Hvilket kjønn ønsket du helst?

Mener du at der man ser at jenter som gruppe velger eller oppfører seg annerledes enn gutter som gruppe så er det utelukkende pga miljø og påvirkning utenfra og at kjønn ikke har noen som helst påvirkning?

Vi har helt klart fått "en av hver" til tross for at de er gutter begge to.

Myria skrev:

Mener du at der man ser at jenter som gruppe velger eller oppfører seg annerledes enn gutter som gruppe så er det utelukkende pga miljø og påvirkning utenfra og at kjønn ikke har noen som helst påvirkning?

Jeg tror det i veldig stor grad handler om miljø.

For å snu det på hodet: Hva mener du er valg eller oppførsel som bunner i kjønn?

Og nå er det jo som regel ikke en gruppe barn man går med i magen. Det er ett individ. Som bør kunne starte livet uten at man har for mange meninger om hva det foretrekker og hvordan det kommer til å oppfører seg.

noen skrev:

- jeg skjønner ikke dette med mindre man er veldig opptatt av om barnet har utover- eller innovertiss. For alternativet er jo at man har en del oppfatninger av hva jenter er og hva gutter er, og det er da forferdelig gammeldags.

Jeg kan forstå det ift. nysgjerrighet på utvikling, hvordan pubertet arter seg ulikt og sånn. Også i forhold til en selv; ville jeg oppdratt en jente anderledes enn jeg har oppdratt sønnen min, f.eks? Sånne ting er jo både interessante og nyttige å tenke over. Hvordan ville en jente med mine og Høvdingens gener se ut?

Jeg ville selvfølgelig tenkt det samme om en eventuell gutt til, men det at noe er anderledes enn det man har og er vant til, trigger slike tanker lettere vil jeg tro.

Jeg ser av svarene på undersøkelsen er i tråd med noe jeg leste i Kamille for et par år siden. Norske jenter/damer ønsker seg jenter, noe som ikke er i tråd med det resten av verden ønsker. Hvorfor er det slik egentlig? Forskning viser at dersom norske par har 2 gutter, så er de mer tilbøyelig til å få barn nr. 3 til forskjell for de som har to jenter eller en av hver. Hvorfor? Jo, fordi det ofte er damen/jenta som har det siste ordet når det gjelder antall barn, og norske jenter vil ha minst ei jente selv.

Selv har jeg 2 gutter og ei jente. Må være så ærlig å si at da jeg ble gravid første gang, så ønsket jeg meg ei jente. Jeg var da så heldig å få en av hver, fikk m.a.o tvillinger. Da jeg ble gravid igjen ønsker jeg meg vel egentlig innerst inne ei jente, men fikk en gutt. Helt greit selvfølgelig, og det kunne jo nå aldri vært annerledes.

Jeg tror kjønn har noe å si for valg og oppførsel, men forskjellene går ikke på utovertiss/innovertiss, men at hormoner har noe å si er jeg sikker på. Selv om jeg mener det har betydning blir det feil å bruke det som bås.
Variasjonene er store og miljøpåvirkningen er sterk.

Myria skrev:

Mener du at der man ser at jenter som gruppe velger eller oppfører seg annerledes enn gutter som gruppe så er det utelukkende pga miljø og påvirkning utenfra og at kjønn ikke har noen som helst påvirkning?

Kjempediskusjon!

Jeg er temmelig overbevist om det ikke kan være bare det ene eller det andre, men noen prosentdeling begir jeg meg ikke inn på.

Man kan jo se hvor mye kjønnsrollene har forandret seg på bare noen tiår. Det er jo ikke så mange tiårene siden man ikke hadde noe tro på at menn kunne gi tilstrekkelig omsorg til et barn. Eller at kvinner kunne mene noe særlig vettugt og politikk og krig og fred og sånn.

Og dette med å ønske seg en jente fordi man antar at man vil ha et følelsesmessig nærere forhold til henne og hennes barn enn til en sønn og hans barn, mener jeg er et eksempel på et foreldet syn på hva de ulike kjønnene er kapable til. Her i huset ser vi forandring på kun én generasjon - mannen min (født tidlig på 70-tallet) hadde ikke noe sælig til følelsesspåk da vi møttes (det skyldes nok en blanding av familiekultur og gammeldagse kjønnsrolleforventninger), mens guttene våre snakker om følelsene sine på en så kompetent måte at vi strever med å holde samme nivå selv. Det er så fint å se at dagens gutter og jenter har veldig mye videre kjønnsroller enn bare for ralativt kort tid siden og fremdeles har vi mye å gå på.

Jeg tenker at det ikke er så svart/hvitt i allefall, og at det er mye som påvirker hvordan man blir, og at kjønn er endel av det.

Jeg husker jeg en gang leste om et studium som viste at voksne oppførte seg annerledes overfor en baby ut fra om de fikk vite at det var en gutt eller en jente. I en ideell verden kan man jo ønske at ingen, hverken en selv eller andre, setter barnet i bås eller begrenser det basert på kjønn, og jeg synes det er viktig at man er bevisst på dette og hvordan man oppfører seg mot barna sine og de valg de tar, men jeg mener det er naivt å tro at man er helt fritatt fra å tenke og oppføre seg annerledes mot barn basert på kjønn. Det kan være alt fra enkle ting som at man ikke kjøper rosa drikkeflaske til sønnen sin, eller at ballett ikke føles som en like naturlig fritidsaktivitet for en gutt som for ei jente osv.

Det er garantert endel biologi, bare se på dyrene. Men jeg synes man feiltolker litt hvilke egenskaper man skal tillegge de biologiske forskjellene, det blir jo ofte brukt som argument at siden det beviselig er forskjeller betyr det at det er riktigst at kvinner tar seg av husarbeid. Som om det er noen link mellom kvinners mulige biologiske fortrinn når det kommer til babyer og å påta seg alt husarbeid for resten av livet? Det er svært lite i vårt samfunn som passer å sette i kjønnsbåser ut fra et steinalderperspektiv.

Men helt uavhengig av det skjønner jeg godt at man vil prøve å ha begge kjønn i hus. Helt uavhengig av hva som er biologi og hva som er miljø er det ulike manns- og kvinnekulturer ennå, og det er ganske ulike jente- og gutteaktiviteter og ulike oppvekster. Mye er overraskende kjønnsdelt, en god del er mer kjønnsdelt idag enn da jeg vokste opp. Selv om man ikke kan forvente noe spesielt med tanke på personlighet eller hvem man går best sammen med på grunnlag av kjønn er det på sett og vis to ulike opplegg.

meisje skrev:

Mangler alternativet, betyr ingenting, like glad uansett kjønn

Blondie skrev:

Spiller det ikke noen rolle at man ikke hadde noe spesielt ønske?

ikke i denne spørreundersøkelsen som er en spinn off fra en annen tråd. Jeg ville bare finne de som hadde preferanser, ikke de som det ikke spilte noen rolle for. Hadde jeg i tillegg hatt med det alternativet så er jeg helt sikker på at flere hadde svart at det ikke spilte noen rolle i stedet for å velge et av alternativene i pollen.

Jeg ønsket gutt først. Rett og slett fordi jeg var redd for å få en blonde-dolle-jente Vel, helt til venninnen min sa: "Men det er jo du som skal kle henne, og får hun blonder og whatnot i gave, så trenger du fortsatt ikke å kle på henne det" Og en snuppe ble det, så da ønsket jeg meg en gutt som nr. 2, siden vi hadde jente. Og gutten kom. Med nr. 3 så spilte det faktisk ingen rolle, siden vi hadde en av hver. Dog synes jeg vel at det er mye skit med jenter, konflikter og oppvekst, så det var helt greit at det ble gutt

Jeg ønsket meg veldig en av hvert kjønn - rett og slett fordi jeg syntes det virket spennende å få oppleve begge deler. Og jammen er det forskjell - i hva de er opptatt av, hvilke typer samtaler vi har, hvilke barn de har på besøk, hvordan bursdagene fortoner seg, hvilke aktiviteter de går på, hvilke skoleting de liker best, osv.

Hva er kjønn og hva er personlighet? Vet ikke - men etter å ha vært med å oppdra noen hundre barn de siste årene i skoleverket, er jeg helt sikker på at noe av det er kjønn.

Hadde jeg fått tre av en type, hadde jeg helt sikkert vært strålende fornøyd, men jeg nekter å ha dårlig samvittighet fordi jeg i utgangspunktet ønsket meg å få oppleve begge deler.

oslo78 skrev:

Hva er kjønn og hva er personlighet? Vet ikke - men etter å ha vært med å oppdra noen hundre barn de siste årene i skoleverket, er jeg helt sikker på at noe av det er kjønn.

Vel, nå er ungene temmelig gjennomsosialiserte når du får fatt i dem, da.

oslo78 skrev:

Hadde jeg fått tre av en type, hadde jeg helt sikkert vært strålende fornøyd, men jeg nekter å ha dårlig samvittighet fordi jeg i utgangspunktet ønsket meg å få oppleve begge deler.

Jeg har tre av en type (dog ganske ulike) og jeg nekter å ha dårlig samvittighet for å synes det er helt perfekt. Heller ikke at jeg aldri har ønsket meg en av hver.

Før jeg ble gravid så jeg for meg blonde gutter med blå øyne. Første ble jente som ikke er der minste blond eller blåøyd. Jeg er så praktisk av meg at jeg ønsket to av samme kjønn, og det ble det.

oslo78 skrev:

Jeg ønsket meg veldig en av hvert kjønn - rett og slett fordi jeg syntes det virket spennende å få oppleve begge deler. Og jammen er det forskjell - i hva de er opptatt av, hvilke typer samtaler vi har, hvilke barn de har på besøk, hvordan bursdagene fortoner seg, hvilke aktiviteter de går på, hvilke skoleting de liker best, osv.

Hva er kjønn og hva er personlighet? Vet ikke - men etter å ha vært med å oppdra noen hundre barn de siste årene i skoleverket, er jeg helt sikker på at noe av det er kjønn.

Jeg har tre av samme kjønn og jammen er det forskjell- i hva de er opptatt av, hvilke typer samtaler vi har, hvilke barn de har på besøk, hvordan bursdagene fortoner seg, hvilke aktiviteter de går på, hvilke skoleting de liker best, osv.

Hva er kjønn og hva er personlighet?
Jeg er sikker på at det er personlighet.

Jeg har fire av en sort. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg nok valgt å få annenhver, men det vil vel alltid være sånn at de barna man har er perfekte som de er? Det må da være helt greit å ønske seg å prøve begge deler eller en gitt rekkefølge eller et gitt kjønn så lenge man ikke vil bytte bort de barna man har eller favoriserer den ene med riktig kjønn noe veldig (det synes jeg enkelte damer gjør nemlig, det er akkurat som om aktiviteter og tid med gutten i familien ikke har noen verdi). Og så lenge man ikke argumenterer for at andre skulle ønske å bytte ut den ene ungen sin.

Guava skrev:

Jeg har tre av samme kjønn og jammen er det forskjell- i hva de er opptatt av, hvilke typer samtaler vi har, hvilke barn de har på besøk, hvordan bursdagene fortoner seg, hvilke aktiviteter de går på, hvilke skoleting de liker best, osv.

Hva er kjønn og hva er personlighet?
Jeg er sikker på at det er personlighet.

Men er du sikker på at det ikke hadde vært enda større forskjeller om de hadde vært av forskjellig kjønn?

Jeg kan ikke være sikker på hva som er hva siden jeg har av begge kjønn, du kan ikke være sikker på hvordan det hadde vært å ha av begge kjønn.

Jeg føler her inne at det blir sett på som dumt å ønske seg en av hver mens idealet er å ikke ha noen preferanser. Å ikke ha preferanser er muligens det aller mest ideelle, men jeg er ikke med på at å ha ønsker er så negativt som jeg av og til føler det framstilles som her inne.

Guava skrev:

Jeg har tre av samme kjønn og jammen er det forskjell- i hva de er opptatt av, hvilke typer samtaler vi har, hvilke barn de har på besøk, hvordan bursdagene fortoner seg, hvilke aktiviteter de går på, hvilke skoleting de liker best, osv.

Hva er kjønn og hva er personlighet?
Jeg er sikker på at det er personlighet.

Det som er litt morsomt er at de som har ulikt kjønn på ungene sine gjerne gir kjønn skylda for forskjellene, mens jeg tenker mer på nummer i rekka, gener og personlighet.

Likevel er jeg ganske sikker på at det er forskjeller mellom grupper menn og kvinner som skyldes hormoner. Bare se på dyr, det er forskjell på å ha hannhunn og tispe, hingst eller hoppe.

oslo78 skrev:

Hva er kjønn og hva er personlighet? Vet ikke - men etter å ha vært med å oppdra noen hundre barn de siste årene i skoleverket, er jeg helt sikker på at noe av det er kjønn.

Unger i alle kulturer blir jo sosialisert inn i kjønnet sitt da.