Ville du jobbet mindre hvis du kunne?

Adrienne skrev:

Jeg kunne glatt ha gjort det nå, både ut i fra type jobb og både min personlige økonomi og familiens økonomi. Men jeg gjør det ikke, og det er fordi jeg vet at den ekstra tiden bare ville blitt "sølt" bort, samt at jeg liker jobben min og kollegaene mine litt for mye til at jeg vil gjøre mindre av det.

Samme her. Og jeg funker bedre når jeg har det litt travelt.

Bille skrev:

Samme her. Og jeg funker bedre når jeg har det litt travelt.

Det er et godt poeng. Jeg får aldri gjort så lite som når jeg har lite å gjøre.. Og selv om jeg hater stress, så trenger jeg nok det ekstra giret for å føle at jeg presterer og lever.

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja definitivt!

- Hvor mye ville du jobbet?
Helst 60, men realistisk sett 80%

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Trening, fjellturer, besøk til familie og venner, mer tid med ungene

- Hva måtte prioriteres bort?
Klær og interiør. Vant til å kjøpe det jeg har lyst på ( til en viss grad selvfølgelig)

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Stllingen min krever tilsyedeværelse. Hadde jeg trumfet gjennom 80% stilling hadde jeg nok likevel jobbet 100 men fått betalt 80.

Nei, jeg syns det er helt greit å jobbe 100%, og jeg vet at om jeg hadde jobbet redusert så hadde jeg sikkert bare sett på tv og surfet på nett. Jeg er alene med 2 barn og har uansett ikke råd til å redusere arbeidstiden, men jeg hadde ikke gjort det selv om det hadde vært økonomisk mulig.

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Tja. Jeg har muligheten, men søker meg ikke ned i stilling. Jeg tipper at jeg hadde jobbet like mye som nå likevel, men mer hjemmefra og med mindre lønn.

- Hvor mye ville du jobbet?
Jeg kunne tenkt meg en fridag i uken, sånn av og til. I alle fall i de periodene jeg har 50-60 timers uker og er bånnsliten.

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Søvn, tror jeg. Jeg sliter med søvnen når jeg blir stresset og sliten, kroppen finner ikke ro. Og så ville jeg ha lest mer, og hatt egentid.

- Hva måtte prioriteres bort?
Overforbruket vårt. Vi reiser mye, så vi måtte nok ha kuttet på reisefronten.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Jeg liker jobben min, jeg liker kollegaene mine og jeg liker å jobbe. I tillegg liker jeg å ha en OK økonomi.

Jeg kunne godt ha jobbet mindre. Ville brukt tiden på ungene mine, laget orntlige middager i hverdagen, og kanskje hatt det litt ryddigere rundt oss. Det blir desverre aldri særlig ryddig og rent hjemme hos oss. Har fem unger, mann som jobber i Stavanger, jeg jobber fulltid hvor jeg forlater hjemmet Kl. 7.30 og er hjemme 16.30- 17.00 og må bruke 2- 3 timer på å planlegge morgendagen hver kveld. Tre av ungene skal følges opp med lekser og to aktiviteter hver.

Jeg hadde verken kjedet meg eller følt at jeg.sølte bort tiden. Jeg er aktiv hele tiden uansett om jeg har ferie/ fri eller jobb. Sittet såvidt ned for å spise middag.

Jeg er glad i jobben min. Men jeg elsker helgene. Da er jeg nesten kun tilgjengelig for ungene mine(og vennene deres). Vi hadde helt klart klart oss med lavere inntekt, og det hadde vært positivt i forhold til forbruk og miljø. Det er nok mest stolthet og forventninger fra samfunnet som gjør at jeg jobber fulltid. Og så er jeg redd for å tape pensjonspoeng.

Jeg har jobba 80 % siden eldstemann blei født for fire år siden. Det skulle bare være et år, men så fikk vi nummer to som heller ikke sov om natta, og så nummer tre, så nå skal jeg nok jobbe litt redusert et par år til. Tariffavtalen gir full pensjonsopptjening for permisjon i forlengelse av foreldrepermisjon i inntil tre år. Den ekstra dagen (som ikke nødvendigvis er en hel dag - det kommer an på når jeg har undervisning) brukes til å sove og jobbe, slik at jeg slipper å jobbe så mye helg. Noen 60-timersuker blir det likevel, men jeg får unna mer mens ungene er i barnehagen, og det er veldig kjekt når de har det med å våkne gjennom kvelden og natta. Alternativet for meg hadde vært å kræsje fullstendig, det holdt hardt som det gjorde i 2013. Da lå jeg på rundt 40 timer i uka i 80 % stilling og sov maks fire timer i døgnet. (7,5-timersdagen til KS høres altså kjekt ut, det bare er ikke praktisk gjennomførbart.)

Jeg skulle gjerne ha jobba 60-70 %, da hadde jeg hatt tid til å gjøre jobben skikkelig, ikke bare brannslukke bestandig, OG få litt aleinetid hjemme mens skokken var i barnehagen. Jeg burde gitt dem kortere dager også, men hittil har det vært viktigere å holde hodet over vannet sjøl. Det som stopper meg fra å jobbe enda mindre er økonomi på kortere og lengere sikt, jeg vil ha noe å leve av som pensjonist også. I tillegg liker jeg jo jobben min veldig godt, og 2-3 klasser må man i alle fall ha, skal det være gøy!

Jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe redusert. Men jeg kunne tenkt meg å jobbe konsentrert. F.eks. 12-timersdager en uke og en uke fri, eller noe sånt.

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Nå har jeg akkurat begynt å jobbe etter endt studie, jobber 100 %, og det er helt greit. Det er en stor fordel å være på jobb hver dag synes jeg, i alle fall i den posisjonen jeg er i nå, det er mye å sette seg inn i og ekstrem mye å gjøre. Ville uansett aldri jobbet mindre enn 80 %.
Min jobb har ingen fleksitid, så akkurat det savner jeg.
Samtidig er ungene ikke lenger veldig små så noe begynner jo å bli litt lettere.

- Hvor mye ville du jobbet?
80%

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Tja, en rolig dag, og antageligvis bare suset den bort med litt husarbeid, shopping og slikt.

- Hva måtte prioriteres bort?
Det hadde gått ut over økonomien vår, og det ønsker jeg ikke nå etter mange år som student. Jeg trenger også å opparbeide meg pensjon.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Økonomi, pensjon, ønske om å komme inn i yrket.

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?Ja det ville jeg gjerne ha gjort.
- Hvor mye ville du jobbet? KUnne gjerne tenkt meg å jobbe 8-15 som nå men hatt en fridag i uken i tillegg.
- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
husarbeid, daglige syssler, videreutdanning, sosialt samvær, trening
- Hva måtte prioriteres bort?
eget hus, egen bil og gud vet hva annet..
- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene? Jeg liker å kunne betale regningene mine.

rine skrev:

Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.

Meget godt sagt. Nyere forskning fra SSB viser faktisk at det ville vært bedre på veldig mange måter om den normale arbeidsdagen i Norge var 6 timer. Forbruket ville gått ned, mijøet ville blitt bedre som en følge av dette og folk med nedsatt arbeidsevne ville hatt mye lettere for å komme inn på abeidsmarkedet og holde seg der. OG færre ville falt ut av arbeidslivet pga utbrenthet og livsstilssykdom. Kan sende en lenke til den ssb- rapporten.

Jeg har vært 30% ufør i åtte år, og det er vanskelig å jobbe redusert uten å dette utenfor ifht. møter og ting som må gjøres. Nå jobber jeg i videregående skole, det er litt enklere, fordi jeg jo får antall undervisningstimer basert på prosent stilling. Men - skal jeg liksom bare være der halvparten av planleggingsdagene? La være å møte på planleggingsdager som legges til dager jeg ikke jobber? Det blir alltid en del ekstra når man jobber redusert.

Siden grunnen til at jeg er 30% ufør er fysisk så merker jeg godt at jeg er aleinemor, og jeg er veldig sliten og med mere smerter. Hadde jeg hatt økonomien til det hadde jeg jobbet 50%. Jeg gjør det tre måneder i høst, som en investering i helsa og fordi jeg trenger å spre vårens jobb litt utover i tid på eget initiativ. Jeg hadde brukt tiden på å hvile, og trene og behandling.

Jeg har jobbet godt over 100% de siste årene, og det er for mye. Jeg ønsker meg en jobb med 100% stilling, det hadde passet perfekt. Tiden til overs hadde jeg brukt på å være mer tilstede for ungene, familie og venner.

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja, helst kortere dager. Har turnusjobb og syns det er fryktelig tungt innimellom.

- Hvor mye ville du jobbet?
Kunne tenkt meg å jobbe hver dag, men kortere dager. Og på dagtid mandag til fredag, det hadde vært helt perfekt.

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Mer tid med ungene, husarbeid, stresse ned

- Hva måtte prioriteres bort? Lite

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Jeg kan ikke be om redusert stilling i form av kortere dager, kutte ut kveldsvaktene eller helgevaktene mine på grunn av at det betyr at noen andre må gå mine vakter, og det ville økt arbeidsbelastningen deres.

Nei, eller i perioder ja. Men jeg elsker friheten og fleksibiliteten jeg har i jobben min. I perioder er det fryktelig mye, men det gir meg veldig mye frihet i andre perioder.

Samtidig, skulle jeg hatt mer fritid så måtte det bli for å kunne dyrke mine egne interesser mer.

-ea- skrev:

Jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe redusert. Men jeg kunne tenkt meg å jobbe konsentrert. F.eks. 12-timersdager en uke og en uke fri, eller noe sånt.

Det kunne jeg også tenkt meg.

Cumulus skrev:

Meget godt sagt. Nyere forskning fra SSB viser faktisk at det ville vært bedre på veldig mange måter om den normale arbeidsdagen i Norge var 6 timer. Forbruket ville gått ned, mijøet ville blitt bedre som en følge av dette og folk med nedsatt arbeidsevne ville hatt mye lettere for å komme inn på abeidsmarkedet og holde seg der. OG færre ville falt ut av arbeidslivet pga utbrenthet og livsstilssykdom. Kan sende en lenke til den ssb- rapporten.

Hmmm. Jeg kjenner etter hvert ganske mange som har gått på en smell i jobben, men jeg tror ikke jeg kjenner noen som har blitt utbrent av en ordinær 8-16-jobb. Samtlige jeg kjenner som har slitt med utbrenthet har enten jobbet langt over 100 stilling, eller har hatt ekstraordinær belastning hjemme i form av barn med spesielle behov, syke foreldre eller lignende.

Jeg kjenner mange som har blitt utbrent av ganske så ordinære jobber.

Jeg er for alle praktiske formål 100% alenemor og jeg jobber 100% med halvtimes reisevei hver vei. Jeg innser at trening (på senter) utgår og at egentid er en luksus jeg svært sjelden kan nyte. Jeg har hatt en mighty slitsom vår av ulike årsaker og var tre uker 50% sykemeldt da det var på det verste. Men til og med da var jobben pusterommet og ikke der jeg hadde behov for å kutte, egentlig. Det var bare der jeg hadde muligheten til å kutte.

Blir man utbrent i en vanlig 8-16 jobb, så har man enten en ekstremt slitsom/vanskelig jobb fysisk og/eller mentalt, eller så er det noe annet utenfor jobben som gjør at en blir syk. Jeg nekter å tro at det finnes friske mennesker som blir utbrent av å jobbe 7.5 timer til dagen.

At vanlige mennesker med 7.5 timers dager kan bli syke tviler jeg ikke på. Men utbrente?

Cumulus skrev:

Kan sende en lenke til den ssb- rapporten.

Hadde vært veldig interessant om du bare la inn lenke i tråden, så kunne jo alle som ville ha sett på den. 🙂