Har koronaen medført noe som helst positivt for deg?

Hjemmekontor for Izzi-mannen har gjort at han kan bistå meg i langt større grad enn når han er på kontoret. Det har vært livsnødvendig det siste året da jeg har mistet praktisk bistand. Orker ikke å tenke på hva som skjer når alt er tilbake til normalen. Og det i seg selv er sykt å tenke på. Det er mange andre positive ting også, og jeg er normalt sett ekstremt dyktig på å se de tingene og sette pris på de, men akkurat nå så er det veldig vanskelig, men det har ingen verdens ting med corona å gjøre - og det er jo faktisk en positiv ting.

Det er utrolig deilig at mannen er hjemme så han ikke bruker 1 time reisevei hjem fra jobben. Før var jeg alltid alene til 17.30.

Det er mye mindre stress med jobben å ha møter på nett, slipper å bruke tid på å reise og å sitte i unødige møter. Jeg blir MYE mindre sliten av møter på nett. Jeg har funnet ut at jeg bruker mye energi i personlige møter med andre, og at jeg klarer å jobbe mye mer når jeg ikke må treffe andre som jeg føler suger energi. På jobben er det en del mennesker jeg faktisk er glad for å slippe å se... og når jeg trenger å diskutere saker har jeg funnet ut at jeg lettere konsentrerer meg om viktige ting som blir sagt når jeg bare lytter i telefonen enn å treffe mennesket som prater. Veldig viktig lærdom.

Det jeg savner er derimot de uformelle treffene på jobb, der man småprater med folk som GIR energi. Har vel rett og slett lært meg forskjellen mellom hva og hvem som gir og tar energi. VIKTIG lærdom.

Synes også det har vært lettere at ikke alle vennene til barna er booket opp med aktiviteter. Dette har jeg nemlig følt på at er kjipt når mine egne barn ikke vil gå på aktiviteter. Nå er alle i samme båt. Står litt på slalom sammen, går turer. Føler fritiden er med som på 70-tallet.

Føler at livet mitt er som før. Jobber på jobben, ikke noe hjemmekontor. Sparer ingen penger fordi jeg aldri har brukt noe på å reise.

Eneste konkrete pluss-greia er at en haug med møter ang fritidsinteressen min kunne tas hjemmefra, istedet for å kjøre én time for å møte representanter fra andre deler av fylket. Var litt stress under forrige runde med nominasjonsarbeid, å alltid kjøre så langt for å ha møter.

Nei. Dette har vært det tøffeste året noensinne for både barna og meg. Og det sier sitt når det de siste femten årene har vært noen reale motbakker.

Det har vært mange utfordringer som krever fleksitid, og hjemmekontor har nok gjort det slik at jeg ikke har slitt meg ut. Når ting faller på plass hjemme, så hilser jeg rn vanlig kontorhverdag velkommen. Nå får jeg gjort det jeg skal på jobb og klarer også hjemme.

For meg var 2019 fremdeles langt, langt verre enn 2020. Det sier jo mest om 2019. Og nå ligger 2021 an til å bli verre enn 2020. Så får jeg rangere på nytt i slutten av året.

Jeg er blitt mye mer dyktig til å jobbe med dokumenter som andre også skal jobbe i, og til å skjønne sharepoint og teams. Men jeg tror det er det hele...

Jeg har fått en pause for å kjenne på hva som er viktig.

Jeg er blitt flinkere til å ikke planlegge så langt frem, men leve her og nå. Gjøre det beste ut av hver dag.

Mer bevisst i hva som gir meg energi, og hvilke mennesker jeg trenger i livet mitt.

Jeg har fått pusset opp tre rom jeg ikke hadde tatt ellers, tror jeg.

Fått god polstring på rompa, sånn at da jeg falt på isen i vinter, så slo jeg meg ikke så ille som jeg kunne gjort.

Polyanna skrev:

Fått god polstring på rompa, sånn at da jeg falt på isen i vinter, så slo jeg meg ikke så ille som jeg kunne gjort.

Skikkelig silver lining

Koronaen gjør at jeg ikke går glipp av så mye når jeg er langtidssykemeldt. Det er lite som skjer uansett, både med jobbreiser og konferanser og av sosiale ting på fritiden. Og det er lettere for meg å holde kontakt med jobb og følge med på det som skjer siden alt av møter går digitalt, jeg kan bare logge meg på hjemmefra de dagene jeg har overskudd til det. Pluss at nettverket mitt generelt har vært mer tilgjengelig for hjelp og støtte for meg enn de ville vært i en normalsituasjon, siden så mye er avlyst. Absolutt beste timing ever!

Jo! Jeg har kunnet delta på et par kongresser som ble digitale - fordi de ble digitale og var tilgjengelige i 6 uker. De foregår vanligvis live i utlandet, og jeg hadde ikke kunnet dra.

Polyanna skrev:

Fått god polstring på rompa, sånn at da jeg falt på isen i vinter, så slo jeg meg ikke så ille som jeg kunne gjort.

Haha, ja! Jeg er bedre rustet til dårligere tider, som mormor så pent ville sagt.

Miromurr skrev:

Koronaen gjør at jeg ikke går glipp av så mye når jeg er langtidssykemeldt. Det er lite som skjer uansett, både med jobbreiser og konferanser og av sosiale ting på fritiden. Og det er lettere for meg å holde kontakt med jobb og følge med på det som skjer siden alt av møter går digitalt, jeg kan bare logge meg på hjemmefra de dagene jeg har overskudd til det. Pluss at nettverket mitt generelt har vært mer tilgjengelig for hjelp og støtte for meg enn de ville vært i en normalsituasjon, siden så mye er avlyst. Absolutt beste timing ever!

Dette! Jeg er delvis sykemeldt nå, og tenker at jeg ikke ville vært i nærheten av så oppdatert hvis alt hadde vært ved normalen. Nå kan jeg henge med på samlinger og avdelingsmøter, så det var i så måte helt strålende sykdomstiming.

Jeg har tenkt mye på denne tråden hver gang den har dukket opp i feeden min. Og selv om jeg har svart, så var det en ting som ikke kom med. Realiteten er hjemmekontor har ført til at jeg har kunnet stå i full jobb gjennom en ganske krevende periode. Nå er det uvisst om perioden hadde blitt like krevende hvis det ikke hadde vært for koronaen. Men når ting virkelig smalt, så har jeg hatt mulighet til å kunne levere 100 % på jobb, selv i det mest krevende periodene. Det hadde jeg neppe kunne gjort hvis jeg ikke hadde sittet på hjemmekontor.

Noe positivt for meg? Det første halvåret: Ja (først og fremst i form av mer og hyggelig familietid). Deretter: Nei.

Gaia skrev:

Realiteten er hjemmekontor har ført til at jeg har kunnet stå i full jobb gjennom en ganske krevende periode. Nå er det uvisst om perioden hadde blitt like krevende hvis det ikke hadde vært for koronaen.

Denne formuleringen gjelder meg også. Jeg hadde nok ganske sikkert vært sykemeldt en del i 2020 om det ikke var for hjemmekontor. Og så har jeg vel blitt mer oppmerksom på og takknemlig for "hverdagslige" ting som tidligere var en selvfølge. Viktigheten av å møte kollegaer hver dag. Å møte internasjonale kollegaer og jobbkontakter IRL. Treningssentre. For egen del er det treningssentrene jeg savner aller mest. (Men helt øverst på lista er at barna kan få gå på skolen fysisk igjen. )

Storm skrev:

Denne formuleringen gjelder meg også. Jeg hadde nok ganske sikkert vært sykemeldt en del i 2020 om det ikke var for hjemmekontor. Og så har jeg vel blitt mer oppmerksom på og takknemlig for "hverdagslige" ting som tidligere var en selvfølge. Viktigheten av å møte kollegaer hver dag. Å møte internasjonale kollegaer og jobbkontakter IRL. Treningssentre. For egen del er det treningssentrene jeg savner aller mest. (Men helt øverst på lista er at barna kan få gå på skolen fysisk igjen. )

Ja, herregud, å ha mulighet til å møte kolleger ansikt til ansikt hver arbeidsdag er noe av det jeg gleder meg aller mest til.

Og en normal skole for begge barna.