre? For min del gjør det panikken ekstra sterk at jeg skal ha det fordi det mistenkes en svulst. Det er liksom akkurat det jeg trenger nå. Hvor lang tid tar det? Pga. korona får man vel ikke ha med seg noen, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med babyen. Kan mannen bruke omsorgsdag for å passe babyen pga. dette?

Ja, det skulle jeg tro? Det går vel under syk barnepasser, dette, som tas av sykt barn-kvoten.

Lykke til til både deg og Nextlife!

Input skrev:

Jeg har bare hatt MR av skulderen før, er hodet mye verre? For min del gjør det panikken ekstra sterk at jeg skal ha det fordi det mistenkes en svulst. Det er liksom akkurat det jeg trenger nå. Hvor lang tid tar det? Pga. korona får man vel ikke ha med seg noen, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med babyen. Kan mannen bruke omsorgsdag for å passe babyen pga. dette?

Det vil jeg tro han kan, ja.

Min sønn tok av hodet i fjor vinter. Det tok ikke så lang tid, husker ikke helt, men 10-15 minutter, kanskje? Kanskje noe mer? Jeg var med inn og ventet og opplevde at tiden gikk fort i alle fall. Han var da 11. Bråker jo mye, men han fikk på hodetelefoner med musikk.

Input skrev:

Jeg har bare hatt MR av skulderen før, er hodet mye verre? For min del gjør det panikken ekstra sterk at jeg skal ha det fordi det mistenkes en svulst. Det er liksom akkurat det jeg trenger nå. Hvor lang tid tar det? Pga. korona får man vel ikke ha med seg noen, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med babyen. Kan mannen bruke omsorgsdag for å passe babyen pga. dette?

Jeg tok av hodet i fjor, det er ikke verre og det gikk ganske fort.

Siden vi først har kuppet tråden med MR-prat kan jeg oppdatere med at det gikk veldig bra. Veldig flinke helsepersonell som leiret meg godt og brukte tid på å la meg finne roen. Jeg holder en hånd på magen og lar den "styre" pusten og fokuserer på det, samt å finne lydmønsteret i bankelydene.
Da halve tiden var gått koblet hun inn mikrofonen og sa det, og skrøt av hvor flink jeg var som lå helt rolig og hvor fantastisk bra bildene ble av det. Jeg liker skryt, så da fløt jeg på det resten av tiden.
Det tok vel 30 minutter.

Jeg synes akkurat MR av øyehulene er verre enn andre kroppsdeler på grunn av at hodet må ligge i den rammen med gitter over ansiktet. Det gjør også at man ikke kan ha øreklokker med musikk på.
Når man er klaustrofobisk av seg blir det en ekstra klausdimmensjon der.
Jeg tror ikke alle MR av hodet må gjøres med sånn hodegitter, men det er kanskje lurt å sjekke. Jeg var ikke klar over det første gang, og holdt på å få sjokk da jeg så den innretningen mitt klaustrofobiske hode skulle inn i.

Jeg har tatt mr av både nakke og skulder uten sånt hodebur, men da jeg skulle ta mr av et nervenettverk ved kragebeinet kom det plutselig fram. Jeg ble også litt i stuss da de dro fram det, følte meg som Nattsvermeren. Jeg lukket øynene før de satte det på, så jeg ikke skulle få følelsen av å bli buret inne, men det kjedeligste var nok at jeg ikke fikk musikk i ørene. Fikk sov-i-ro, da, så det dempet i hvert fall bråket.

Jeg hadde sånt bur, da jeg tok mr av hodet.

Sønnen min hadde også «bur» over hodet da han tok MR.

For meg gir det verre klaustrofobifølelse hvis jeg ikke får beveget armene enn hvis jeg må ha noe over hodet. Husker jeg var på en spa-behandling en gang, der jeg ble klint inn med noe gjørmeaktig, surret inn i gladpack(?) med armene helt inntil kroppen, og pakket inn i flere lag med håndklær utenpå der, og så forsvant damen mens jeg lå igjen der, bastet og bundet og kunne ikke røre meg. Da kjente jeg panikken komme snikende, og følte det tok en evighet før hun dukket opp igjen. Det hjalp faktisk ikke med pling-plong-musikk, stearinlys og duften av eteriske oljer. I det hele tatt.