Charlie skrev:
Men hele tråden bunner jo i om man ville ha en preferanse for babyfrøet. Jeg tenker det er helt naturlig å se for seg et barn, men kjønn og personlighet slik man tror det vil være når det blir født og vokser opp. Jeg tenker at det er en del av prosessen med å knytte seg til barnet. Så kan man tenke at det har med stereotypier og litt av hvert å gjøre. For meg blir den diskusjonen litt som å få kritikk for å ønske seg et friskt barn, fordi man da anses for å diskriminere.
Ja jeg tror folk er livredde for å si noe som kan tolkes dit hen at man ikke er takknemlig for de barna man har, eller for å tråkke noen på tærne, derfor blir det tabu å snakke om sånt. Man kan jo dra det lenger, når noen sier "jeg bryr meg ikke om kjønn, det viktigste er at barnet er velskapt". Hvis ikke barnet er velskapt, hva er det da? Hva er det motsatte av velskapt? Vanskapt? Er barnet uønsket da? "vi er fornøyd bare barnet er frskt" -kan det virke sårende på de som har syke barn? Er syke barn mindre verdt? etc ...
Folk er stort sett glad i de barna de får uansett hvordan de er. Jeg synes ikke det er så farlig om man tenker og fantaserer og ønsker litt hit eller dit, når man går og venter, så lenge det er på et lite alvorlig nivå. I alle fall så lenge man holder det til venninnesnakk og forumdrodling. Sånn type: "Håper barnet arver min tannstilling", eller "håper barnet arver det flotte håret til pappaen", "håper barnet blir like musikalsk som sin mormor" o.l. Det betyr jo ikke at man ikke blir glad i barna hvis de kommer ut helt annerledes, det er jo bare fantasier. Da jeg var lita jente syntes jeg det var så pent med brune øyne (ei jente jeg så veldig opp til hadde det), og tenkte at når jeg ble stor måtte jeg få meg en mann som hadde brune øyne, slik at barna mine kunne få det.

(nå har jeg både mann og barn som er like blåøyd som meg selv, og de er aldeles nydelige hele gjengen

).
Litt på samme nivå er det for meg dette med å ønske seg kjønn. For noen
få stikker det dypere og er mer alvorlig, de blir virkelig skuffet om det blir annerledes. Men for de fleste er det bare litt sånn for moro skyld, hva man ser for seg og hvordan man fantaserer om at det skal være. Litt sånn "Når jeg blir stor skal jeg få to barn, en gutt en jente, og gutten skal være eldst ...

". Også vet man jo at det blir bra uansett, og sannsynligvis helt annerledes enn man tror.