Gruffetråden #6

Anne C skrev:

Jeg. Hater. Korona.

Du er ikke alene.

Jeg finner ikke kjipkjappene mine, de inneskoene som jeg kan bruke uten sokker og som er så passe for mine føtter. Hele huset er gjennomsøkt, unntatt loftet. Til og med hagen og søpla er gått gjennom. Ikke noen spor. De ble brukt i dag tidlig og er nå søkk borte. Hvordan kan det skje? Har jeg et ormhull på tomta?

Hørt på jobb for noen dager siden: Når hørte vi sist om noen med spysjuka?


Vel:

Det har oppstått en vannlekkasje i garasjeanlegget her jeg bor. På fredag styrtregnet det, og da var det fossefall fra et rør i taket der nede. Det er under leiligheten min så i 8-tiden i dag kommer vaktmesteren og takstmann på besøk for å se på gulvene mine. Det er visst fare for at parketten må tas opp for å komme til rørene. Spent på hvor omfattende det blir, og veldig glad for at jeg bor i et sameie og slipper alt styret med forsikring osv.

Vært våken siden 3-tiden og har i grunnen gitt opp å få sove igjen. Hvorfor skal det være så fordømt vanskelig?! Strever sånn for tiden.

Kjenner jeg er litt oppgitt på jentungen sine vegne. Skolen hun gikk på er revet og de bygger ny, i den forbindelse er 7 klasser flyttet til en nedlagt skole 1,5 mil unna. De har da delt opp skoleområdet og friminuttene slik at de kun har nærkontakt med sin egen klasse, men hva hjelper det når de ikke følger opp i det de går på bussen? Da setter elevene seg plutselig fritt og det er sjelden plass til at hun får sitte med sin gruppe. Da er jo alle de strenge tiltakene de har i løpet av dagen bortkastet?

Veldig merkelig, Frøy.

frukt, det er da man er glad for å tilhøre "noe større", borettslag/sameie, når noe potensielt dyrt skjer der man bor.

Gruffer litt over funksjoner jeg ikke kan i excel, finner vel ut av det sakte og usikkert.

I dag hater jeg også Corona. Dette tærer virkelig på. Det aller verste er at jeg ikke får møte den ferske nevøen min, og at yndlingsonkelen ikke får kommet i konfirmasjonen til eldste.

Frøy skrev:

Kjenner jeg er litt oppgitt på jentungen sine vegne. Skolen hun gikk på er revet og de bygger ny, i den forbindelse er 7 klasser flyttet til en nedlagt skole 1,5 mil unna. De har da delt opp skoleområdet og friminuttene slik at de kun har nærkontakt med sin egen klasse, men hva hjelper det når de ikke følger opp i det de går på bussen? Da setter elevene seg plutselig fritt og det er sjelden plass til at hun får sitte med sin gruppe. Da er jo alle de strenge tiltakene de har i løpet av dagen bortkastet?

Det hadde jeg tatt opp med skole/Fau/busselskapet.

Stor klem til Gaia!

-ea- skrev:

Veldig merkelig, Frøy.

frukt, det er da man er glad for å tilhøre "noe større", borettslag/sameie, når noe potensielt dyrt skjer der man bor.

Gruffer litt over funksjoner jeg ikke kan i excel, finner vel ut av det sakte og usikkert.

Ja, her er det vaktmesteren som ordner og fikser, snakker med forsikringsselskapet osv. Veldig praktisk.
Takstmannen trodde det ville være nok å ta opp gulvet på vaskerommet, men det er jo ikke godt å si før man finner ut hvor feilen ligger.

Møbelbutikker som ikke oppgir lagerstatus eller hvorvidt møbelet er flatpakket eller montert på nettsidene sine

(Jeg må ha en stor kommode, helst i går, og ikke under noen omstendigheter flatpakket).

Det blir mest sannsynlig til at leiligheten må tømmes og jeg må flytte på hotell. Oh happy day! Jeg er ikke så glad i å pakke liksom.

Jeg hater Vigilo!

Sånn, måtte bare få det ut. Og ikke er jeg lærer engang. Stakkars lærere! Makan til halvbakt, rotete og lite brukervennlig program har jeg aldri vært borti i hele mitt liv. Alt er feil. Alt er tre ganger så tungvint som nødvendig, skaper frustrasjon og stjeler tid. Masse funksjoner var ikke ferdig da skoleåret startet opp i fjor, og er det fortsatt ikke i år. For hver minste lille Vigilo-mail fra skolen kommer det gjerne opptil tre varsler på mail. Nei, norsk skole - jeg ønsker ikke å måtte logge meg på med samme sikkerhetsnivå som i hvelvet i Norges bank for å få en link til hvor man kan bestille skolemelk.

Det gikk plutselig opp for meg: Det er altså sånn livet blir nå, på ubestemt tid. Ingen fester og sammenkomster, ingen reiser for å møte de jeg jobber med ansikt til ansikt, ingen feriereiser å glede seg til, ingen turer til garantert sol og varme, ingen klemming på andre enn de aller, aller nærmeste, ikke noe fyll og fjas og fanteri, ingen strategitur med jobben med det første, INGEN FØKKINGS TING!!!!



Sånn. Nå skal jeg legge det til siden en stund. Alt blir bra. Jatta.

Du er ikke den eneste bluen. Vigilo er djevelens verk. 😡😡😡
Nå har SFO gått over til Vigilo også og alt av avtaler der (alt fra fridager, til hjemsendingstidspunkt til når noen skal bli med andre hjem) må nå sendes via meldinger (og så må vi vente på at de leser og godkjenner), mens da de brukte IST kunne vi selv legge inn slikt rett i kalenderen. Det var uendelig mye lettere for både oss og de ansatte.
Noen ganger får jeg tre varsler på epost for én melding på Vigilo, noen ganger får jeg ingen slik at jeg bare tilfeldigvis oppdager at det lå viktig informasjon på Vigilo.

I tillegg irriterer det meg grenseløst at jeg må logge meg inn med bankID hver eneste gang. Er det sensitiv informasjon å lese hva syvende trinn har i lekser og at det går lus på fjerde trinn??? På IST var det brukernavn og passord, enkelt og greit. Med tre barn er det tross alt en god del meldinger og ukeplaner og greier på Vigilo og det gjør det veldig tungvindt.

Polyanna skrev:

Det gikk plutselig opp for meg: Det er altså sånn livet blir nå, på ubestemt tid. Ingen fester og sammenkomster, ingen reiser for å møte de jeg jobber med ansikt til ansikt, ingen feriereiser å glede seg til, ingen turer til garantert sol og varme, ingen klemming på andre enn de aller, aller nærmeste, ikke noe fyll og fjas og fanteri, ingen strategitur med jobben med det første, INGEN FØKKINGS TING!!!!



Sånn. Nå skal jeg legge det til siden en stund. Alt blir bra. Jatta.

Til og med minstemann, som er en veldig positiv fyr, kom i går og sa at han savnet å reise noe sted sammen. Det å gjøre noe sammen som familie, som man kunne glede seg til og nye steder å oppleve. Enda han var den som før sommeren var nesten krampepositiv og gledet seg til hjemmesommer.

Jeg gir meg ikke helt på fester og sammenkomster jeg altså. Vinklubben skal møtes til helga, med alle nødvendige koronatiltak, og det gleder jeg meg til. Den årlige novembermiddagen planlegger jeg også og skal prøvemåle avstander og se om ikke langbord til atten, dekket til tolv, blir innafor. Hvis ikke finner jeg på noe annet. Jeg må ha noe å glede meg til.

Det har gått opp for meg også at det er sånn et ER nå, med avstand og sprit og alt vi ikke kan og alt i uoverskuelig fremtid, og jeg er LEI

Det slo meg i bilen på vei til jobb i morges, om verden noen gang blir den samme, en sånn svart følelse bare

Topp det med sms fra mamma at ei av søstrene hennes har fått kreft, heldigvis ikke tegn til spredning, men. BLÆ!

Verden blir aldri det samme igjen.

Det er derfor jeg fortsatt blir provosert av regnbuer og alt blir bra, for det blir ikke det på lenge.

Nenne skrev:

Jeg gir meg ikke helt på fester og sammenkomster jeg altså. Vinklubben skal møtes til helga, med alle nødvendige koronatiltak, og det gleder jeg meg til. Den årlige novembermiddagen planlegger jeg også og skal prøvemåle avstander og se om ikke langbord til atten, dekket til tolv, blir innafor. Hvis ikke finner jeg på noe annet. Jeg må ha noe å glede meg til.

Samme her Jeg feiret bursdagen min med langbord og 20 gjester. Vinklubben skal snart samles igjen og jeg har fast fredagsvin med en venninne :skål:

Men reiser og jobb er helt pyton 🙁