Divine skrev:
Jeg hadde ikke endret mine reiseplaner bare fordi barnet mitt var bedt i bursdag. Og for min del er det ikke verre at søndagen blir oppstykket enn at andre dager blir det. På søndager kan faktisk litt "oppstykkethet" være ganske kjærkomment.
Jeg syns det er lettere og mer praktisk å levere barnet direkte fra barnehagen til bursdag. Da er vi på farten allerede, og om vi stikker innom og leverer på et annet sted på hjemveien så føles ikke dagen oppstykket av den grunn.
Og jeg setter da altså ikke særlig pris på at søndagen min blir oppstykket. Den vil jeg ha fri, sånn at vi kan gjøre det vi har lyst til. Jeg syns det er vanskelig å velge bort bursdager fordi det er viktig både for bursdagsbarnet, for mitt barn og for klassemiljø / vennskap at man både inviterer og deltar.
På skolen spesielt er det med bursdager et stadig tilbakevendende tema, og de fleste er enige om at man enten inviterer hele klassen, eller alle av samme kjønn, osv. Men hva hjelper det, hvis de som blir invitert ikke kommer?
F.eks vet jeg om ett barn som sliter og har slitt helt siden barnehagen med at "alle" helt tilfeldigvis (?) velger bort dette barnets bursdag. Da "må" de alle sånne viktige ting som å besøke bestemor. Jeg syns i bunn og grunn at bursdagsinvitasjoner nesten er en forpliktelse for mottageren. Man skal ha ganske god grunn for å ikke komme.
Man kan jo også bli fristet til å slutte å be de som ikke kommer likevel, men da blir det jo ramaskrik over det.