Gruffetråden #2

Lager modell til juleverkstedsaktiviteter for 2. trinn. De superlekre og søte glittergipsenglene med ståltrådføtter ser foreløpig ut som lugubre peniser. Vurderer om jeg kan sette ungene i gang med denne aktiviteten, og håper maling, glittervinger og englekroner vil gjøre susen...

Morgengretten unge. Igjen. Har gruffet noen ganger over det.

Også vil jeg gruffe over at jeg er så lat. Og latere blir jeg av å ikke ha fast jobb heltid.

Klør fortsatt. Nå rundt venstre ankel og under høyre fot. Da jeg våknet på aremene, deretter lår og legger. Jeg blir gal.

Livet! Instanser! Økonomi!

Samlivsbrudd, ja. Ikke for pyser.

Jeg er sur! Fordi andre gjør at jeg må gjøre en jobb dobbelt. Idiot!

Blånn skrev:

Klør fortsatt. Nå rundt venstre ankel og under høyre fot. Da jeg våknet på aremene, deretter lår og legger. Jeg blir gal.

Det skjønner jeg godt. Jeg driver av og til og klør meg til blods uten at jeg merker det før det svir når jeg vasker meg. Særlig rett over ørene fram mot panna.

Vurdering av tekster

Blånn skrev:

Klør fortsatt. Nå rundt venstre ankel og under høyre fot. Da jeg våknet på aremene, deretter lår og legger. Jeg blir gal.

Vet du HVA du klør av, Blånn?

At yngste igjen er vablete og klør. Regner med det er elveblest, men finner ikke årsaken.

Billa skrev:

Vet du HVA du klør av, Blånn?

Aner ikke. Har ikke spist noe jeg ikke pleier. Var tørr i huden, men en grundig runde med smøring hjalp ikke. Ikke dusj med lett skrubb og fuktighetskrem heller. Men, mannens allergipiller ser ut til å ha dempet kløen. Det er verst når det klør under fotbladene.

Litteratur lister. Jeg HATER litteraturlister. Det kan da umulig spille noen rolle om boktittel kommer i kursiv eller om årstall for utgivelse står i parantes, så lenge alt er med

Blånn skrev:

Aner ikke. Har ikke spist noe jeg ikke pleier. Var tørr i huden, men en grundig runde med smøring hjalp ikke. Ikke dusj med lett skrubb og fuktighetskrem heller. Men, mannens allergipiller ser ut til å ha dempet kløen. Det er verst når det klør under fotbladene.

Er det utslett? Blir det verre når du er varm? Ikke for å freake deg ut, men har du tenkt på skabb? Det gir en intens kløe. Hvis det ikke gir seg synes jeg du burde dra til legen - det er slitsomt å ikke få slappe av.

Pårørendekurs med rusten empati. I vår familie på 4 har vi nå 1 med psykisk lidelse A, 1 med fysisk lidelse B, og 1 med fysisk lidelse C. Av og til, når jeg møter folk som bare har en person med enten a, b eller c i familien, strever jeg med å opprettholde et sympatisk ansikt når de forteller om hvor vanskelig det er. Ting som de opplever som kjempevanskelige, er bare uvesentlige detaljer i vårt liv. Jeg prøver å fokusere på vi er heldige som klarer å takle mye, men det er noen ganger vanskelig å ikke høre det som sutring. Kanskje fordi jeg ikke har anledning til å grave meg ned i hvor fæle detaljene egentlig er, fordi da hadde hele hverdagen vår kollapset.

Billa skrev:

Er det utslett? Blir det verre når du er varm? Ikke for å freake deg ut, men har du tenkt på skabb? Det gir en intens kløe. Hvis det ikke gir seg synes jeg du burde dra til legen - det er slitsomt å ikke få slappe av.

Ha, ha, du er tredje som foreslår skabb. Ikke noe utslett og nesten ikke kløe etter at jeg tok allergimedisin. Og lege er på listen hvis det tar seg opp igjen etter at virkningen av tabletten gir seg.

Blånn skrev:

Ha, ha, du er tredje som foreslår skabb. Ikke noe utslett og nesten ikke kløe etter at jeg tok allergimedisin. Og lege er på listen hvis det tar seg opp igjen etter at virkningen av tabletten gir seg.

Datteren min fikk det i russetiden. Utslettet kom etterhvert. Hun klødde etterhvert så intenst på natta at hun ikke fikk sove.

Blånn skrev:

Ha, ha, du er tredje som foreslår skabb. Ikke noe utslett og nesten ikke kløe etter at jeg tok allergimedisin. Og lege er på listen hvis det tar seg opp igjen etter at virkningen av tabletten gir seg.

Kløen under en skabbinfeksjon (og all annen insektskløe for den saks skyld) er kroppens forsvarsverk som jobber, og det er naturlig at det dempes med antihistaminer 🙂 . Utslettet kommer ikke med en gang, dette er parasitter som bor nede i huden.

Det er MYE av skabb om dagen, i alle aldre og hos alle slags folk - og det viser seg jo også når du allerede har fått tips fra flere. Uansett, GOD BEDRING 🙂

gajamor skrev:

Pårørendekurs med rusten empati. I vår familie på 4 har vi nå 1 med psykisk lidelse A, 1 med fysisk lidelse B, og 1 med fysisk lidelse C. Av og til, når jeg møter folk som bare har en person med enten a, b eller c i familien, strever jeg med å opprettholde et sympatisk ansikt når de forteller om hvor vanskelig det er. Ting som de opplever som kjempevanskelige, er bare uvesentlige detaljer i vårt liv. Jeg prøver å fokusere på vi er heldige som klarer å takle mye, men det er noen ganger vanskelig å ikke høre det som sutring. Kanskje fordi jeg ikke har anledning til å grave meg ned i hvor fæle detaljene egentlig er, fordi da hadde hele hverdagen vår kollapset.

Jeg har kjent litt på den jeg og, men har faktisk klart å snu litt. Alle har sitt og alle skal få lov til å ha sine følelser rundt det. Selv om jeg/vi kanskje står i noe som er mye verre så betyr ikke det at andres problemer ikke er reelle for de, og like vanskelig.

Det er vanskelig altså og jeg klarer ikke alltid å tenke sånn, men mye oftere nå enn før.

Du skal uansett få lov til å gruffe over det.

Forstår godt at det er vanskelig å la de fornuftige tankene om at alle skal få lov til å ha det vondt med det de sliter med, selv om de ikke har vunnet konkurransen om å ha det verst, vinne over følelsen av at "det der er da ingenting".

Polyanna skrev:

Forstår godt at det er vanskelig å la de fornuftige tankene om at alle skal få lov til å ha det vondt med det de sliter med, selv om de ikke har vunnet konkurransen om å ha det verst, vinne over følelsen av at "det der er da ingenting".

Ja, min stemor måtte rett og slett slutte å jobbe på barneavdelingen (var hjelpepleier) etter at barnet hennes hadde leukemi. Hun greide ikke å forholde seg til foreldre som var bekymret for mandeloperasjoner og benbrudd, når hun selv hadde vært igjennom en periode der hun ikke visste om hennes eget barn kom til å overleve. Hun følte at hun ikke lenger greide å gjøre en god nok jobb med å ivareta pårørende, så hun begynte å jobbe på sykehjem i stedet.

Jeg stod opp med et hovent, rødt kløende øye idag og har ikke legetime før imorgen etttermiddag. :sutre: